Koronapandemien har gitt store samfunnsmessige omkostninger, og utdannings-, forsknings- og kompetansepolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi bruker budsjettet for 2022 konstruktivt i omstillingen til en kunnskapsbasert og grønn økonomi.

Studenter må få mulighet til å studere på heltid

Programkategori 07.80, kap. 2410 postene 50–90, kap. 5310 og kap. 5617

Akademikerne mener at studenter må ha muligheten til å studere på heltid. Studiestøtten er i dag på 126 357 kroner i året, og den avtroppende regjeringen foreslo ingen endringer i støtten utover prisjustering for 2022. Med høye bokostnader, særlig i de store byene, må et flertall av studentene jobber ved siden av studiene. Mange melder at dette går ut over progresjonen i studiene. Særlig går dette utover studenter med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Akademikerne mener at alle må ha like muligheter til høyere utdanning, uavhengig av foreldres økonomi.

• Akademikerne ber Stortinget heve studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

For 2021/22 tilsvarer det om lag 160 000 kroner per fulltidsstudent. Ifølge Kunnskapsdepartementet er helårseffekten av en slik økning 1,87 mrd. kroner [1] (noe mer etter G-justeringen i 1. mai).

Forskning og utvikling - forutsetning for nye grønne næringer

Programkategori 07.60, kap. 285, kap. 287, post 57, programkategori 17.20, kap. 920, programkategori 12.10, kap. 1410, programkategori 15.20, kap. 1137

Norge står overfor store omstillings- og innovasjonsutfordringer, og løsningene krever ny kunnskap. Den må utvikles i et forskningssamarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer.

Selv om næringslivets forskningsinnsats har økt de senere årene, er vi langt fra målet om at tre prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling. For å nå dette målet mener Akademikerne at den offentlige FoU-innsatsen bør økes til 1,25 prosent av BNP, samtidig som det må gjøres tydelige grep for å heve næringslivets forskningsinnsats.

• Stortinget bes trappe opp den offentlige FoU-innsatsen, slik at den utgjør minst 1,25 prosent av BNP.

Instituttsektoren er et viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning. Det er bra at grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene økes, men det må på plass en opptrappingsplan for å styrke basisfinansieringen opp til 25 prosent. Lav basisfinansiering er et hinder for langsiktig kompetansebygging, faglig utvikling og til å delta på like vilkår internasjonalt. Deltagelse i Horisont Europa er avgjørende for at norske forskningsmiljø og bedrifter kan samarbeide med de beste i Europa.

• Akademikerne etterlyser en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering av instituttsektoren. Basisfinansieringen bør utgjøre 25 prosent.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å utløse private investeringer i forskning og utvikling og bidrar til nyskaping, verdiskaping og bærekraft. Mange søkere forsøker gjennom IPN å gjennomføre sitt første FOU-prosjekt. Forskningsrådet mottok i 2021 søknader for 4,9 milliarder kroner, men har kun 1,3 milliarder å investere for.

Tilstrømningen til IPN viser at næringslivet nå ser mulighet og verdi av FoU og kontakt med forskningsmiljøer. Det er mange søkere fra prosess- og vareproduserende industri, helse, IKT, energi og materialer, og nå melder også tjenesteområder seg på.

• Akademikerne ber Stortinget fremme FoU-innsatsen i næringslivet som gir innovasjon og bærekraftig verdiskapning, og øke bevilgningen til IPN med minimum 300 millioner kroner.

Satsingen Grønn plattform retter seg mot konsortier av bedrifter og forskningsmiljøer som går sammen om forskning og teknologiutvikling der ferdige løsninger i markedet er målet. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

Stortinget bevilget 1 milliard kroner i 2020 fordelt på tre år fra 2020 til 2022. I RNB 2021 ble Grønn plattform styrket med 125 millioner kroner, medregnet 25 millioner kroner til sirkulær økonomi.

Midlene ble i september tildelt 10-12 prosjekter. 44 prosjektsøknader ble sendt inn, der det til sammen ble søkt om 4,2 milliarder kroner. Søknadene har høy kvalitet.

I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen å videreføre Grønn plattform og setter av 252,7 millioner kroner for 2022 til en ny utlysningsrunde. Med bakgrunn i den store søkningen mener Akademikerne at det er behov for å styrke ordningen ytterligere.

• Akademikerne ber Stortinget videreføre og styrke satsingen på Grønn plattform med ytterligere 200 millioner kroner, slik at den totale rammen for ny utlysningsrunde i 2022 blir 450 millioner.

Universitets- og høyskolesektoren må prioriteres

Programkategori 07.60, kap. 260

Regjeringen har siden 2015 kuttet til sammen 1,5 milliarder kroner som en del av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i universitets- og høyskolesektoren. Samtidig har sektoren fått nye oppgaver og krav, blant annet til økt arbeidslivsrelevans, utvikling av etter- og videreutdanningstilbud til arbeidslivet, mer fleksibel og desentralisert undervisning og digitalisering av undervisning. Dette må følges opp med ressurser.

Mange av våre medlemmer melder nå om svært stort arbeidspress med flere administrative oppgaver og mindre tid til forskning og undervisning. Nye oppgaver må følges opp med finansiering slik at kvaliteten på forskningen og undervisningen ivaretas.

• Stortinget må øke bevilgningen til universitets- og høyskolesektoren.
• Stortinget må skjerme universitets- og høyskolesektoren for ABE-kutt i 2022.

Studieplasser må bli permanente

Programkategori 07.60, kap. 260

Rekordmange unge voksne søkte utdanning våren 2021, men ved høstens opptak sto hele 16 500 kvalifiserte søkere uten studieplass. Nå må studieplassene som kom i 2020 og 2021 gjøres permanente. Kapasiteten på studier som teknologi‑, medisin- og psykologutdanningene må økes.

• Stortinget må sørge for at studieplassene gjøres permanente.

Behov for fortsatt satsing på livslang læring

Programkategori 07.50, kap. 257, programkategori 07.60, kap. 272

Tilskuddsordninger har vært hovedsporet i Kompetansereformen. Akademikerne har støttet etableringen av tilskuddsordningene, men understreket behovet for en langsiktig strategi for etter- og videreutdanning som inkluderer stabil langsiktig finansiering som gir rom for planlegging og utvikling for UH. Vi forventer at ekspertgruppen som skal gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler finner gode løsninger for dette. Solberg-regjeringen vedtok endringer i egenbetalingsforskriften. Vi mener at dette var forhastet og at denne forskriften må vurderes som en del av helheten i finansieringssystemet.

• Stortinget bes utsette endringene i egenbetalingsforskriften og sørge for at dette blir en del av et revidert mandat til utvalget som skal gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler.

Lærernes kompetanse er avgjørende for god kvalitet i skolen. Videreutdanningssatsingen Kompetanse for kvalitet treffer i liten grad lektorer i videregående skole. Med fagfornyelsen og Fullføringsreformen er det viktig å satse på videreutdanning, også for lektorer. Det bør etableres en særskilt satsing på kompetanseutvikling for lærere i videregående, enten som et eget program eller innenfor rammene av Kompetanse for kvalitet.

I den nye regjeringsplattformen står det at regjeringen vil fjerne «avskiltinga» av lærere utdannet før 2014. Akademikerne er bekymret for hva dette gjør med insentivene for lærere til å ta videreutdanning og for skoleeier til å gi mulighet til videreutdanning. På sikt kan dette føre til at færre lærere tar videreutdanning.

• Stortinget må be regjeringen etablere en egen satsing for kompetanseutvikling for lektorer i videregående opplæring.

[1] https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2021/statsbudsjettet-2021-svar-pa-budsjettsporsmal/id2765700/?sort=numberdescend&term=heve%20studiest%C3%B8tten&page=117&expand=2771796