Mottaker: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tema: Arbeidsliv, Nærings- og innovasjonspolitikk
Høringen svarer på: Innovasjon i offentlig sektor
Dato for vårt høringssvar: 28. juni, 2019

Akademikernes innspill til stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor

Offentlige virksomheter må rekruttere kompetanse og bruke tillitsvalgte i innovasjonsprosesser. Dette vil gi en mer nyskapende sektor og bedre tjenester til innbyggere og næringsliv, sier leder i Akademikerne.. Gode offentlige innkjøp kan bidra til nyskaping i private virksomheter. Kompetanse og handlefrihet på arbeidsplassen er viktige elementer i en innovasjonsprosess, og forutsetninger for å skape en god innovasjonskultur.

Viser til tidligere innsendt innspill (datert 18.2.2019), Paul Chaffeys presentasjon for Akademikernes styre (27. mars 2019) og møtet mellom meldingssekretariatet og administrasjonen i flere av Akademikernes medlemsforeninger (27. mai). Vi vil med dette oversende vårt innspill til stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.

Stortingsmeldingen er per i dag tenkt organisert rundt fem temaer:

  • Rammebetingelser
  • Nasjonale initiativ
  • Samarbeid
  • Kompetanse og kultur, med vekt på kultur
  • Gevinstrealisering

Vårt innspill er særlig konsentrert rundt temaene rammebetingelser og kompetanse og kultur, men temaene griper noe i hverandre.

Rammebetingelser

En helt sentral rammebetingelse for å drive med innovasjon, er at det settes av nok økonomiske ressurser. I valget mellom en trygg og tradisjonell løsning, og en usikker, men innovativ løsning, blir det vanskeligere å velge den usikre løsningen, dersom det ikke finnes økonomisk handlingsrom. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som regjeringen har innført, medfører at alle offentlige virksomheter må kutte budsjettene med en flat prosentandel. Vi er positive til effektiviseringstiltak, men det er viktig at virkemidler virker etter hensikten. Vi har derfor ved flere anledninger spilt inn at reformen må evalueres. Vi mener dessuten at reformen bør evalueres opp mot et innovasjonsmål – ikke bare et avbyråkratiserings- og effektiviseringsmål, for å sikre oss at vi ikke får utilsiktede bivirkninger av tiltaket.

En annen viktig rammebetingelse for innovasjon er handlefrihet.. Underliggende etater og kommuner må få rom til å løse oppgavene på den måten de mener er hensiktsmessig, snarere enn å bli detaljstyrt fra et overordnet nivå. Det er viktig å se på hvordan målstyring og styringsdialogen fungerer i praksis, og gå igjennom hva de underliggende offentlige virksomhetene blir målt på.

Akademikerne vil understreke at virkemidler for å styrke innovasjon i offentlig sektor må legge til rette for gode rammevilkår for innovasjon snarere enn en pålagt oppgave som begrenser handlingsrommet til underliggende etater og kommunene. Innovasjon krever tid, forståelse og risikovilje.

Akademikerne mener at myndighetene gjør mye positivt knyttet til å forbedre rammebetingelsene for innovasjon. Et godt eksempel er virkemiddelet innovasjonskontrakter; en statlig tilskuddsordning som bidrar til risikoavlastning i prosjekter med stort innovasjonspotensial.

For at innovasjonskontrakter skal være et effektivt virkemiddel for gründerbedrifter, er det imidlertid viktig med en forutsigbar prosess med rimelige frister. Langvarige prosesser for å få forpliktende signatur fra en offentlig partner i et innovasjonsprosjekt kan få store økonomiske konsekvenser for små, sårbare aktører. Det er krevende for gründerbedrifter vente på en offentlig aktør hvor den økonomiske fullmakten til å signere avtalen ofte sitter langt unna fagmiljøet som har nytte av innovasjonen. Det bør derfor utredes hvordan større grad av forutsigbarhet kan sikres for alle parter i en slik avtale. Virkemiddelet ble utsatt for en realnedgang i budsjettet for 2019, så vi håper denne meldingen vil belyse verdien og nytten av virkemiddelet, med sikte på å få en økning på neste års budsjett.

Det offentlige anskaffelsesregelverket kan også skape gode rammebetingelser for innovasjon, dersom det brukes strategisk. Små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv, det er derfor er viktig at anskaffelsesregelverket er tilpasset disse virksomhetene – som i mange sammenhenger også bringer inn nye og innovative ideer. Akademikerne har oversendt innspill til arbeidet med SMB-strategi som Næringsdepartementet holder på med, og avgitt høringssvar til stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser. Tre av disse forslagene bidrar til å gi mindre bedrifter bedre markedsadgang til det offentlige markedet. Forslagene er å innføre en enkel kunngjøringsplikt på Doffin for anskaffelser under terskelverdi og over 100 000 kr, utforme kvalifikasjonskrav i anskaffelser slik at de ikke unødig utelukker gründere og nystartede bedrifter, og at oppdragsgiver skal ha plikt til å vurdere om kontrakter bør deles opp slik at små og mellomstore bedrifter kan delta i konkurransen. I tillegg mener vi at det bør stilles krav om IKT-sikkerhet i offentlige anskaffelser. Dette mener vi kan være en innovasjonsdriver.

Kompetanse og kultur

Kompetanse og kultur er svært viktige elementer i en innovasjonsprosess. Vi har oppfattet at stortingsmeldingen vil legge hovedvekten på kulturaspektet, fordi tilbakemeldingene som har kommet inn i innsiktsfasen indikerer at kultur står særlig sentralt for å få til mer innovasjon i sektoren. Det er vi enig i. Imidlertid mener vi at hovedutfordringen ikke er en manglende forståelse av viktigheten av innovasjonskultur, men snarere hvordan man skal skape en innovasjonskultur. Vi håper stortingsmeldingen vil gå grundig inn på dette, og bidrar med konkrete handlingspunkter. Akademikerne mener at sentrale forutsetninger for å endre kulturen i stor grad handler om økonomiske rammebetingelser, ref. over, men kompetanse står også sentralt.

Som også stortingsmeldingen om innovative offentlige anskaffelser belyste, er det viktig med kompetanseheving blant innkjøpere i offentlig sektor. Blant annet er det en utfordring at anskaffelser fokuserer for mye på konkrete og gjerne spesifikke tekniske løsninger framfor å beskrive problemene som skal løses. Da blir det lite handlingsrom for tilbydere å foreslå nye måter å løse utfordringene på. Det er viktig at innkjøpsmiljøene blir dyktigere til å beskrive funksjon/problem snarere enn teknisk løsning.

Akademikerne mener at det offentlige i større grad må utnytte muligheten for samarbeid med innovative gründerbedrifter. Det må etableres en kultur for samarbeid og bygges opp kompetanse om mulighetene. Vi mener at deler av offentlig sektor, særlig kommunesektoren, i liten grad kjenner til mulighetene virkemiddelapparatet allerede gir når det gjelder samarbeidsprosjekter med private og innovative virksomheter, og at økt kompetanse ville gitt bidratt til flere innovative samarbeid.

I vårt høringsinnspill til stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser peker vi på en tredje sentral utfordring når det gjelder kultur for innovasjon, og det er at det er behov for et bedre samspill mellom ansatte som har innkjøp som sin hovedoppgave (dermed ofte kompetanse på det juridiske og praktiske), og fagpersonene, som skal nyttiggjøre seg innkjøpene (og har kunnskap om behov og mer faglige forhold). Det var anskaffelsesmeldingen lite konkret på, og vi håper derfor at den kommende meldingen blir tydeligere. I alle innovasjonsprosesser, ikke bare anskaffelsesprosesser, er det svært viktig at fagpersonene, som sitter nærmest utfordringene, er med på diskusjonen for å tydeliggjøre hva slags utfordringer som må løses, og prioriteringen av disse. Det er også viktig med økt fagkunnskap inn i ledelsen, slik at også ledelsen har mer forståelse for utfordringer som må løses.

Akademikerne mener at de tillitsvalgte har enn viktig rolle i å skape en innovasjonskultur på den enkelte arbeidsplass, og for å lykkes med medarbeiderdrevet innovasjon. De tillitsvalgte kan fungere som et koblingspunkt mellom medarbeiderne og ledelsen, både som kanal for spredning av informasjon og som formidler av synspunkter og ideer fra medarbeidere. Den tillitsvalgte kan også være en viktig faktor for å opparbeide tillit mellom ledelse og medarbeidere, og kan bidra til at endringer gjennomføres på en redelig og rettferdig måte (IRIS og NTNU mfl. Håndbok i medarbeiderdrevet innovasjon).

For å nyttiggjøre seg ressursen de tillitsvalgte representerer, er det viktig at innovasjon også er et tema som tas opp i den lokale partsdialogen. Akademikernes tillitsvalgtsundersøkelse (2018) viser at dette i svært liten grad et tema som tas opp. Kun ca. 35 prosent av de tillitsvalgte opplyser at innovasjon er et tema som som oftest tas opp eller av og til tas opp. Kun tre prosent opplyser at det er et tema som som oftest tas opp.

Et godt eksempel på en arbeidsplass som belyser verdien av tillitsvalgte, er NAV. NAV er langt fremme i digitalisering av offentlig virksomhet. I 2017 vant NAV digitaliseringsprisen, for digitalisering av sykefraværsoppfølgingen. NAV har fått pris for beste kundeservice i sosiale medier og IT sjefen i NAV ble kåret til årets digitale leder i 2017. Nylig fikk NAV digitaliseringsprisen for 2019 for foreldrepengeprosjektet. Ifølge «NAV i tall og fakta for 2018», forvalter NAV en tredjedel av statsbudsjettet og har 2,8 millioner brukere. NAV forvalter i dag 60 ulike ytelser og har det mest besøkte offentlige nettstedet. NAV digitaliserer og automatiserer sentrale velferdsordninger for å forenkle personbrukerne, samarbeidspartneres og arbeidsgiveres hverdag. Endringene i NAV handler overordnet om å flytte ressurser nærmere brukeren. Endringene er gjennomgripende og handler både om digital innovasjon og organisasjonsendringer.

Ifølge tillitsvalgte, er direktøren i NAV opptatt av medbestemmelse, og ser de tillitsvalgte og medarbeiderne som sin viktigste ressurs i den videre utviklingen av NAV. De sentrale tillitsvalgte inviteres til å delta i alle de store utviklingsprosessene, også når de store spørsmålene om retningsvalg/dreining for virksomheten diskuteres. Utvalg er partssammensatt for å sikre god forankring i hele organisasjonen og få budskapet ut til medlemmene. Til sammen 4,5 årsverk går til frikjøp av Akademikertillitsvalgte i NAV. Flere tillitsvalgte har delvis frikjøp og kan gå inn i prosjektene med aktuell og oppdatert fagkompetanse.

For å utnytte det lokale partssamarbeidet er det også viktig at innovasjon og innovasjonsprosesser er konsepter som de tillitsvalgte og ledelsen har kunnskap om, og dette må både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene ta ansvar for.

Akademikerne vil også trekke frem behovet for å inkludere kompetanseutvikling i virkemidler og tiltak ment for å styrke innovasjon. Under gjennomførelsen av innovasjonsprosjekter vil det ofte avdekkes viktige kompetansebehov som svekker muligheten til å innovere. Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning har i sin rapport (NOU 2019:12 kapittel s. 161) påpekt at det ikke er mulig å søke om midler til kompetanseutvikling gjennom Forskningsrådets innovasjonsprogrammer og foreslår derfor opprettelsen av et «Innovasjonsdrevet kompetanseprosjekt». Dette innebærer at innovasjonsprogrammer også kan ha mulighet til å innvilge støtte til relevant kompetanseutvikling. Der det er hensiktsmessig bør tiltak for å styrke innovasjon i offentlig sektor også innebære muligheten for nødvendige kompetanseutviklingstiltak.

Meldingen må også omfatte helsesektoren

Avslutningsvis vil vi understreke at det er viktig at stortingsmeldingen omfatter hele offentlig sektor. Helsesektoren er en stor og viktig del av offentlig sektor, med et enormt innovasjonspotensial. Å få til et tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor i helsenæringen, vil kunne bidra til å skape nye, framtidige løsninger som kan heve kvaliteten på tjenestene som tilbys, og vil også vil bidra til å utvikle en helseindustri. I helsesektoren er det imidlertid mange barrierer som det er nødvendig å kjenne til for å skape endring. Vi vet for eksempel at arbeidshverdagen er preget av utdaterte teknologiske hjelpemidler som fax og personsøkere og gammelt medisinteknisk utstyr. Under disse forholdene har ikke de ansatte forutsetninger for å sette seg inn i og ta i bruk nye arbeidsmetoder.

En annen problemstilling som har kommet opp, er knyttet til spredning av eksisterende løsninger. E-resept er en nasjonal satsing på elektronisk samhandling i helsetjenesten – men foreløpig en løsning som ikke tannlegene får tatt i bruk. Hva er årsakene som ligger til grunn for dette? Ved å gå inn i ulike case kan meldingen lettere konkretisere barrierer mot innovasjon og tiltak for å fremme nyskaping og omstilling.

Med vennlig hilsen,
Akademikerne

Olav Ulleren

Generalsekretær