Mottaker: Utdannings- og forskningskomiteen
Tema: Forskning og utdanning
Høringen svarer på: Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden
Dato for vårt høringssvar: 21. april, 2021

Akademikernes innspill til Fullføringsreformen

Utdanning er viktig for å gi alle uavhengig av utgangspunkt like muligheter i livet og er viktig for mobilitet i samfunnet. Gjennomført videregående opplæring er en avgjørende faktor for enkeltmenneskets mulighet til å bygge kompetanse, ta videre studier og få gode muligheter i arbeidslivet, og det bidrar til høy sysselsetting.

Akademikerne støtter regjeringens forslag om fullføringsrett og at videregående skole blir en arena for å lære hele livet.

For Akademikerne er det viktig at den enkelte elev får høyest mulig kompetanse ved avslutning av videregående skole. Dette må være det overordnede målet som tiltakene rettes mot. Uavhengig av om elevene velger en studieforberedende eller yrkesfaglig retning skal videregående opplæring forberede dem på neste skritt i livet, enten det er høyere utdanning, fagskole eller arbeidslivet.

I vårt innspill har vi valgt å rette oppmerksomheten på tidlig innsats, kompetanse og kvalitet i skolen og fellesfagene i skolen.

Innledning

Akademikerne takker for anledningen til å levere høringsinnspill til Fullføringsreformen.

Utdanning er viktig for å gi alle uavhengig av utgangspunkt like muligheter i livet og er viktig for mobilitet i samfunnet. Gjennomført videregående opplæring er en avgjørende faktor for enkeltmenneskets mulighet til å bygge kompetanse, ta videre studier og få gode muligheter i arbeidslivet, og det bidrar til høy sysselsetting.

Akademikerne støtter regjeringens forslag om fullføringsrett og at videregående skole blir en arena for å lære hele livet.

For Akademikerne er det viktig at den enkelte elev får høyest mulig kompetanse ved avslutning av videregående skole. Dette må være det overordnede målet som tiltakene rettes mot. Uavhengig av om elevene velger en studieforberedende eller yrkesfaglig retning skal videregående opplæring forberede dem på neste skritt i livet, enten det er høyere utdanning, fagskole eller arbeidslivet.

I vårt innspill har vi valgt å rette oppmerksomheten på tidlig innsats, kompetanse og kvalitet i skolen og fellesfagene i skolen.

Tidlig innsats for å styrke gjennomføring

Regjeringen foreslår å innføre en plikt som sier at fylkeskommunen må jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å stryke i fag. Den vil vurdere å tydeliggjøre rollen til oppfølgingstjenesten og utvide bruken av spesialpedagoger og psykologene i PP-tjenesten i det forebyggende arbeidet og vurdere om PP-tjenestens kompetanse skal kunne komme større deler av elevgruppa til gode. Akademikerne støtter dette. Med utvidet rett og bedre muligheter til tilpassede løp er det viktig at kompetansen kommer tettere på og blir operativt anvendt i skolehverdagen.

Overgangen mellom grunnskolen og videregående skole er viktig for å forebygge frafall. Informasjon fra skolehelsetjenesten, rådgiverne og PP-tjenesten må følge eleven slik at den nye skolen kan gi den enkelte elev en god og tilpasset skolestart. Akademikerne er glad regjeringen vil innføre en plikt til å samarbeide om overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring slik at elever med særskilte behov eller nedsatt funksjonsevne, får tilstrekkelig tilrettelegging.

Lied-utvalget mente det er avgjørende at skolene har riktig og oppdatert kompetanse, som dekker bredden i oppgavene som skal utføres på en faglig forsvarlig måte. Utvalget tok til orde for at det bør stilles bestemte kompetansekrav knyttet til ulike funksjoner på skolene for eksempel kontaktlærerfunksjonen, spesialundervisning, norsk språkopplæring, sosial-pedagogisk arbeid, oppgavene til skoleledere og skolebibliotekarer og yrkes- og utdanningsrådgiving.

Her burde meldingen strukket seg lenger. Mange av tiltakene som legges frem i meldingen vil kreve mye av både undervisere og andre funksjoner i skolen. Akademikerne mener kompetansekrav må vurderes og at det må tilrettelegges mer for etter- og videreutdanning.

Kompetanse gir kvalitet

Elever med kompetente lærere lærer best, og blir best forberedt til videre studier og arbeidsliv. I 1970 var 70 prosent av de som underviser i videregående skole lektorer. I 2018 var andelen sunket til 40 prosent. Høy faglig kvalitet er avgjørende for å møte elevene på en trygg og god måte. Kvaliteten i undervisningen kan ikke heves med mindre lærere og lektorer har høy kompetanse.

Akademikerne er fornøyd med at regjeringen varsler en kartlegging av lærernes undervisningskompetanse. Dette er tiltak Akademikerne har etterlyst.

Kartlegging er ikke nok. Akademikerne mener ambisjonene må heves. Om nivået på elevenes studieforberedthet skal ligge høyere enn dagens nivå, og full fordypning i programfag skal være på et mer avansert nivå enn i dag, er det nærliggende å kreve mer enn ett års fordypning i faget for faglæreren som skal få elevene dit. Vi mener det er viktig å styrke kompetansen blant lærere og lektorer, samt bedre tilrettelegge for videreutdanning og kompetanseheving.

Akademikerne mener det bør være et krav om 90 studiepoeng fordypning eller tilsvarende faglig kompetanse for undervisning i studieforberedende programfag i Vg2 og Vg3. På de studieforberedende løpene bør det være et generelt krav om lektorkompetanse. Det burde innføres kompetansekrav også for undervisningspersonale som fullførte utdanning før 1.1.2014.

Regjeringen anerkjenner at det er «lærernes faglige og pedagogiske kompetanse som er nøkkelen for at hele bredden av elevene og de voksne får realisert sitt potensial». De fastslår at «lærere i VGO skal ha tilgang til relevant og nødvendig etter- og videreutdanning». Slik det er i dag treffer ikke tiltakene alle lærergruppene. Lovnadene må følges opp i praksis gjennom budsjettene og innretning slik at også lektorer sikres etter- eller videreutdanning.

Akademikerne støtter regjeringens forslag om å styrke satsningen på forskning. Dette vil også være viktig for å skape et godt samarbeid mellom videregående opplæring og høyere utdanning.

Må bli studieforberedt

Den store utfordringen med dagens studieforberedende utdanningsløp er at de ikke i tilstrekkelig grad forbereder elevene på kravene som student. Dette mener både studenter og ansatte ved høyere utdanning.

Mange har lite trening i å lese store mengder kompleks tekst, strever med fagspesifikke tekster og mangelfulle ferdigheter i kritisk tenking. Høyere utdanning stiller større krav til selvstendighet i arbeidsmåter, og forståelse framfor gjengivelse av kunnskap. Dette går frem av NOU 2018: 15, NIFU-rapport 28/2015 m.fl.

Akademikerne er opptatt av at studieforberedende programmer legger til rette for at elevene utvikler gode arbeidsvaner, dybdeforståelse i fagene og evne til kritisk tenkning. Dette er forutsetninger for å lykkes i høyere utdanning.

Regjeringens mål er at alle elever i videregående skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet, og forslår en gjennomgang av fag- og timefordelingen for fellesfagene i samråd med aktuelle parter. Akademikerne er positive til dette forslaget. Men vil tilføye at vi er kritiske til en delvis programretting av fellesfagene. Dette kan vanne ut fagenes rolle som felles kunnskapsgrunnlag og som allmenndannende. Det vil også medføre praktiske problemer knyttet til lærere og lektorers behov for dobbelkompetanse.