Akademikerne takker for muligheten til å gi høringsinnspill om stortingsmeldingen om styring av statlige universiteter og høyskoler. Regjeringens ambisjon er å styre mer i det store og mindre i det små. Det er en ambisjon Akademikerne deler. Styringspolitikken må gi tilstrekkelig autonomi og akademisk frihet samtidig som den er målrettet og basert på dialog og et solid kunnskapsgrunnlag, tilpasset den enkelte institusjon.

Mål- og resultatstyring

Akademikerne støtter utviklingen av et forenklet styringssystem som gir bedre rom for langsiktig strategisk planlegging med tydelige mål som støtter opp under hverandre. Akademikerne mener at en sterkere kobling mellom tildelingsbrevene, utviklingsavtalene og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vil bidra til dette. Langtidsplanen er et godt utgangspunkt og verktøy for planlegging, prioritering og koordinering av politikken, og utviklingsavtalene er viktige for at den enkelte institusjon kan utvikle seg i tråd med egne strategier og ressurssituasjon slik at mangfoldet i sektoren i varetas. Det er derfor positivt at grensegangene mellom styringsdokumentene gås tydeligere opp, og at dette ryddes i målstrukturen. Styringsstrukturen må legge til rette for langsiktig strategisk planlegging for institusjonene.

Finansiering

Akademikerne støtter at det igangsettes en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet og som også ser dette i sammenheng med de øvrige styringsvirkemidlene. Overordnet mener Akademikerne at finansieringssystemet i hovedsak fungerer godt, men ønsker et finansieringssystem som i enda sterkere grad stimulerer til kvalitet. Vi vil i denne sammenhengen understreke viktigheten av en solid basisfinansiering. Konkurranseutsetting er bra til en viss grad, men kan bidra til at unødvendig mye tid som skulle vært brukt på forskning og undervisning går med til å jobbe med søknader og prosjektorganisering. Konkurranseutsetting gir også mindre økonomisk forutsigbarhet og økt midlertidighet gjennom stadige prosjektstillinger.

Akademikerne har også fremholdt at det må lønne seg for institusjonene å satse langsiktig på etter- og videreutdanning. Tilskuddsordninger har vært hovedsporet i Kompetansereformen og regjeringen viser til at dette har vært nødvendig for å sikre en rask økning i EVU-tilbudet. Akademikerne er enig i at det kan være riktig virkemiddel for å skape raske endringer når det er behov for det. Men det er nå behov for en langsiktig strategi for etter- og videreutdanning som inkluderer en grunnfinansiering som gir rom for planlegging og utvikling av EVU-tilbudet.

Akademikerne har ikke tatt endelig stilling til forslaget om uttelling i finansieringssystemet når det gjelder arbeidslivsrelevans og sysselsetting i relevant arbeid. Akademikerne mener at vi bør avvente den helhetlige gjennomgangen av finansieringssystemet, men vil uttrykke skepsis til forslaget om egen indikator. Det er mange faktorer som gjør at en nyutdannet får jobb eller ikke, og når det gjelder relevans har vi p.t. ingen objektive måter å måle dette på. Det vil derfor være krevende å finne gode indikatorer. Det er nå lagt frem en stortingsmelding hvor det er foreslått mange tiltak som er forventet å gi økt arbeidslivsrelevans. Dette må tas med i den helhetlige gjennomgangen av finansieringssystemet.

Dimensjonering

Regjeringen fastholder at målene for dimensjoneringen er å dekke studentenes etterspørsel etter utdanning og arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft. Regjeringen vil tydeliggjøre institusjonenes ansvar for dimensjonering i tråd med begge målene, og stille klare forventninger til at det gjøres løpende vurderinger av dette, blant annet i forbindelse med utviklingsavtalene. Akademikerne mener at partene i arbeidslivet (og ikke bare LO og NHO) må lyttes til i den forbindelse.

Regjeringen vil gå gjennom bruken av kandidatmåltall og vurdere alternative virkemidler. Vi støtter dette, men understreker at man må finne andre egnede virkemidler før man eventuelt velger å gå bort fra kandidatmåltallene.

Endringer i gradsforskriften

Regjeringen foreslår at universiteter og høyskoler som får akkreditert studietilbud for profesjonsgradene i psykologi, rettsvitenskap og teologi, framover vil bli gitt rett til å tildele graden.

Akademikerne er ikke i utgangspunktet negative til at andre institusjoner enn de som er nevnt i gradsforskriften i dag, kan utdanne leger, jurister og psykologer.

Men, vi må har en kvalifisert forventing til hva behovet er, en plan for å bygge kompetansemiljøer som kan sikre god nok kvalitet og godkjenningsmekanismer som sikrer kvalitet. Vi er bekymret for hva en forhastet beslutning kan føre til, og vi ber om at Akademikerne gjennom våre profesjonsforeninger som representerer både studentene, de UH-ansatte og profesjonsutøverne, blir invitert inn i utvikling av et godt kvalitetssikringssystem.

Vi vil understeke at utvikling av større og/eller flere fagmiljø på psykologi og rettsvitenskap krever at det tilføres friske midler til miljøer som får akkreditering av Nokut.

For øvrig viser vi til vårt innspill til representantforslaget om å endre gradsforskriften slik at flere studiesteder kan tilby utdanninger arbeidslivet har behov for (Dok 8:147 S (2020-2021)).

Egenbetalingsforskriften

Regjeringen varsler at de vil følge opp kompetansereformen ved å gjøre regelverket for egenbetaling mer fleksibelt og åpne for at statlige universiteter og høyskoler i større grad enn i dag kan tilby utdanninger mot egenbetaling.

Akademikerne mener at potensielle endringer i dagens system ikke må undergrave gratisprinsippet i høyere utdanning og føre til at UH tar betaling for studier som i dag er gratis. Unntak i egenbetalingsforskriften bør primært tilpasses for å kunne utforme nye etter- og videreutdanningskurs som er mer fleksible, modulbaserte eller kortere enn vanlige emner som tilbys ved institusjonen. Det er videre viktig at det er mulig å tilby etter- og videreutdanning uten at egenbetalingsandelen blir for høy.

Rammeplanstyrte profesjonsutdanninger

Regjeringen vil gjøre rammeplanene for de rammeplanstyrte utdanningene mer overordnede og mindre detaljerte og ikke lenger forskriftsfeste retningslinjene for de ulike utdanningene.

Akademikerne støtter ikke dette når det gjelder lærerutdanningene, og mener rammeplanene her må beholdes som forskrifter. Rammeplanene innen lærerutdanningene er relativt overordnede og lite detaljerte i dag, og viktige redskaper for å ivareta kvalitet i utdanningene på tvers av ulike institusjoner.

Felles rammer har vært viktige bidrag til å løfte kvalitet nå når alle lærerutdanningene er femårige med mastergrad. Lærerutdanningene er grunnleggende for fellesskolen, og man har akkurat avsluttet et omfattende arbeid med rammeplaner for alle du ulike lærerutdanningene som er samordnet og kvalitetssikret. Disse sikrer at utdanningene er forskningsbaserte, og at det stilles klare krav til faglig nivå, innhold og de ulike elementene i utdanningen (fag, pedagogikk, didaktikk og praksis). Alle barn og unge som skal, uavhengig av hvor de bor, møte lærere og lektorer som har de samme faglige kvalitetene uavhengig av hvor de er utdannet. Dette samfunnsoppdraget må tas på alvor, og det løses ikke ved å la det være opp til den enkelte institusjon hvilke faglige rammer de skal legge til grunn for lærerutdanningene.

De nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) skal evalueres i perioden 2021–2025. Utfallet av evalueringen vil avgjøre om og når styringssystemet for disse utdanningene skal endres. Akademikerne støtter at evalueringen av RETHOS må legges til grunn for eventuelle endringer i retningslinjene. Evalueringen må ta hensyn til at RETHOS fortsatt er nytt. Vi vil også presisere at man i det videre arbeidet må legge opp til en mye mer involverende prosess enn det har vært til nå.