Vårt høringsinnspill må forstås i lys av at vi venter på tilleggsproposisjonen, og Hurdalsplattformen har gitt en del signaler om hva som kan ventes. Først og fremst vil vi derfor påpeke at vi håper at budsjettet som endelig vedtas, ikke går langt over nåværende forslag i totale utgifter. Av forrige regjering legges det opp til å bruke vesentlig mindre oljekroner 2022, sammenliknet med de to siste koronaårene, men likevel rundt 70 mrd. mer enn i 2019. Vi mener at budsjettet kan være enda mindre ekspansivt i lys av de positive utsiktene i norsk økonomi. Vi mener imidlertid at det er behov for omprioriteringer.

Kunnskap og forskning

Utdannings-, forsknings- og kompetansepolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi bruker budsjettet for 2022 konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi. Når regjeringen nå skal foreslå omprioriteringer mener vi at tiltak på KDs områder må forsterkes, og vi håper at resten av Stortinget slutter opp om en slik omprioritering.

Akademikerne mener at en økning på KDs budsjett må prioriteres til økt studiestøtte og økning i offentlig finansiert forskningsinnsats, for å stimulere til mer næringsrettet forskning og for å sikre en økning i bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren.

Arbeidsliv

Vi mener også det er nødvendig å prioritere mer midler til arbeids- og sosialdepartementets område, selv om arbeidsmarkedet går relativt godt. Først og fremst er det behov for mer midler til arbeidsmarkedstiltak, ikke en reduksjon som foreslått i budsjettet. Vi mener at den avgåtte regjeringens forslag om harmonisering av tiltakspenger til laveste dagpengesats ikke er tilstrekkelig vurdert. Heltidsstudenter og næringsdrivende er eksempler på grupper som ikke har mulighet til å opptjene dagpengerettigheter, men det er ikke dermed urimelig at de kan motta en ytelse tilsvarende dagens tiltakspenger. Forslaget fra Solberg-regjeringen innebærer at en betydelig kostnad overlates til kommunene gjennom økt sosialstønad, uten at dette fullt ut kompenseres.

Distrikts- og regionalpolitikk – kompetanse i kommunene

En utfordring for mange - spesielt små kommuner i distriktene - er tilgang på kompetanse. Mange strever med å få tak i lærere, jurister, ingeniører, leger og psykologer. Andre mangler kompetanse på anskaffelser og arealplanlegging. Hurdalsplattformen sier at kommunene skal være pådrivere på klimaområdet, sikre folk og infrastruktur mot mer flom og skred og legge til rette for næringslivet. Skal kommunene lykkes må de tiltrekke seg kompetanse og ekspertise. Samtidig er det en utfordring at akademikere opplever det å jobbe i små kommuner som lite attraktivt, og en av grunnene til dette er manglende fagmiljøer. KS og Akademikerne har foreslått for regjeringspartiene at det etableres et program - en satsing som har til formål å styrke kommunene som attraktive arbeidssteder som tilbyr gode og utviklende fagmiljøer og tiltrekker seg kompetansen de trenger. Dette er viktig for å nå distrikts- og regionalpolitikkens mål om «Styrket utviklingskapasitet og velfungerende tjenestetilbud i distriktene». En slik satsing bør fremme forsøk med samarbeidsformer for å utvikle modeller for gode og attraktive fagmiljø i kommunal sektor.

Skatte- og avgiftsopplegget

Avslutningsvis ønsker vi å si noen om skatte- og avgiftsopplegget. Vi støtter endringene som er foreslått i opsjonsbeskatningssystemet. Vi mener dette er gode grep for at ordningen også skal treffe vekstbedrifter. Vi støtter ikke forslaget om jobbfradrag for unge. Vi har pekt på at dette er en lite treffsikker ordning med store provenykonsekvenser, og som derfor må avvente mer utredning før det evt. iverksettes. Sist men ikke minst etterlyser vi at pensjonssparerettighetene blir likeverdige for selvstendig næringsdrivende/frilansere og ansatte. Vi etterlyser likeverdige muligheter for pensjonssparing uavhengig tilknytningsform til arbeidslivet. I dag har selvstendige og frilansere dårligere pensjonssparebetingelser dersom de velger en pensjonsordning gjennom virksomheten sin enn andre, uten at dette har noen god begrunnelse. Dette må det gjøres noe med.