Vi viser til brev av 8. november 2019, hvor departementet inviterer til å gi innspill på delrapporten fra fase 3 i arbeidet med områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Vi mener at det er kritikkverdig at fristen for å gi innspill til et så omfattende arbeid er så knapp. Det har derfor ikke vært mulig å ha en grundig prosess blant medlemsforeningene. Videre mener vi arbeidet med områdegjennomgangen med fordel kunne vært mer åpen, blant annet med tidligere publisering av delrapporter.

I vårt innspill, med den tiden vi har hatt til rådighet, vil vi komme med noen overordnede synspunkter på rapporten, si noe om hvilke faktorer vi mener er viktig å rette oppmerksomheten mot i det videre arbeidet, og kommentere på noen av de 27 konkrete anbefalingene.

Overordnede synspunkter

• Akademikerne er enige i at det næringsrettede virkemiddelapparatet er komplekst og uoversiktlig, og støtter departementets målsettinger med områdegjennomgangen. Vi er enige i at formålet med gjennomgangen må være å sørge for å få mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser, i hele landet og innenfor bærekraftige rammer, for de midlene som befinner seg innenfor virkemiddelapparatet. Målet med gjennomgangen må ikke være å spare penger, men å bidra til bedre måloppnåelse.
• Vi forventer at gjennomgangen vil bidra til et enklere og mer koordinert virkemiddelapparat hvor brukerne settes i sentrum, og som tar oss i retning av målet om økt forskningsinnsats i næringslivet og støtter opp under viktige vekstnæringer og klima- og miljøsatsinger. En samordning av aktører og virkemidler må ikke begrense nedslagsfeltet aktørene og virkemidlene har i dag, men fokusere på å nå flere med de midlene som i dag er tilgjengelige.
• Den foreslåtte modellen som sorterer virkemidlene i fire grupperinger støttes. Det totale organisasjonskartet framstår likevel fortsatt som noe uoversiktlig og komplekst, da det er mange aktører som ligger utenfor den foreslåtte strukturen. Dels med en begrunnelse om at disse forvalter mer tematisk avgrensede virkemidler, og dels fordi aktørene ikke har vært en del av gjennomgangen, slik som for eksempel Enova.
• Vi støtter prinsippene for utforming av virkemidler som legges til grunn i rapporten. En dreining mot færre, men større og mer åpne virkemidler vil være en forenkling både for brukerne og aktørene. Det vil også redusere kompleksiteten i systemet. Vi er òg enige i at virkemidler rettet mot etterspørselssiden må prioriteres i større grad enn tidligere. Offentlig sektor er en svært viktig kunde, og bedre anskaffelsesprosesser kan skape gode rammebetingelser for innovasjon og framvekst av nytt næringsliv. I utformingen av virkemidler bør det òg vurderes om det kan tydeliggjøres hvilken utviklingsfase virkemidlet skal støtte opp om, f.eks. gjennom å bruke «Technology Readiness Level» (TRL).
• I det videre arbeidet med områdegjennomgangen mener vi at følgende faktorer særlig må vektlegges:
• Brukerperspektivet: En forenkling i virkemiddelapparatet må sette brukeren enda tydeligere i sentrum. Et mer brukervennlig virkemiddelapparat har vært et av de seks målene for områdegjennomgangen, men vi mener at dette målet har vært for lite vektlagt i rapporten.
• Vekstbedrifter: Kapitaltilgang står helt sentralt for små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. I utviklingsfaser hvor risikoen er høy, er det særlig viktig med risikoavlastning. Det videre arbeidet må vektlegge en struktur og utforming av virkemidler som forenkler prosessen fra oppstart til vekstselskap.
• Tverrfaglige samarbeid:Vi vil i denne sammenhengen påpeke at i utformingen av virkemidler er det viktig å ta hensyn til tverrfaglighet. Tverrfaglige samarbeid kan gi grensesprengende innovasjon. Tverrfaglighet er ikke behandlet i rapporten, men bør følges opp i det videre arbeidet.

Vurdering av konkrete anbefalinger

I det følgende vil vi kommentere på noen av de 27 anbefalingene i rapporten:

1) Styrke mål- og resultatstyring og store satsinger ved å innføre tydelige mandater for porteføljestyring i Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Vi mener det er behov for at departementene i større grad utøver mål- og resultatstyring i samsvar med intensjonene for styringsprinsippet, noe som gir økt fleksibilitet og handlefrihet for virkemiddelaktørene til å nå målene. Vi støtter derfor denne anbefalingen.

2) Styresammensetning og eierstyring som bidrar til tydeligere og mer helhetlig eierstyring av virkemiddelapparatet.

Akademikerne støtter dette forslaget. Å ha noe overlapp i styresammensetningen i aktører med tilgrensende arbeidsoppgaver vil være en fordel både med hensyn til å se de enkelte aktørenes rolle helheten og i sammenheng med øvrige aktører.

3) Opprettelse av en felles digital inngang til virkemiddelapparatet.

Vi støtter denne anbefalingen, og mener dette er et av de viktigste tiltakene sett fra et brukerperspektiv. Tiltaket er også i tråd med anbefalingen i Digital21-strategien om én felles inngang til virkemiddelapparatet. Vi mener dette vil være en vesentlig forenkling for næringslivet. Så lenge man i førstelinjen har god kunnskap om systemet og relevante virkemidler og søknadsprosedyrer, vil det for brukernes del i større grad være underordnet hvordan systemet under er organisert.

5) Et mer helhetlig system for evaluering.

Det er viktig at myndighetene tar ansvar for evalueringer og forskning på om virkemidlene fungerer etter hensikt. Vi støtter derfor dette forslaget. Virkemidler som har liten effekt må endres eller avsluttes.

6) Opprettelse av en ny eksportfinansieringsaktør basert på en konsolidering av GIEK og Eksportkreditt.

Vi er positive til en sammenslåing av GIEK og Eksportkreditt. Dette vil minske dobbeltarbeid mot to offentlige instanser som i dag krever to søknadsprosesser.

9) Sammenslåing av Investinor og Nysnø klimainvesteringer med opprettholdelse av et klimafokusert investeringsteam i Stavanger og et generalist-team i Trondheim.

Investeringer med hensyn på bærekraft er et forholdvis nytt område. Det er argumenter som taler både for og imot en sammenslåing nå. Ved en eventuell sammenslåing mener vi at det er av stor betydning at fokuset på klimarettede investeringer ivaretas, slik at den økte satsingen på klimaområdet videreføres.

16) Overføring av ansvar for innovative offentlige anskaffelser til Innovasjon Norge.

Vi støtter anbefalingen om å i større grad prioritere etterspørselsrettede virkemidler, spesielt innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Det ligger et stort verdiskapingspotensial både for offentlig sektor og for næringslivet i et bedre anskaffelsesregime. Vi vil også påpeke betydningen av å gjøre offentlige innkjøp mer klimavennlige. Klimaavtrykket fra norske offentlige innkjøp er to og en halv ganger så stort som det årlige utslippene fra biltrafikken. Det offentlige kan med andre ord gjøre mye for klimaet gjennom grønnere og smartere innkjøp.

Hvorvidt alle virkemidlene skal samles i Innovasjon Norge har vi ikke tatt stilling til.

18) Avvikling av presåkorn- og såkornordningene i Innovasjon Norge.

Vi støtter anbefalingen om avvikling av såkornsordningene i Innovasjon Norge og en samling av kompetansen under Investinor, såfremt den regionale kompetansen ikke blir svekket.

20) Økt SMB-fokus og redusert maksimalt fradrag for SkatteFUNN.

Vi støtter forslaget under forutsetning av at innsparingen ved å redusere det maksimale fradraget for SkatteFUNN kanaliseres til andre deler av virkemiddelapparatet somantas å gi større effekt. Formålet med innstrammingen må ikke være å spare penger, men bidra til bedre måloppnåelse totalt sett. En dreining mot større og bredere virkemidler i andre deler av virkemiddelapparatet vil kunne ivareta behovet for støtte til større forskningsprosjekter og samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner.

21) Dreining mot brede, ikke-tematiske virkemidler for å øke aktørenes evne til å drive mer effektiv porteføljestyring og for å redusere antallet ordninger.

Vi støtter dette forslaget, jf. også vår støtte til de foreslåtte premissene for utforming av virkemidler. Det er viktig at tematiske satsinger kan ivaretas innenfor større og færre virkemidler, og at tverrfaglighet vektlegges sterkere.

Vi har ikke vurdert forslagene om å slå sammen Forskningsrådets senterordninger og Innovasjon Norges pilot- og demonstrasjonsordninger.

23) Endring av betingelsene rundt IPN-prosjektene

Vi støtter den foreslåtte endringen om kontinuerlig søknadsvurdering, noe som vil gi et mer forutsigbart system.

Med vennlig hilsen,
Akademikerne

Kari Sollien

Leder