Akademikerne mener det er viktig å ha et langsiktig perspektiv og investere i det vi vet gir høy fremtidig avkastning. Forskning og utdanning bidrar sterkt til å sikre vår velferd og fremtidig verdiskaping. Forskning, utvikling og innovasjon (FOUI) er avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt over tid, og for at vi skal nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss. Til tross for at vi står i en krevende budsjettsituasjon må vi derfor fortsette å investere i forskning og utvikling for å sikre verdiskapingen, og investere i vårt fremste konkurransefortrinn, nemlig kompetente arbeidstakere.

Akademikerne har følgende kommentarer til budsjettet:

Forskningsbevilgninger

Programkategori 07.80, kap. 285, programkategori 17.20, kap. 920, post 50

Regjeringen kutter forskningsbevilgningene med 476 millioner kroner. Det bekymrer.

Deler av kuttet gjelder Grønn plattform. Det er stor interesse for Grønn plattform i næringslivet, og en reduksjon betyr tapte muligheter for å sette fart i den grønne omstillingen. Regjeringen foreslår å sette av 600 mill. kroner til nye Grønn plattform-prosjekter i perioden 2023–2025. Til sammenligning ble det bevilget 1 mrd. kroner over årene 2020–2022, og i revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget ytterligere 125 mill. kroner. Dette utgjør en nivåforskjell på en halv milliard på tre år.

Akademikerne er tilfreds med at regjeringen foreslår at Forskningsrådet skal få fullmakter til å disponere mellom poster, slik at Forskningsrådet kan bringe budsjettene i balanse. Men, det burde ha kommet en ekstrabevilgning til Forskningsrådet for å dekke tidligere kutt og omprioriteringer, slik at Forskningsrådet fortsatt kan oppretthold sin aktivitet, blant annet på FRIPRO som er helt sentral for grunnforskningen. FRIPRO finansierer grunnleggende, fri forskning. Prosjektideene kommer fra forskerne selv. Dette er forskningen som senere innovasjoner i tjenester og produkter bygger på.

Akademikerne er videre bekymret for at lavere bevilgninger til Forskningsrådet betyr at det må kuttes i treffsikre tiltak som Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), som utløser private investeringer i forskning og utvikling og bidrar til nyskaping, verdiskaping og bærekraft.

• Akademikerne mener forslaget til kutt i bevilgningen til forskning og innovasjon må reverseres, og bevilgningene til Forskningsrådet økes.

Reverser forslag om studieavgift for utenlandske studenter

Programkategori 07.60, kap. 260

Å innføre skolepenger er brudd med gratisprinsippet – et grunnleggende prinsipp i utdanningssystemet i Norge. Gratis utdanning er et av de største konkurransefortrinnene Norge har i den internasjonale kompetansekampen, og det vitner om manglende internasjonal solidaritet og samfunnsansvar å innføre skolepenger for utenlandske studenter utenfor EØS og Sveits. Det vil blant annet ramme NTNU som har gitt 450 studenter fra 53 av verdens fattigste land mastergrad i Vannkraft. Norge er ledende innenfor teknologi, vassdragsmiljø og bærekraft relatert til vannkraft. NTNU er det eneste universitetet som tilbyr denne utdanninga. Utdanningen er ikke bare viktig for studentene og landet de kommer fra, men også for oss og klimaet vi skal ta vare på.

• Akademikerne mener forslaget om studieavgift for utenlandske studenter må reverseres

Reverser forslag om redusert stipendandel for norske studenter i utlandet

Programkategori 07.80, kap. 2410

Akademikerne mener det er uheldig å redusere stipendandelen for norske studenter i utlandet. Kun de mest ressurssterke studentene vil ha mulighet til å studere i utlandet. Forslaget vil også kunne ha betydning for tilgangen på kompetanse i Norge, da eksempelvis nesten halvparten av norske medisinstudenter studerer i utlandet.

• Akademikerne ber Stortinget reversere forslaget om redusert stipendandel for norske studenter i utlandet.

Studiestøtten må heves

Programkategori 07.80, kap. 2410

Regjeringen legger ikke opp til å øke studiestøtten, men øker bevilgningene med 85,3 millioner kroner i 2023 for å treffe bedre på prisveksten.

Akademikerne mener studiestøtten må heves og knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden. På sikt må studiestøtten opp til minst 1,5 ganger grunnbeløpet. Det tilsvarer i 2022 kr 167 215, mens den til sammenligning i år ligger på kr 128 887.

Når studiestøtten ikke strekker til risikerer vi at de sosiale ulikhetene i samfunnet øker, at vi går glipp av talenter og at vi på sikt taper konkurransekraft. Alle skal ha lik mulighet til utdanning.

• Akademikerne mener studiestøtten må heves og knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden. På sikt må studiestøtten opp til minst 1,5 ganger grunnbeløpet.
• Reverser forslag om kutt i studentvelferd

Programkategori 07.60, kap. 270, post 74

Regjeringen foreslår å kutte i tilskudd til velferdstiltak til studentsamskipnadene med 31 mill. kroner. Samskipnadene driver viktige studentvelferdstjenester, og under korona-pandemien var velferdstiltak for studentene ekstra viktig, hvor det ble tilbudt sosiale sammenkomster, psykisk helsehjelp og tilbud om samtaler. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT-undersøkelsen) fra 2022 viser at flere studenter enn før opplever å ha dårlig livskvalitet, og 35 % av norske studenter opplever alvorlige psykiske plager. At regjeringen da kutter i lavterskeltilbud og psykisk helsehjelp direkte rettet mot studentene mener vi er uholdbart.

• Akademikerne ber Stortinget reversere forslaget om kutt i studentvelferd.

Behov for opptrappingsplan for instituttsektoren

Programkategori 07.60, kap. 287, post 57, programkategori 17.20, kap. 920, post 50, programkategori 12.10, kap. 1410, programkategori 15.20, kap. 1137

Instituttsektoren er et viktig bindeledd mellom næringsliv, samfunnsliv og forskning. Akademikerne er fornøyd med at regjeringen sikrer bevilgningen til RETUR-EU ordningen. Suksessen i EU er svært viktig for norsk forskning framover. Vi er også fornøyde med at grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene økes med 10 mill. kroner, men det må på plass en opptrappingsplan for å styrke basisfinansieringen opp til 25 prosent i sektoren. Lav basisfinansiering er et hinder for langsiktig kompetansebygging og faglig utvikling.

Akademikerne etterlyser en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering av instituttsektoren. Basisfinansieringen bør utgjøre 25 prosent.