Akademikerne er opptatt av at innbyggere skal sikres gode og likeverdige, lovpålagte tjenester i alle landets kommuner. Gode offentlige tjenester - blant annet helsetjenester - er viktig for velferd, for bosetting og for å tiltrekke seg kompetansearbeidskraft.

Det er en trend nå som tidligere, at unge flytter til byen for å ta utdanning. Høyt utdannet arbeidskraft søker gode og utviklende fagmiljøer når de velger bo- og arbeidssted. Mange unge vender ikke tilbake til hjemkommunen, men søker de store arbeidsmarkedene når de etablerer seg. Mange kommuner opplever som en konsekvens utfordringer med å tiltrekke seg kompetansearbeidskraften de trenger for å løse sine oppgaver, både lovpålagte og andre oppgaver.

Legg til rette for samarbeid og styrk kompetansen

(Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner) Frie inntekter gir kommunene handlingsrom til å tiltrekke seg kompetanse og skape fagmiljøene de trenger til å løse viktige oppgaver for innbyggere og næringsliv. Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2,6 mrd kroner. Gitt behovet for et stramt budsjett er vi tilfreds med rammen. Det må imidlertid omprioriteres. Som KS arbeidsgivermonitor viser, strever menge kommuner med å rekruttere og holde på høy kompetanse. Teknas notat påpeker mangelen på teknisk kompetanse. Legeforeningen skriver i sitt notat har ikke kommunene i tilstrekkelig grad har fått bygget opp et godt nok tilbud til de pasientene de har ansvaret for etter samhandlingsreformen. Akademikerne mener

• Kommunene må ha handlingsrom til å rekruttere og holde på høy kompetanse. Det er viktig at veksten i frie midler støttes av Stortinget.
• Skal helsetjenesten i kommunene være i stand til å gjennomføre oppgavene må ressursene følge med. Kommunene må også gis tilstrekkelig økonomiske rammer til å prioritere legevakt.

(kap. 553, post 66 Bygdevekstavtaler) Regjeringen vil øke bevilgninger til bygdevekstavtaler fra 10 til 15 millioner. Ordningen retter seg mot kommuner i sentralitetsområdene 5 og 6 og skal bidra til bosetting, tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse, og framtidsretta næringsutvikling i distriktene. Vi er positive til at regjeringen utvider ordningen og vil evaluere denne. Det er viktig at avtalene bidrar til at kommuner og lokalt næringsliv tiltrekker seg kompetansearbeidskraft og oppnår bærekraft på sikt uten tilskudd.

Det er imidlertid langt flere kommuner enn de minst sentrale distriktskommunene som strever med tilgang til kompetansearbeidskraft. Akademikerne har tatt til orde for et mer strategisk og fast samarbeid mellom kommuner i samme arbeidsmarked for å oppnå større fagmiljøer, styrke rekruttering og bedre tilbudet til innbyggerne (jfr forslag fra Normann-utvalget), og foreslått en satsing på dette i statsbudsjettet for 2023. Demografiutfordringer og forventet strammere budsjetter i årene som kommer understreker behovet for tettere samarbeid om oppgaveløsning. Akademikerne foreslår at

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for strategisk, fast samarbeid mellom kommuner i samme arbeidsmarked for å styrke fagmiljø og oppgaveløsning i kommunene, og at tiltak som bidrar til dette, legges frem i den varslede distriktsmeldingen.

Bedre rettssikkerheten i kommunene

I forslaget til statsbudsjett for 2023 tar regjeringen til orde for mere midler til barnevernet. Det er bra. Utfordringer i barnevernet løses ikke med midler alene. Få kommuner har juridisk kompetanse på barnevern og områder som helse, omsorg, sosial, skole og oppvekst. Disse fagområdene berører de aller fleste innbyggerne én eller flere ganger i livet.

Juristforbundets kommuneundersøkelse (Rambøll 2020) viser at hele 45 prosent av norske kommuner mangler juridisk kompetanse/ansatte jurister. Størst er mangelen i kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere.

Akademikerne mener det er en forutsetning for dagens og fremtidens generalistkommuner at de har juridisk kompetanse i eget hus eller som del av samarbeid for å sikre profesjonell løpende saksbehandling og tilfredsstille lovkrav og pålegg i den daglige driften. Akademikerne ber

• Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør være et lovkrav om juridisk kompetanse i kommunene.

Ivareta grønn næringsutvikling, sats på klyngene

(Kap 553, post 74) Regjeringen foreslår et kutt i klyngeprogrammet på seks millioner kroner. Akademikerne mener som Tekna, at kuttene for inneværende år og neste år svekker mulighetene til å skape grønn verdiskaping, arbeidsplasser og eksport. Akademikerne ber Stortinget

• å ikke kutte i bevilgningen til klyngeprogrammet i neste års budsjett

Tillitsreformen krever involvering av partene

I budsjettet svarer regjeringen på anmodningsvedtak om å igangsette frikommune-forsøk (vedtak 792), etter inspirasjon fra Danmark. Det vises til at KS som interesseorganisasjon på arbeidsgiversiden vil inviteres til et samarbeid om oppfølging av eventuelle forsøkskommuner. Involvering og medvirkning fra de ansatte som sitter på fagkompetansen vil være nødvendig for å nå målet med en slik reform - bedre tjenester. Akademikerne ber Stortinget understreke at

• dialogen og gjennomføringen av eventuelle frikommune-prosjekter må foregå i tett dialog med alle parter på arbeidstakersiden både på sentralt nivå og ikke minst lokalt nivå. Vellykkede prosjekter avhenger av tett involvering av også arbeidstakerne og deres representanter

Partene i arbeidslivet må ha forhandlingsrom

Vi viser til Stortingets anmodningsvedtak knyttet til lederlønninger i staten, lønnsutvalg og like hovedtariffavtaler:

Vi viser til Stortingets anmodningsvedtak knyttet til lederlønninger i staten (vedtak 413), lønnsutvalg for lønnssystemet i staten (vedtak 817) og like hovedtariffavtaler (vedtak 818):

Disse temaene ligger innenfor partssamarbeidet i statlig sektor. Dette er temaer partene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden eier, og vi er fornøyde med at Regjeringen synliggjør dette i budsjettet.

Partene må i fellesskap, og gjennom dialog og forhandlinger, løse nevnte problemstillinger. Det er viktig for Akademikerne at Stortinget ikke blander seg inn i partenes forhandlingsrom.

Anmodningsvedtak 413, 817 og 818 må derfor gjennomføres innenfor rammene av partssamarbeidet i staten, mellom hovedsammenslutningene og staten som arbeidsgiverpart.