Akademikerne oversender med dette innspill til prioriteringer i statsbudsjettet for 2020.

De økonomiske utsiktene for norsk økonomi er i stadig bedring, men veksten forventes å være moderat på kort sikt. Budsjettet for 2020 bør derfor holde seg godt innenfor handlingsregelen. Samtidig skal Norge omstille seg fra olje- og gassvirksomhet til andre, grønne næringer. I lys av ovenstående mener Akademikerne at statsbudsjettet for 2020 må være innrettet mot å fremme kunnskap, grønn konkurransekraft og bidra til å forbedre fleksibiliteten på arbeidsmarkedet.


Etter- og videreutdanning: behov for virkemidler som treffer både tilbuds- og etterspørselssiden

Påfyll av kompetanse er avgjørende for å øke sysselsettingen og å sikre at flere eldre står lenger i jobb. En kompetent befolkning styrker produktivitetsveksten og konkurranseevnen norske virksomheter er avhengig av.

Bransjeprogrammene som kom på plass i budsjettet for 2019 er en god start, men kompetansereformen må favne bredere. Også høyt utdannede må holde sin kompetanse ved like og utvikle den gjennom et langt arbeidsliv. I 2009 tok 14 prosent videreutdanning. I 2016 var tallet nede i åtte prosent. For å snu denne trenden må det på plass virkemidler som stimulerer både tilbuds- og etterspørselssiden.

I dag mangler UH-institusjonene økonomiske insentiver, med en lite utviklet tilbudsside som konsekvens. En fersk undersøkelse blant masterutdannede viser at alle utdanningsgrupper opplever etter- og videreutdanningstilbudet i UH-sektoren som mangelfullt. Vi forventer at budsjettet for 2020 gir tydelige insentiver for universitets- og høyskolesektoren, slik at den kan utvikle relevante utdanningstilbud for folk som er i jobb. En målrettet løsning vil være tilskudd til de institusjonene som utvikler fleksible og målrettede kurs i tett dialog med arbeidslivet. Akademikerne foreslår at det i budsjettet for 2020 bevilges 100 millioner til en forsøksordning, hvor institusjoner i UH-sektoren som vil etablere nye etter- og videreutdanningstilbud kan søke om midler til dette. Dette vil kunne bidra til å senke den økonomiske risikoen knyttet til utvikling av tilbud, og dermed bidra til å øke tilbudet.

Samtidig vil det være nødvendig å stimulere etterspørselssiden, for å få flere til å ønske og ha råd til å ta etter- og videreutdanning. Her vil det være behov for en miks av virkemidler for både å treffe privatpersoner som betaler for egen utdanning og bedrifter som dekker utdanningen for de ansatte. Ulike alternativer utredes nå, men regjeringen må være forberedt på å bruke betydelige midler på dette dersom det skal bli en reell kompetansereform.

Som ledd i å styrke etterspørselssiden mener Akademikerne at:

Private virksomheter må få rammevilkår som motiverer for investeringer i de ansattes kompetanse ved både etter- og videreutdanning, både i gode og dårlige tider. Kompetansefunn kan være et mulig virkemiddel.
Videreutdanning må kunne kombineres med dagpenger på visse vilkår. En arbeidssøker må kunne ta inntil 20 studiepoeng uten å miste dagpengerettighetene, for å enklere komme i jobb igjen.
Det må innføres et generelt eget skattefradrag for kostnader til etter- og videreutdanning til alle privatpersoner og selvstendig næringsdrivende. Fradraget må ikke inngå som del av minstefradraget.
Aldersgrensene for redusert studiestøtte må heves fra 45 år, og Lånekassen må tilby støtte til videreutdanning også for personer som har tatt en utdannelse om overstiger åtte år.

Behov for styrket satsing på forskning og innovasjon

Kunnskap er nøkkelen for å sikre fortsatt produktivitetsvekst, og omstillingen til et grønnere kunnskapssamfunn med nye kompetansearbeidsplasser. Langtidsplanen er et viktig verktøy for å lykkes med å styrke vår innsats på forskning, innovasjon og høyere utdanning. Grepene som regjeringen har tatt i revisjonen bidrar til en enda tydeligere prioritering og en tidsriktig plan.

Dersom vi skal klare en omstilling til et mer produktivt og grønnere næringsliv, er det imidlertid behov for en enda sterkere satsing. Den offentlige FoU-innsatsen bør utgjøre 1,25 pst. av BNP. Det er også et godt stykke igjen til målet om at totalt 2 pst. av BNP til FoU skal komme fra næringslivet. Det er dermed fortsatt behov for å styrke insentivene for at privat sektor investerer mer i FoU.

Akademikerne mener det bør bevilges mer midler til forskning og utvikling på Kunnskapsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter. Vi er særlig opptatt av forskning på muliggjørende teknologier, grønn konkurransekraft, teknologioverføringsprosjekter og innovasjon i offentlig sektor.

En viktig del av forskning og utvikling skjer i instituttsektoren. Den offentlige basisfinansieringen av instituttene bidrar til forutsigbarhet og langsiktighet i en sektor som er avhengig av oppdragsgivere. Akademikerne er positive til styrkingen av basisfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene på budsjettet for 2019, men også de øvrige instituttene bør styrkes.

Akademikerne foreslår en opptrappingsplan for en styrket finansiering av instituttsektoren. En opptrapping bør innrettes slik at forskningsinstituttene oppnår full kostnadsdekning ved deltakelse i Horisont 2020.

Særlig satsing på digital teknologi

Digital 21 leverte sin strategi høsten 2018, med 64 anbefalinger. I budsjettet for 2019 var det imidlertid lite midler til satsing på digitalisering. Vi har store forventninger til at budsjettet for 2020 har en tydeligere satsing her. Akademikerne har i flere sammenhenger pekt på nødvendigheten av å satse på forskning på muliggjørende teknologier. Norge kan ikke være best på alt, det er viktig med noen strategiske innsatsområder. Digital 21 har en god analyse for å identifisere hvilke områder som er særlig viktige. Vi mener at grepet om å etablere FNDer er smart – for å sikre en tettere kobling mellom næringsliv og forskning, og forventer at budsjettet for 2020 leverer på dette. Dette må for øvrig komme som et tillegg og ikke på bekostning av eksisterende innsats til forskning. Det bør det være økonomisk handlingsrom til, særlig siden offentlig innsats på IKT-forskning har vært redusert de siste årene.

Behov for økte investeringer i bygg i UH- sektoren

Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på forsknings- og undervisningsbygg i Universitets- og høgskolesektoren. Dårlig vedlikeholdte bygninger, gammelt utstyr og ineffektive lokaler rammer kvaliteten på forskningen og undervisningen.

Ifølge de selvforvaltende institusjoners årsrapporter og styresaker, er det samlede behovet om lag 15 mrd. kroner (2017-tall). Institusjonene har også ansvar for å bruke av egen rammebevilgning til vedlikehold og oppgradering, men hovedoppgaven til institusjonene, utdanning, forskning og formidling, vil fort bli skadelidende dersom det ikke kommer mer midler utenfor rammen til vedlikehold og oppgradering.

Vi mener derfor at det er behov for å styrke ordningen med oppgraderingsmidler for de selvforvaltende institusjonene betraktelig fra 2019-nivå, og at ordningen også skal gjelde for UH-institusjoner med lokaler i statens husleieordning. Det bør være et mål å bli kvitt vedlikeholdsetterslepet i løpet av en tiårsperiode.

Grønn konkurransekraft og næringer med vekstpotensial

Næringspolitikken må støtte opp om de områdene hvor Norge allerede er konkurransedyktige, eller har mulighet til å skaffe seg komparative fortrinn. Kunnskap, naturressurser og miljø er de viktigste kriteriene for en næringsspesifikk satsing nasjonalt og regionalt.

Helseindustrien er et eksempel på en industri med stort vekstpotensial, og Norge står godt rustet til å utvikle en global helseindustri. Vi har et ledende helsevesen, etablerte helsemiljøer med stor eksport, gründere med internasjonale ambisjoner og helsenæringen er den mest forskningsintensive næringen i Norge. I tillegg har Norge et stort konkurransefortrinn ved et stort omfang av helsedata som kan nyttiggjøres i utvikling av ny næringsvirksomhet. Vi har forventninger til gode tiltak i den kommende stortingsmeldingen, og at budsjettet for 2020 følger opp med midler. Forsknings og utviklingsmidler står sentralt for utvikling av næringen, men Akademikerne vil også trekke fram tilgang på og god og sikker forvaltning av helsedata, som ivaretar personvernhensyn, som et svært viktig suksesskriterium.

Datatilgang og sikker dataforvaltning står også helt sentralt hvis vi skal lykkes i å utvikle ledende digitale teknologimiljøer.

Norge bør videre være et foregangsland og legge til rette for løsninger som gir grønn konkurransekraft, med koordinert innsats i virkemiddelapparatet. Teknologiutvikling står sentralt også her. Vi må for øvrig ha som langsiktig mål at konkurransekraften, også den grønne, må være basert på lønnsomme markeder – ikke statlige subsidier.

Myndighetene bør bidra til å akselerere ønsket miljøvennlig teknologiutvikling og innovasjon gjennom:

Å sette mål og krav til reduksjon av innenlandske utslipp – for å stimulere til innovasjon og miljøvennlig teknologiutvikling
Å avgiftsbelegge forurensning – slik at negative eksterne effekter blir prissatt riktig. Det er et uutnyttet handlingsrom i budsjettet til å utforme skattesystemet slik at det bidrar til en bedre og mer miljøvennlig ressursbruk, f.eks. gjennom miljøavgifter
Å avlaste risiko i en oppstartsperiode, eksempelvis gjennom midlertidige statlige låne- og tilskuddsordninger eller gjennom andre bedriftsrettede virkemidler. Vi har store forventninger til at virkemiddelgjennomgangen som er igangsatt av Nærings- og fiskeridepartementet vurderer virkemiddelporteføljen i lys av om det støtter opp under viktige vekstnæringer samt klima- og miljøsatsingen.
Et siste verktøy, som ikke har budsjettkonsekvens er å være en krevende kunde som stiller miljøkrav i anskaffelsesprosesser (der det er relevant) – for å stimulere til større markeder.

Selvstendige næringsdrivende

Akademikerne har over lang tid jobbet for å forbedre mulighetene for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende. Vi er derfor veldig positive til at regjeringen forbedret pensjonsbetingelsene til denne gruppen, ved å øke grensen for mulig sparing med skattefradrag fra seks til syv prosent i budsjettet for 2019. Det er imidlertid fortsatt en vei igjen å gå før pensjonssparerettighetene er likestilt mellom selvstendig næringsdrivende og ansatte. Selvstendig næringsdrivende som har lønn over 7,1 G har langt lavere innskuddssats enn ansatte. Akademikerne mener videre at det bør innføres minstefradrag for enkeltpersonforetak. Tiltaket vil bidra til at skattesystemet oppleves som mer rettferdig, og vil redusere de administrative kostnadene for enkeltpersonforetak.

Selvstendig næringsdrivende er viktige, og det er viktig å ta på alvor at nye måter å organisere arbeid på må skje innenfor trygge rammer for alle.

Avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen)

Offentlig sektor må moderniseres og bli mer innovativ. Offentlig sektor er en stor kunnskapsarbeidsplass, med stor andel av høyt utdannet arbeidskraft. Det må satses på medarbeiderdrevet innovasjon, med ledere og ansatte som gis rom til å finne de gode løsningene. Det er et uutnyttet potensial i partssamarbeidet på den enkelte arbeidsplass, i å drive fram innovative, nye løsninger. Innovasjon er i for liten grad tema mellom tillitsvalgt og leder.

Effektiviseringsreformen med sjablonmessige flate kutt, som regjeringen har hatt tradisjon for, er ikke et egnet virkemiddel for å få til den nødvendige effektiviseringen og moderniseringen av offentlig sektor. En spørreundersøkelse Akademikerne gjennomførte høsten 2018 indikerer at manglende tid er hovedbarrieren knyttet til å ta i bruk nye løsninger på arbeidsplassen. På andre plass kom redsel for å sløse med penger. Effektiviseringskutt bidrar ikke positivt for å overkomme denne typen barrierer. Det er svært viktig at reformen evalueres, slik at vi kan ha en kunnskapsbasert vurdering av tiltaket. Denne evalueringen må også bidra med innsikt i gode alternative måter å effektivisere på.

Økt skattefradrag for fagforeningskontingent

Norge har en i internasjonal sammenheng høy organisasjonsgrad blant arbeidstakerne. Dette er en nødvendig forutsetning for et sterkt trepartssamarbeid, og har bidratt til høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst. For å senke den økonomiske terskelen for å organisere seg, ønsker vi et økt skattefradrag for fagforeningskontingent, og at fradraget for fremtiden reguleres minst i takt med den generelle lønnsveksten.


Med vennlig hilsen,
Akademikerne


Kari Sollien


Leder