Akademikerne viser til brev av 9. desember 2022 om NOU 2022: 17 Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og høyskoler. Saken har vært på høring i Akademikernes foreninger og behandlet i styret.

Akademikerne vil ikke kommentere alle de enkelte forslagene, men vil kommentere på hovedtrekkene. Forslagene er kommentert kapittelvis og kronologisk.

Akademikernes innspill oppsummert:

1. Akademikernes støtter overordnet utvalgets forslag om ny struktur, med en hovedkvote basert på karakterer fra videregående opplæring og en sekundærkvote basert på en form for opptaksprøve.
2. Akademikerne mener det i den nye strukturen skal være mulig for utdanningsinstitusjonene å stille nivåkrav (karakterkrav, f.eks. 4 i fellesfag matematikk)
3. Akademikerne støtter utvalget i at det fortsatt skal kunne settes innholdskrav (fagkrav/spesielle opptakskrav, f.eks. kombinasjon av gitte realfag) ved opptak til høyere utdanning.
4. Akademikerne mener at det fortsatt må være mulig å ta opp fag/forbedre karakterer fra videregående opplæring, men kun én-to ganger.
5. Akademikerne mener det fortsatt må være mulig å få realfags- og språkpoeng, men med en justering for å tilpasses den nye strukturen. For å unngå at elevene utsetter vanskelige fag til etter at de har oppnådd generell studiekompetanse (som utvalgets løsning legger opp til), gis realfags- og språkpoeng kun dersom disse fagene som en del av det ordinære skoleløpet, altså før generell studiekompetanse er oppnådd. Tilleggspoengene vil da fungere som en gevinst for å velge disse fagene som samtidig i stor grad vil kunne overkompensere risikoen for dårlige karakterer på det endelige karaktersnittet.
6. Akademikerne støtter at det innføres en opptakskvote basert på en form for standardisert opptaksprøve, men mener denne ikke er tilstrekkelig utredet av utvalget.
7. Akademikerne støtter at det innføres kjønnskvoter ved opptak til høyere utdanning.

1. Akademikernes støtter overordnet utvalgets forslag om ny struktur, med en hovedkvote basert på karakterer fra videregående opplæring og en sekundærkvote basert på en form for opptaksprøve.

Akademikerne mener utvalgets forslag om ny struktur på opptaket til høyere utdanning totalt sett er bedre enn dagens system. Samtidig er nødvendig med justeringer, presiseringer og videre utredninger for at utvalgets forslag skal fungere best mulig.

Kvalifisering i ny opptaksmodell

Akademikerne støtter utvalgets forslag om at Kunnskapsdepartementet og UH-institusjonene går gjennom bruken av spesielle opptakskrav med mål om å forenkle og ha like krav på like studier, samt at unntaket fra generell studiekompetanse for enkeltstudier videreføres, og unntaket knyttes til alternativ kompetanse som gjelder alle søkere.

2. Akademikerne mener det i den nye strukturen skal være mulig for utdanningsinstitusjonene å stille nivåkrav (karakterkrav, f.eks. 4 i fellesfag matematikk)

Akademikerne støtter ikke utvalgets forslag om å avvikle nivåkrav, altså spesielle karakterkrav.

Utvalget viser til at dagens nivåkrav har som forutsetning at søkere som ikke oppnår god nok karakter i videregående, kan ta opp faget som privatist. Utvalget ønsker at ordningen med å forbedre fag som privatist ikke videreføres slik som i dag, og foreslår derfor at nivåkrav avvikles.

Akademikerne deler ikke utvalgets analyse om at flere av nivåkravene handler mer om å øke status på utdanningen heller enn at det har vært nødvendig for å gjennomføre studiene.

Det er et selvstendig poeng ved dagens nivåkrav at de sikrer tilstrekkelig studieforberedte kandidater og slik som man f.eks. har på sivilingeniørstudier med krav om minimum karakteren 4 i R2-matte eller tilsvarende. Å senke inngangskravet her vil enten føre til at flere stryker på studiet eller at nivået på studiet må senkes.

En annen konsekvens av utvalgets forslag er at karakterkravene ved opptak til lærerutdanningene fjernes. Akademikerne har ved gjentatte anledninger støttet nivåkrav i norsk, engelsk og matematikk ved opptak til lærerutdanning, og både støttet hevingen av kravet i matematikk samt vært mot den senere reduksjonen av samme krav. Senest ved nasjonal deleksamen i matematikk for lærerstudenter 1-7 og 5-10 høsten 2022 strøk 40 prosent av kandidatene. Dette er urovekkende tall som kan tyde på at studentene ikke har et godt nok grunnlag fra videregående opplæring.

3. Akademikerne støtter utvalget i at det fortsatt skal kunne settes innholdskrav (fagkrav/spesielle opptakskrav, f.eks. kombinasjon av gitte realfag) ved opptak til høyere utdanning.

Akademikerne støtter utvalgets forslag om å videreføre dagens ordning der man har mulighet til å sette innholdskrav, altså krav om spesielle fagkombinasjoner for studier. Innholdskravene reflekterer fagmiljøenes vurdering av hva som er nødvendige forkunnskaper hos studentene. Kravene kan også fungere som en nyttig veiledning til unge om hvilke valg de bør gjøre i videregående.

Akademikerne mener det er hensiktsmessig å beholde dagens mulighet til å sette spesielle innholdskrav.

Rangering i ny opptaksmodell

4. Akademikerne mener at det fortsatt må være mulig å ta opp fag/forbedre karakterer fra videregående opplæring, men kun én-to ganger.

Akademikerne mener det bør være mulig å ta opp fag fra videregående et begrenset antall ganger, og foreslår at grensen settes til én eller to.

Akademikerne mener det vil oppleves som svært begrensende å ikke kunne ta opp fag overhodet. Det bør være rom for å forbedre karakterene fra videregående opplæring, men uten at det legges til rette for stadige forsøk på å oppnå toppkarakterer. Det må være mulig å ta opp et begrenset antall fag et begrenset antall ganger.

Som en konsekvens av at Akademikerne mener det fortsatt bør være mulig å stille nivåkrav så ville det vært i overkant strengt å nekte elever å ta opp disse fagene.

Akademikerne deler ikke utvalgets beskrivelse av hvem som tar opp fag, hvilke karakterer de ønsker å forbedre og hvor mange ganger de tar opp fagene. SSB-rapporten Privatister i videregående opplæring (2022/40) viser at over halvparten av alle forbedringsprivatistene i 2016/17 kun tok én eksamen, mens litt over 20 prosent tok to eksamener. Rapporten viser videre at forbedringsprivatistene i hovedsak hadde middels gode til middels dårlige karakterer fra ungdomsskolen, og at det ikke primært er snakk om elever som forbedrer allerede gode karakterer for å få toppkarakterer. For et såpass dramatisk forslag er det uheldig at utvalget ikke har gått lenger i å se på hvilke elevgrupper det faktisk rammer.

Utvalget foreslår at det ikke skal være en aldersgrense for å konkurrere i karakterkvoten.

Dette forslaget må sees i sammenheng med forslaget om å kutte alderspoeng. Akademikerne støtter dette forslaget.

5. Akademikerne mener det fortsatt må være mulig å få realfags- og språkpoeng, men med en justering for å tilpasses den nye strukturen.

Akademikerne mener at dagens forskjellige former for tilleggspoeng kan vurderes i tre grupper:

• Poeng som kan oppnås mens man er i videregående opplæring
• Poeng knyttet til spesielle personlige egenskaper som kjønn, geografisk tilknytning, etnisitet eller lignende
• Poeng oppnådd etter avsluttet videregående utdanning

Poeng oppnådd under videregående opplæring / poeng for fagvalg i videregående opplæring

Akademikerne støtter ikke forslaget om å ta bort tilleggspoeng for språk og realfag. Både realfags- og språkpoeng ble innført for å øke rekrutteringen til fagene og til utdanningene. Akademikerne mener at det er viktig å holde på disse incentivene for å sørge for tilstrekkelig rekruttering, særlig til realfag.

Et motargument kan være at dersom man beholder dagens ordning med inntil fire tilleggspoeng for realfag og språkfag vil det på studier med svært høy poenggrense oppleves av mange som nødvendig å ta disse fagene for å komme inn, uavhengig av om studiene har spesielle opptakskrav eller ikke. Samtidig er dette en problemstilling som kun er knyttet til studier med spesielt høye opptakskrav, hvor det ofte allerede er spesielle opptakskrav knyttet til realfag, og hvor de aktuelle søkerne må ansees å ha de nødvendige akademiske ferdighetene til å beherske de påkrevde fagene.

Akademikerne er bekymret for at elever vil velge bort presumptivt vanskeligere fag dersom de ikke belønnes for dette. På sikt kan dette føre til manglende realfags- og språkkompetanse i arbeidslivet. Videre mener Akademikerne at det innenfor den strukturen utvalget legger opp til faktisk er rom for å beholde/justere ekstrapoeng knyttet til fagvalg uten at det går utover helheten i strukturen. Imidlertid ser Akademikerne utfordringen med at elever kan spekulere i å ta presumptivt vanskeligere fag etter fullført videregående opplæring. Akademikerne mener derfor det vil være hensiktsmessig å beholde realfags- og språkpoengene, men at de begrenses til kun fag tatt som en del av det ordinære skoleløpet, altså før generell studiekompetanse er oppnådd. Tilleggspoengene vil da fungere som en gevinst for å velge disse fagene som samtidig i stor grad vil kunne overkompensere risikoen for dårlige karakterer på det endelige karaktersnittet.

Akademikerne mener samtidig at det vil være nødvendig å se på både ekstrapoeng og muligheten for spesielle opptakskrav når utformingen av studieforberedende løp under Fullføringsreformen er sluttført.

Poeng knyttet til spesielle personlige egenskaper som kjønn, geografisk tilknytning, etnisitet eller lignende

Akademikerne støtter utvalgets forslag om å kutte disse tilleggspoengene, og mener utvalgets forslag om bruk av kvote heller enn poeng i større grad bidrar til å oppnå den ønskede utjevningen.

Tilleggspoeng oppnådd etter avsluttet videregående opplæring

Akademikerne støtter utvalgets forslag om at alderspoeng og poeng for førstegangstjeneste kuttes.

Akademikerne støtter videre utvalgets forslag om at det bør være mulig å reservere en studieplass i hele perioden en søker er i førstegangstjeneste, og at myndighetene vurderer tiltak som stimulerer all ungdom til å gjennomføre den lovpålagte førstegangstjenesten.

Opptaksprøve

6. Akademikerne støtter at det innføres en opptakskvote basert på en form for standardisert opptaksprøve, men mener denne ikke er tilstrekkelig utredet av utvalget.

Akademikerne støtter innføringen av en alternativ kvote til den karakterbaserte, men mener at innføringen av opptaksprøven må utredes bedre. Akademikerne mener at det må være institusjonen som i hovedsak beslutter størrelsen på kvoten. Akademikerne støtter en nedre grense på 19 år for å kunne ta prøven.

Som en del av et helhetlig opptakssystem der hovedveien inn i studier er en karakterbasert kvote mener Akademikerne at en form for standardisert opptaksprøve kan være en hensiktsmessig alternativ inngang, men mener forslaget i NOU-en er uklart og det er behov for ytterligere utredning. Blant annet savner vi en grundigere vurdering og drøfting av prosentandelen som skal komme inn gjennom opptaksprøvekvoten.

Akademikerne stiller også spørsmål ved hvorvidt én standard opptaksprøve kan fange opp de særskilte behovene til enkeltstudier som ellers er dekket av spesielle opptakskrav. I utformingen av en slik ordning må det utredes om ulike deler av prøven kan vektes ulikt for opptak til ulike studier, eller om det bør være ulike prøver rettet mot forskjellige fagområder. Prøven må også ta opp i seg kravene til spesiell studiekompetanse slik at studenter som har kommet inn på studier med spesielle opptakskrav har et likeverdig faglig grunnlag som studenter med opptak via karakterkvoten.

Akademikerne mener at det bør kunne være opp til den enkelte institusjon etter egen vurdering å sette størrelsen på kvoten, men at kvoten bør være den samme for like profesjonsutdanninger, og at Kunnskapsdepartementet bør utarbeide veiledende vurderingskriterier for fastsettelse av kvotens størrelse.

Som utvalget selv påpeker er det noen utfordringer knyttet til en rangerende opptaksprøve som handler om at noen vil ha ressurser til å betale for tilbud som gjør en bedre forberedt til opptaksprøven. Imidlertid skiller ikke dette seg fra dagens situasjon der det allerede er stor grad av sosial reproduksjon gjennom skoleverket. Forskning fra Sverige viser at högskoleprovet har gitt menn med lavere sosioøkonomisk bakgrunn muligheter for opptak til høyere utdanning. videre har man sett at det ikke er noen forskjell i gjennomføringsgraden på de studentene som er kommet inn kun på karakterer og de som har kommet inn gjennom högskoleprovet.[1] Akademikerne anser derfor ikke at en opptaksprøve i større grad vil bidra til å forsterke sosiale skjevheter enn det dagens system allerede gjør.

Kvoter

7. Akademikerne støtter at det innføres kjønnskvoter ved opptak til høyere utdanning.

En gjennomgående trend i utvalgets forslag er at karakterer får større betydning for opptak enn i dag. En konsekvens av dette er at en høyere andel kvinner enn i dag får opptak til høyere utdanning. Av hensyn til kjønnsbalansen i arbeidslivet mener utvalgets flertall at det er nødvendig med en mekanisme som motvirker dette og foreslår kjønnskvotering. Da vil de beste søkerne innenfor sin kvote komme inn på studiet, enten basert på karakterpoeng eller en opptaksprøve. Akademikerne støtter dette.

Akademikerne mener at der hvor kjønnskvotering benyttes må ordningen være kjønnssymmetrisk, og automatisk tre i kraft eller avsluttes dersom kjønnsbalansen når et forhåndsdefinert mål. For at en ordning med kjønnskvotering skal oppleves som legitim og i størst mulig grad rettferdig må den for det første ikke i sin natur diskriminere til fordel for det ene eller andre kjønn, den må være nøytral i møte med hvem som er det underrepresenterte kjønn. Videre må ordningen være forutsigbar. Det må være et tydelig sett med parametere for når den trer i kraft, for eksempel hvis kjønnsubalansen ved opptak til et studium har oversteget et visst måltall et gitt antall år på rad, og for når den avsluttes. Akademikerne mener utvalgets forslag ser ut til å ivareta disse hensynene.

Avslutningsvis mener Akademikerne at ordningen med kvoter må nærmere utredes med henblikk på størrelsen på kvoten og i hvor stor forskjell i poengsum mellom de som kommer inn på ordinært opptak og på kvote som kan aksepteres.

[1] Graetz, Georg, Skans, Oskar Nordström, Öckert, Björn (2020), Hur påverkas ungdomars utbildingsval av ett bättre resultat på högskoleprovet?, Rapport 2020: 9, Institutet för arbetsmarkand- och utbildingspolitisk utvärdering