Mottaker: Næringskomiteen
Tema: Statsbudsjettet ,
Dato for vårt høringssvar: 25. oktober, 2021

Akademikernes innspill til Statsbudsjettet 2022: Næringskomiteen

Koronapandemien har gitt store samfunnsmessige omkostninger, og næringspolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi i budsjettet for 2022 håndterer både de akutte utfordringene for arbeidstakere og næringslivet, men også at vi bruker krisen konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi

Koronapandemien har gitt store samfunnsmessige omkostninger, og næringspolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi i budsjettet for 2022 håndterer både de akutte utfordringene for arbeidstakere og næringslivet, men også at vi bruker krisen konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi.

Akademikerne mener at følgende må prioriteres:

  • Bedre vilkår for gründere
  • Krafttak for den næringsrettede forskningen og forskningsinstituttene
  • En tydeligere satsing på klimavennlig teknologi og innovasjon

1. Vi må satse mer på gründere

Programkategori 17.20, kap. 2421 og kap. 2426

Gründere er et sentralt bidrag i omstillingen av Norge. Nye og innovative virksomheter skaper vekst og arbeidsplasser. Høyt utdannede er overrepresenterte blant grundere og har en høyere verdiskaping per sysselsatt enn andre entreprenører. For å lykkes med omstillingen er det viktigere enn noen gang at virkemiddelapparatet er innrettet slik at det hjelper fram både oppstartsbedrifter og vekstbedrifter.

Akademikerne er bekymret for innretningen og kuttene på budsjettet til Innovasjon Norge, og hvordan det slår ut i arbeidet med å hjelpe fram gründere og vekstbedrifter. I tillegg til støtte gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, er det også andre grep som er viktige for å understøtte gründervirksomhet, og som vi ber om at Stortinget vurderer. Disse tiltakene er også spilt inn til finanskomitéen og arbeids- og sosialkomiteen, med utdypende begrunnelser.

  • For det første er det viktig at den foreslåtte opsjonsskatteordningen får tilstrekkelig finansiering. Det er viktig at oppstart- og vekstselskap omsider får en opsjonsskatteordning som gjør det mulig for dem å tiltrekke seg og beholde nøkkelkompetanse.
  • I tillegg er det viktig med likestilling av regelverk for de som ønsker å jobbe selvstendig og de som er ansatt. Det er eksempelvis ubegrunnede forskjeller i mulighetene til pensjonssparing mellom ulike tilknytningsformer. Selvstendig næringsdrivende som har inntekt over 7,1 G har i dag ikke de samme skatteinsentivene som arbeidstakere med inntekt over 7,1 G.
  • Akademikerne etterlyser videre en ordning der muligheten for å kreve minstefradrag er et alternativ til å kreve fradrag for faktiske kostnader for enkeltpersonforetak.
  • Sist, men ikke minst mener Akademikerne at muligheten for å starte opp egen virksomhet mens man mottar dagpenger blir utvidet fra 12 til 24 måneder. 12 måneder er kort tid på å få en lønnsom bedrift på beina.

2. Forsterk den næringsrettede forskningen og forskningsinstituttene

Programkategori 07.60, kap. 287, post 57, programkategori 17.20, kap. 920, post 50, programkategori 12.10, kap. 1410, programkategori 15.20, kap. 1137

Norge står overfor store omstillings- og innovasjonsutfordringer, og løsningene krever ny kunnskap. Den må utvikles i et forskningssamarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer.

Selv om næringslivets forskningsinnsats har økt de senere årene, er vi langt fra målet om at tre prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling. For å nå dette målet mener Akademikerne at den offentlige FoU-innsatsen bør økes til 1,25 pst. av BNP, samtidig som det må gjøres tydelige grep for å heve næringslivets forskningsinnsats.

Instituttsektoren er et viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning. Det er bra at grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene økes, men det må på plass en opptrappingsplan for å styrke basisfinansieringen opp til 25 prosent i sektoren. Lav basisfinansiering er et hinder for langsiktig kompetansebygging, faglig utvikling og deltakelse på like vilkår internasjonalt. Deltagelse i Horisont Europa er avgjørende for at norske forskningsmiljø og bedrifter kan samarbeide med de beste i Europa.

  • Akademikerne etterlyser en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering av instituttsektoren. Basisfinansieringen bør utgjøre 25 prosent.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å utløse private investeringer i forskning og utvikling og bidrar til nyskaping, verdiskaping og bærekraft. Interessen er stor. Mange søkere forsøker gjennom IPN å gjennomføre sitt første FOU-prosjekt. Forskningsrådet har i år mottatt søknader for 4,9 milliarder kroner, men har kun 1,3 milliarder å investere for hele 2021. Dette betyr at mange gode prosjekter i næringslivet blir avvist.

Det mener vi er svært uheldig. Lav FOU-andel i norsk næringsliv sammenliknet med andre vestlige land tilskrives gjerne norsk næringsstruktur og mange SMB-er. Tilstrømningen til IPN viser at næringslivet nå ser mulighet og verdi av FOU og kontakt med forskningsmiljøer. Det er mange søkere fra prosess- og vareproduserende industri, helse, IKT, energi og materialer, og nå melder også tjenesteområder seg på. Trangt nåløye betyr tapte muligheter for rask omstilling til lavutslippssamfunnet, og det kan kjøle interessen for ny FOU.

  • Akademikerne ber Stortinget fremme FoU-innsatsen i næringslivet som gir innovasjon og bærekraftig verdiskapning, og øke bevilgningen til IPN med minimum 300 millioner kroner.

3. Staten må investere i klimavennlig teknologi og innovasjon

Programkategori 17.20, kap. 920, post 50, kap. 928, post 21, programkategori 17.40, kap. 950, post 52, Programkategori 17.10, kap. 905, post 01, Programkategori 17.20.

Satsingen Grønn plattform, retter seg mot konsortier av bedrifter og forskningsmiljøer som går sammen om forskning og teknologiutvikling der ferdige løsninger i markedet er målet. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

Stortinget bevilget 1 milliard kroner i 2020 fordelt på tre år fra 2020 til 2022. I RNB 2021 ble Grønn plattform styrket med 125 millioner kroner, medregnet 25 millioner kroner til sirkulær økonomi.

Midlene ble i september tildelt 10-12 prosjekter. 44 prosjektsøknader ble sendt inn, der det til sammen ble søkt om 4,2 milliarder kroner. Søknadene har høy kvalitet.

I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen å videreføre Grønn plattform og setter av 252,7 millioner kroner for 2022 til en ny utlysningsrunde.

Med bakgrunn i den store søkningen mener Akademikerne at det er behov for å styrke ordningen ytterligere.

  • Akademikerne ber Stortinget videreføre og styrke satsingen på Grønn plattform med ytterligere 200 millioner kroner, slik at den totale rammen for den nye utlysningsrunden i 2022 blir 450 millioner.

Regjeringen har de siste årene tilført Nysnø Klimainvesteringer økt kapital, foreslår å bevilge 900 millioner til Nysnø i neste års statsbudsjett. Dette er en økning på 200 millioner sammenlignet med inneværende år.

  • Akademikerne ber Stortinget støtte budsjettøkningen til Nysnø

Økt tilgang til relevante data om bunnforhold, biologi og geografi i marine områder gir grunnlag for bedre avveininger mellom økonomiske og økologiske hensyn. Distriktsnæringsutvalget foreslo at arbeidet med å lage marine grunnkart og kartlegge marine naturtyper i kystsonen utvides til hele landet. Kartlegging av havbunnen er avgjørende i arbeidet for bærekraftige hav og av særlig betydning når det gjelder Norges interesser i nordområdene.

Samlet bevilgning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til Mareano-programmet for 2022 er 46,8 mill. kroner, en økning på ca. 1 mill. Dette er altfor lite, og bør styrkes betydelig.

  • Akademikerne ber Stortinget vedta økte midler til økt marin kartlegging.