Akademikerne oversender med dette innspill til prioriteringer i statsbudsjettet for 2019.

De økonomiske utsiktene for norsk økonomi er i stadig bedring, men veksten forventes å være moderat på kort sikt. Budsjettet for 2019 bør derfor holde seg godt innenfor handlingsregelen. Samtidig skal Norge omstille seg gradvis fra olje og gass-virksomhet til andre, grønne næringer. I lys av ovenstående mener Akademikerne at statsbudsjettet for 2019 må være innrettet mot å fremme kunnskap, kompetanse og grønn konkurransekraft.

Kunnskap er nøkkelen for produktivitetsvekst, for modernisering av offentlig sektor og for å sikre en god omstilling. Å satse på forskning og utdanning står helt sentralt i omstillingen til et kunnskapssamfunn, og er avgjørende for framtidig verdiskaping og vekst.
Norge bør være et foregangsland og legge til rette for løsninger som gir grønn konkurransekraft gjennom å bruke kunnskaps- og næringspolitikken aktivt samt skatte- og avgiftspolitikken for å fremme klima- og miljøvennlige løsninger.

Investeringer i forskning og utdanning

Akademikerne imøteser revisjonen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og forventer at Regjeringen følger opp løfter i valgkampen om å trappe opp den offentlige forskningsinnsatsen til 1,25 pst. av BNP. Samtidig må rammevilkårene for næringslivet styrkes, slik at målet om at næringslivets investeringer i forskning skal utgjøre 2 pst. av BNP innen 2030 kan nås. Akademikerne mener bl.a. det er behov for økt satsing på teknologioverføringsvirkemidler, og det må legges til rette for samarbeid mellom forskning og næringsliv gjennom økte bevilgninger til næringsrettede forskningsprogram, som f.eks. Forny 2020 og Brukerstyrt innovasjonsarena.

Akademikerne etterlyser videre en styrking av basisbevilgningene til forskningsinstituttene. Forskningsinstituttene yter sentrale forskningsbidrag til utvikling og omstilling av næringslivet og offentlig sektor. Rammevilkårene for universitets- og høgskolesektoren må være gode og forutsigbare slik at strukturendringene kan gjennomføres, og kvaliteten i utdanning og forskning styrkes. Balansen mellom basisbevilgningen og den resultatbaserte finansieringen bør være på omtrent samme nivå som i dag.

Akademikerne støtter regjeringens arbeid med tidlig innsats i barnehage og skole. Kvalitet i undervisningen står helt sentralt for å sikre elevenes læringsutbytte. Nye læreplaner i alle fag i grunnskolen og i de gjennomgående fagene i videregående skole vil ha flere elementer som krever ny og oppdatert kunnskap. Da er det viktig at alle lærere og lektorer har muligheten til å oppdatere seg til de nye læreplanene gjennom etter- og videreutdanning.

Grønn konkurransekraft

Næringspolitikken må støtte opp om de områdene hvor Norge allerede er konkurransedyktige, eller har mulighet til å skaffe seg komparative fortrinn. Kunnskap, naturressurser og miljø er de viktigste kriteriene for en næringsspesifikk satsing nasjonalt og regionalt. Norge bør være et foregangsland og legge til rette for løsninger som gir grønn konkurransekraft med koordinert innsats i virkemiddelapparatet.

Det er et uutnyttet handlingsrom i budsjettet til å utforme skattesystemet slik at det bidrar til en bedre og mer miljøvennlig ressursbruk, f.eks. gjennom miljøavgifter. Flere av tiltakene i Grønn skattekommisjon bør vurderes nærmere enn man til nå har gjort.

For øvrig mener vi også at følgende tiltak er viktige for omstilling og effektivisering av privat og offentlig sektor:

Kompetansereform i arbeidslivet

Kompetansepåbygging er avgjørende når kunnskap blir stadig raskere utdatert og samfunnet tar i bruk mer teknologi. Akademikerne etterlyser en satsing på etter- og videreutdanning av høyt utdannede, uavhengig av sektortilknytning. Kompetansereformen må gi muligheter for etter- og videreutdanning både i privat og offentlig sektor, for selvstendig næringsdrivende og for arbeidsledige.

Økt satsing på digitalisering og IKT

Et digitaliseringsløft må innfases raskere i næringslivet og i offentlig sektor. Med dagens utdanningstakt vil det offentlige og næringslivet mangle mer enn 10.000 personer med avansert IKT-kompetanse i 2030.[1] Det er derfor fortsatt behov for flere studieplasser og stipendiatstillinger innen IKT. Vi må også sikre spesialistkompetanse innen IKT-sikkerhet. Digitale ferdigheter må dessuten i større grad være en integrert del av utdanningsløpet i alle fag. Akademikerne forventer for øvrig at det settes av midler i budsjettet for 2019 til oppfølgingen av Digital 21-strategien.

Mobilitet og omstilling i arbeidslivet

Virkemidlene i arbeidsmarkedspolitikken må legge til rette for omstilling, mobilitet og større endringstakt. Dagens regler er til hinder for kompetanseheving for arbeidsledige med høy utdanning. Akademikerne mener dagpengeregelverket bør endres slik at det er mulig å ta opp til 20 studiepoeng i dagpengeperioden. Arbeidsledige med høy utdanning kan dermed kvalifisere seg til nytt arbeid, uten å miste retten til dagpenger.

Investeringer i infrastruktur og utstyr

Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på forsknings- og undervisningsbygg i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) og på sykehus. Dårlig vedlikeholdte bygninger, gammelt utstyr og ineffektive lokaler rammer kvaliteten på forskningen og på tjenestene. Vi forventer at det settes av midler til et betydelig løft til infrastruktur, og at den varslede investeringsplanen for UH-sektoren legger et tydelig og ambisiøst løp for å sikre vedlikehold og investeringer i bygg. Helsetjenestene har også sterkt behov for økte investeringer i IKT og medisinteknisk utstyr. Regjeringen har lovet å gripe fatt i det massive vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor. Dette må følges opp i praktisk politikk og investeringer i sykehusene.

Rammevilkår for selvstendig næringsdrivende

Et innoverende og konkurransedyktig næringsliv er avhengig av trygge rammer. Vi vet at et manglende sosialt sikkerhetsnett er en sentral årsak til å velge ansettelse framfor å være gründere. Akademikerne mener at det bør innføres minstefradrag for enkeltpersonforetak. Tiltaket vil bidra til at skattesystemet oppleves som mer rettferdig, og vil redusere de administrative kostnadene for enkeltpersonforetak.

Opsjonsbeskatningen

Opsjonsbeskatningen for små og mellomstore bedrifter som kom på plass i budsjettet for 2018 er en god start, men ordningen må utvides, slik at den også omfatter oppstartsbedrifter i vekstfasen. Disse bedriftene vil særlig ha nytte av virkemiddelet for å kunne tiltrekke seg kompetanse av høy kvalitet, uten å bruke store summer på lønn.

Investeringer i helse

En aldrende befolkning og økende etterspørsel etter kvalitetstjenester gir behov for økte investeringer i helsesektoren. Forebyggende helsearbeid er viktig for å redusere langsiktige økonomiske utgifter. Et særlig viktig satsingsområde er antibiotikaresistens, en av vår tids største trusler mot folkehelsen, hvor det blant annet er behov for å investere mer i forskning på nye legemidler. Vi er nødt til å tenke forebyggende og helsefremmende arbeid i all politikk, både i helsetjenesten men også i eksempelvis grunnskolen hvor elever bør få undervisning i både psykisk og fysisk helse.

Selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger for fedre

En del av de utfordringene vi står overfor mht. likestilling mellom menn og kvinner i arbeidslivet kan knyttes til svangerskap, fødsels- og foreldrepermisjon. Regelverk, praksis/adferd og holdninger får ulike utslag for menn og kvinner, og gir uønskede kjønnsforskjeller. Selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger er en nødvendig rettighet for å likestille foreldreskapet. Akademikerne har lenge etterlyst regelendringer på området.

Effektivisering og avbyråkratisering av offentlig sektor

Investeringer i IKT, teknologi og annen infrastruktur gir kostnader på kort sikt, men vil kunne bidra til effektive arbeidsprosesser og innovasjon som medfører bedre tjenester og reduserte kostnader på lengre sikt. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) er en lite målrettet omstilling av offentlig sektor. Kuttene rammer alle virksomheter likt og tar ikke høyde for ulike utfordringer. Akademikerne mener kompetanseheving og teknologiinvesteringer er bedre steder å begynne dersom man ønsker reell effektivisering. Reell avbyråkratisering krever endring i styringssystemene, fra detaljstyring til økt handlingsrom for fagmiljøene.

Med vennlig hilsen
Akademikerne
Kari Sollien
Leder

Brevet er sendt i kopi til Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

[1]
Samfunnsøkonomisk analyse (2014): Dimensjonering av avansert IKT-kompetanse