Det vises til Kunnskapsdepartementets høringsbrev om høring av rapport fra ekspertutvalg om finansiering av universiteter og høyskoler datert 17. mars.

Henvendelsen har vært videresendt Akademikernes medlemsforeninger for innspill, og dette innspillet er forankret i Akademikernes styre.

Innspillet er strukturert med utgangspunkt i inndelingen i sammendraget i rapporten.

I høringsbrevet til NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet ber departementet om at synspunkter knyttet til forslagene om formidling i utviklingsavtalene og en ny formidlingsindikator kommenteres i høringen av rapporten om finansiering av universiteter og høyskoler. Dette inngår i punkt 1 og 3 under.

Akademikerne er positive til at utvalget vektlegger behovet for å forenkle finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren, samt utvalgets klare anbefalinger om større frihet for sektoren i å forvalte egne midler.

1. Utviklingsavtalene

Akademikerne er positive til at utviklingsavtalene gis en tyngre rolle i styringen av sektoren, og tror at dette kan bidra til økt mangfold og bedre arbeidsdeling i sektoren. Vi ønsker imidlertid ikke at det skal knyttes finansiering til avtalene. Vi er bekymret for at en slik kobling vil bidra til økte rapporteringskrav, flere tellekanter og mer byråkrati. Det vil være uheldig når man nå har sendt et tydelig signal om at man skal ha større tillit til og mindre detaljstyring av sektoren. Utviklingsavtalene må ha som grunnprinsipp at de støtter universitetets autonomi, den frie forskning og forskningsbasert undervisning.

I NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet foreslår utvalget at alle utviklingsavtalene som Kunnskapsdepartementet og universitetene og høyskolene blir enige om skal inneholde mål som er knyttet til formidling. De eksisterende utviklingsavtalene inneholder i begrenset grad mål knyttet til tradisjonell formidling. Akademikerne mener at det ikke skal være et krav om mål knyttet til formidling i utviklingsavtalene. Å ta inn mål i utviklingsavtalene om formidling vil også kunne lede til krav om mål på andre områder. Det er også et vesentlig poeng at målene i utviklingsavtalene må settes av institusjonene selv i samarbeid med departementet. Institusjonene må ha eierskap til målene, jf. NIFUs evaluering av utviklingsavtaler (NIFU, Rapport 2020:21): Eierskap til avtalene er svært viktig for intern oppfølging. Politiske mål har ikke like bred forankring som selvvalgt mål, selv om de kan anerkjennes som legitime mål av UH-institusjonene.

2. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Akademikerne er fornøyd med at utvalget foreslår mer strategisk bruk av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og at denne tillegges større vekt i utviklingsavtalene og etatsstyringen. Det forutsetter at den gir klare signaler om prioriteringer for en fireårsperiode.

Akademikerne støtter også utvalgets signaler om at planen må brukes i dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge. For at planen skal kunne ha en slik styringsfunksjon må den endres betydelig. Akademikerne mener planen i dag ikke gir grunnlag for en klar prioritering eller signaler om dimensjonering. Den er mer et dokument som danner bakteppe for opptrappingsplaner, men det vi trenger nå er en tydelig retning på forsknings- og utdanningsarbeidet.

3. Resultatbasert uttelling

Akademikerne er positive til utvalgets forslag om å forenkle indikatorsystemet betydelig ved å gå fra åtte til to indikatorer, og å beholde indikatorer for studiepoeng og avlagte doktorgrader. Akademikerne er enig i at endringene i indikatorene vil bidra til bedre samlet måloppnåelse for sektoren over tid. Forutsetningen er at de gjeldende budsjettrammene blir videreført og at uttellingen på indikatorer som avvikles, øker basisfinansieringen.

Akademikerne er også enig i at publiseringsindikatoren har utspilt sin rolle og at kulturen for å publisere er en helt annet i dag enn den var på begynnelsen av 2000-tallet.

Akademikerne støtter også utvalgets anbefaling om at det ikke bør innføres en indikator for sysselsetting i relevant arbeid etter endt studium.

Akademikerne viser også til NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet der utvalget foreslår å innføre en formidlingsindikator. Akademikerne er positive til at forskere oppfordres til formidling, men mener det er flere utfordringer knyttet til opprettelsen av en formidlingsindikator. En slik indikator vil premiere de mer allment populære fagfeltene på bekostning av forskning som kanskje ikke oppfattes som like allment interessante. Hva samfunnet i stort anser som interessant vil også endre seg og påvirkes av store hendelser som for eksempel en pandemi. Det har også vist seg å være utfordrende å loggføre slik formidling. En formidlingsindikator vil heller ikke gi en forenkling av indikatorsystemet.

4. Finansieringskategoriene

Akademikerne er enig i at man kan vurdere å redusere antallet finansieringskategorier, men er svært opptatt av at dette ikke må bidra til en forringelse av tilbudet til de særlig ressurskrevende studiene. Det kan bli en krevende avveining å gjøre vurderingen av hvilke studier som kvalifiserer for å rykke over i en høyere kategori. Faste vurderingskriterier må derfor utformes i tett samarbeid med sektoren.

Utvalget oppfatter «at utviklingen i høyere utdanning de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanninger”, men begrunner ikke denne konklusjonen nærmere.  Utvalget har heller ikke hatt mulighet til å kartlegge de reelle kostnadene ved ulike utdanninger. Vi er derfor bekymret for at den foreslåtte endringen er basert på manglende forståelse for de faktiske kostnadene i de dyreste utdanningene, og at dette kan gi en omfordeling av midler bort fra disse utdanningene

Dersom man skal gjøre endringer i finansieringen av utdanninger er det nødvendig at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, og vi etterlyser derfor en konsekvensutredning av forslaget.

5. God tilgang til utdanning over hele landet og gjennom livet

Akademikerne er enig i utvalgets vurdering om at å avvikle kandidatindikatoren vil gjøre det mer attraktivt for institusjonene å tilby kortere videreutdanningskurs. Det er bra at utvalget peker på behovet for mer etter- og videreutdanning og fleksible utdanningsformer. Vi mener en slik satsing er en del av universitetenes og høgskolenes samfunnsoppdrag.

Akademikerne støtter derfor utvalgets forslag om at nye friske midler til institusjonene til fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger.

Akademikerne vil understreke at et utvidet oppdrag med økte forventninger om å tilby mer videreutdanning ikke må gå på bekostning av kvaliteten på den ordinære undervisningen.  

Utvalget anbefaler også at regjeringen må vurdere et påslag i satsen for gjennomførte studiepoeng for videreutdanning for å gjøre det mer attraktivt å tilby dette. Vi tror dette er nødvendig for å kompensere for at det er dyrere å tilby kortere kurs og færre studiepoeng, og mener at det må inngå i regjeringens kompetansereform for arbeidslivet og forestående langtidsplan for livslang læring. 

Videreutdanning/spesialisering av leger, tannleger, psykologer m.fl. foregår innenfor rammen til helseforetakene og kommunene. En økning av kapasiteten finansiert med friske midler må ikke føre til at rammene til helseforetak og kommuner blir redusert. Det er vesentlig at disse tilføres tilstrekkelige ressurser i fremtiden for å sikre god kvalitet på videreutdanningen/spesialistutdanningen.

Der to eller flere departement er involvert må disse samarbeide og være godt koordinerte. Eksempelvis opplever vi i dag KD og HOD som lite koordinerte når det gjelder spesialistutdanningene innen helseprofesjonene, og er bekymret for eventuelle konsekvenser dette kan medføre for finansieringen

6. Balansen mellom rammebevilgningen og prosjektbasert finansiering

Andelen ansatte i midlertidige stillinger er langt høyere blant ansatte på universiteter og høyskoler enn i arbeidslivet ellers. Akademikerne har i innspillsrunden pekt på at det er en utfordring at en så stor andel av forskningen er eksternt finansiert. Nettopp fordi det leder blant annet til høy bruk av midlertidige prosjektstillinger. 

Den høye midlertidigheten skyldes selvsagt flere forhold – blant annet en ukultur i sektoren og komplisert lovverk, men økonomi er også en særdeles viktig brikke.

Utvalget diskuterer i rapporten balansen mellom rammebevilgningen og prosjektfinansiert finansiering, men anbefaler ingen endringer. En reduksjon av Forskningsrådets budsjett vil, konkluderer de, ha negative konsekvenser både for regjeringens evne til forskningspolitisk styring og for utviklingen av høy kvalitet i norsk forskning. Akademikerne støtter utvalget i disse vurderingene. Samtidig finnes det andre muligheter. 

En mulighet kan for eksempel være at institusjonene pålegges ordninger med bufferfinansiering, det kan også kalles brofinansiering eller mellomfinansiering, for å opprettholde arbeidsforholdet til midlertidig ansatt i en periode mens man venter på ny ekstern prosjektfinansiering. Hvordan det skal organiseres og finansieres må vurderes nærmere. Det kan for eksempel skje ved at institusjonene setter av penger til en framtidig mulig lønnsforpliktelse – på en måte som ved pensjon, hvor det settes av penger til framtidige pensjonsforpliktelser. Om de kan gjøre dette innen dagens regelverk må vurderes.  Dette vil lette situasjonen for institusjonene og gi den enkelte jobbtrygghet dersom de i en kortere periode blir stående uten prosjektfinansiering. Det må selvsagt være klare kjøreregler for en slik ordning for å unngå unødig bruk av bufferfinansiering, men det er vi sikre på at sektoren vil klare å håndtere.

Akademikerne støtter utvalgets vurdering om at søknadsbaserte ordninger under HK-dir må rendyrkes til å supplere institusjonenes arbeid på områder hvor det er identifiserte utviklingsbehov. HK-dir bør gjøre en kritisk gjennomgang av de andre ordningene med sikte på at ordninger som nå eller på sikt finansierer faste oppgaver eller genererer unødvendig mye søknadsbyråkrati, flyttes til rammebevilgningene. Akademikerne mener at midler til faste studieplasser, herunder til drift av fleksible tilbud, bør legges inn i rammebevilgningen.

7. Mangfold og utvikling av profiler

Akademikerne vil understreke viktigheten av enkle styringslinjer og et oversiktlig og transparent finansieringssystem som sikrer institusjonenes autonomi og mulighet for faglig egenart. Ambisjonen må være å utvikle institusjonenes styrker og oppmuntre til rendyrking av ulike profiler. Felles styringssignaler og like krav bidrar til en fattigere utdanningssektor. Det kan og bør være rom for ulike ambisjoner og innretninger i de ulike institusjonene samtidig som man oppfyller formålsbestemmelsene.

Akademikerne mener som utvalget at økt vekt på utviklingsavtalene kan bidra til økt mangfold i sektoren. Akademikerne støtter utvalget i at styrking av flere forskningsmiljøer ikke bør gjøres som en omfordeling mellom institusjonene, men gjennomføres som en satsing i langtidsplanen.

8. Utvalgets avgrensninger

Utvalget har ikke hatt mulighet til å gå gjennom forvaltning og finansiering av bygg og om dette har betydning for institusjonenes muligheter til å gjennomføre sine samfunnsoppdrag. Dette inkluderer også universitetsmuseene.

Betydningen av gode bygg og infrastruktur for forskning og undervisning er anerkjent i den nåværende Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Akademikerne mener at bygg og infrastruktur er direkte knyttet til faglig måloppnåelse og UH-sektorens samfunnsoppdrag. Finansieringen av bygg i UH-sektoren er viktig, og man må finne en god løsning på hvordan sektoren best kan finansiere nye bygg og utstyr og oppgradering/vedlikehold av eksisterende bygningsmasse innenfor de to systemene man har i dag.