3. Dagens etter- og videreutdanningssystem

Utvalgets mandat og utredning handler om etter- og videreutdanning i barnehage og skole. NOUen baserer seg på et bredt kunnskapsgrunnlag om dagens etter- og videreutdanningsordninger, både forskning og flere pågående evalueringer av de ulike ordningene.

Har dere synspunkter på og vurderinger av dagens etter- og videreutdanningssystem?

Mastergradsutdannede lærere og lektorer trenger jevnlig kompetanspåfyll for å holde seg faglig oppdatert. Både fagfornyelsen og Fullføringsreformen forutsetter at de ansatte har høy og oppdatert kompetanse. Dagens etter- og videreutdanningssystem treffer i liten grad denne gruppen. De opplever å bli nedprioritert av arbeidsgiver til fordel for de med mindre utdannelse og at tilbudene ikke dekker deres behov. Rapporten utvalget selv bestilte fra Rambøll og Sintef viser at lærere med mastergrad i stor grad opplever at skoleeiers prioriteringer og felles behov veier tyngre enn de ansattes egne ønsker og behov for faglig påfyll. Lektorer opplever også at de stiller bakerst i køen når ressursene skal fordeles fordi de allerede har lang utdanning og allerede møter kravene til kompetanse i undervisningsfagene.

4. Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget omfatter forskning på relevante områder og statistikk over ansattes kompetanse. Det inneholder også en gjennomgang av kompetanseutvikling fra utvalgte land og andre sektorer i Norge.

Opplever dere at kunnskapsgrunnlaget om etter- og videreutdanningstiltak er dekkende for barnehage, grunnskole, videregående opplæring, kulturskole, opplæring særskilt organisert for voksne, og i fag- og yrkesopplæringen i både skole og bedrift?

Ja

Utvalget har gjort en grundig jobb i å kartlegge dagens situasjon, og i å peke på mangler og utfordringer med dagens system. Utvalget finner at det er store forskjeller i kvaliteten på tilbudene, og tilgjengeligheten varierer også veldig fra kommune til kommune. Det er det viktig å ta tak i. Ansatte må ha god tilgang til kompetanseutvikling uavhengig av hvor man jobber – gjerne digitalt med samlinger. Utvalget har også fått gjennomført en undersøkelse som spesielt har sett på etter- og videreutdanning for lærere med mastergrad. Denne viser det vi også erfarer, at dette er en gruppe som av gjerne nedprioriteres da man kan tenke at de er ferdig utlært. Rapporten viser at de kun prioriteres dersom det er behov for å utvide lærerens fagportefølje.

5. Helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling

Utvalget foreslår et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling:

Les hele forslaget i NOU 2022: 13 Med videre betydning.

Støtter dere forslaget om et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling slik det framkommer i NOUen?

Nei

Akademikerne støtter at de ulike ordningene bør koordineres bedre, at det må være et mål å forenkle søknadsprosessene og at det må åpnes for å planlegge over år. Men vi støtter ikke forslaget som helhet slik det er foreslått.

Vi mener at det er viktig at etter- og videreutdanning holdes separat siden de har noe ulikt formål. Akademikerne støtter ikke at midler over tid skal kunne kanaliseres fra videreutdanningsordningen til ordningen for skole- og barnehageutvikling. Etter Akademikernes syn har utvalget gjennomgående et for stort fokus på skoleutvikling og skoleeiers ønsker og behov og mener at lærerens ønsker og behov ikke løftes godt nok frem. Se punkt 7,8 og 9 under for utdyping.

6. Rett til introduksjonsår for nyutdannede lærere

Utvalget foreslår å innføre en rett til et introduksjonsår for alle nyutdannede lærere i barnehage og skole. Retten skal innebære at 10 prosent av arbeidstiden det første året skal kunne brukes til introduksjonsaktiviteter. Les hele forslaget i NOU 2022: 13 Med videre betydning.

Støtter dere forslaget om rett til introduksjonsår for nyutdannede lærere?

Ja

Akademikerne støtter forslaget. Det er viktig å skape trygge rammer for nyutdannede lærere. Evalueringer viser at slike tiltak bidrar til at de velger å forbli i yrket og det har vist seg å være nyttig både for den nyansatte og for resten av staben.

God veiledning fordrer kompetanse og Akademikerne mener det bør være et krav at veileder har denne kompetansen. Det bør presiseres at veileder ikke skal være den nyansattes nærmeste leder og at tillitsvalgte på skolen er involvert.

I forlengelsen av dette forslaget foreslår utvalget å utvikle videreutdanningsmoduler i veiledning, for eksempel på 7,5 studiepoeng. Noen av modulene kan være felles med videreutdanningene for karriereveiene. Akademikerne støtter forslaget.

7. Nasjonalt system for karriereveier i barnehage og skole

Utvalget foreslår å innføre et nasjonalt system for karriereveier for ansatte i barnehage og skole innenfor fire områder: fagområde- og barnehageutvikling / fag- og skoleutvikling, forskning og partnerskap, inkluderende praksis og ledelse. De foreslår å knytte gjennomføring av en videreutdanning på 60 studiepoeng på masternivå til utøvelse av karriereveiene. Minimum 20 prosent av arbeidstiden skal brukes til å utføre oppgaver i forbindelse med karriereveien. Les hele forslaget i NOU 2022: 13 Med videre betydning.

Støtter dere forslaget om et nasjonalt system for karriereveier i barnehage og skole?

Ja

Akademikerne støtter innføring av system for karriereveier. Karriereveiene vil gi gode muligheter for utvikling og vil kunne bidra til både å rekruttere og å beholde lærere og lektorer i skolen. Karriereveier for fag- og skoleutvikling må imidlertid ha et tydelig fokus på faglig utvikling og god undervisning. Akademikerne mener man bør prioritere å starte med karriereveiene for fagområde- og barnehageutvikling / fag- og skoleutvikling, forskning og partnerskap, inkluderende praksis.

Akademikerne er kritiske til å innføre en egen karrierevei for ledelse. Målet med å utvikle alternative karriereveier i skolen har nettopp vært å skape andre muligheter for karriereutvikling for lærer og lektorer som ikke handler om å bli ledere. Det finnes flere muligheter for videreutdanning i skoleledelse som skoleeier kan tilby til sine ansatte.

Utvalget foreslår å utvikle videreutdanningstilbud knyttet til karriereveiene på til sammen 60 studiepoeng på masternivå. Vi støtter dette, men for Akademikerne er det viktig at tilbudet utformes i samarbeid med relevante aktører, som også utvalget påpeker.

Akademikerne støtter at man bruker minimum 20 prosent av arbeidstiden til å utføre oppgaver i forbindelse med karriereveien. Det er viktig at dette blir et minimum og ikke et tak.

Akademikerne støtter forslaget om å utvide offentlig sektor ph.d.-ordningen rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage og skole, og se denne i sammenheng med karriereveien for forskning og partnerskap. Vi støtter også å øke antallet kombinasjonsstillinger mellom universiteter og høyskoler og barnehager og skoler for å styrke partnerskap og nettverk. Samarbeid på tvers av sektorene vil være gunstig for alle aktører.

8. Like vilkår og muligheter for videreutdanning

Utvalget foreslår å innføre en felles ordning for videreutdanning som innebærer at minimum 20 prosent av arbeidstiden kan brukes til å gjennomføre videreutdanning tilsvarende et omfang på 30 studiepoeng over et år. De foreslår å inkludere andre ansatte som jobber med barn og elever i barnehage og skole i ordningen senest innen 2027. De foreslår også å utvikle flere moduler på 15 og 7,5 studiepoeng og flere digitale tilbud for å gi større valgmuligheter og fleksibilitet, samt foreta en helhetlig gjennomgang av videreutdanningstilbudene. Les hele forslaget i NOU 2022: 13 Med videre betydning.

Støtter dere forslaget om like vilkår og muligheter for videreutdanning?

Nei

For Akademikerne er det viktig at alle ansatte i skole og barnehage skal ha gode muligheter for videreutdanning. Akademikerne mener det er positivt at barnehagesektoren også løftes. Barnehagen og den læringen som skjer der er viktig for tidlig innsats og har sosialt utjevnende effekt. Vi vil også peke på at det må satses på PP-tjenesten og at det stilles krav til kompetanse og kompetanseutvikling.

Akademikerne ser behovet for bedre koordinering mellom ordningene, men støtter imidlertid ikke forslaget om å innføre en felles ordning for videreutdanning slik utvalget beskriver ordningen. En felles ordning må møte ulike gruppers behov og sikre at alle blir prioritert og inkludert. Vi ser at en felles ordning slik den er skissert, vil bety at lektorer fortsatt vil bli nedprioritert slik som rapporten til Sintef og Rambøll viser. Det må fortsatt være et mål at flere lektorer og lærere tar videreutdanning og har mulighet til å holde seg faglig oppdatert gjennom karrieren. Innenfor en felles ordning må det eventuelt øremerkes midler som sikrer at de med mastergrad også får et likeverdig tilbud i tråd med sitt behov.

Akademikerne støtter ikke forslaget om å endre frikjøpsordningen. Akademikerne mener reduksjon av frikjøpstiden vil bidra til at flere vegrer seg for å ta videreutdanning. Lærenes hverdag er allerede preget av høyt arbeidspress og mange vil måtte bruke for mye av fritiden sin på å følge opp videreutdanning så vel som andre arbeidsoppgaver. Selv om forslaget er minimum 20 prosent og dermed åpner for å gi mer fri så vil 20 prosent fort bli maksimum i en stram kommuneøkonomi og mangel på vikarer. Akademikerne støtter ikke denne kraftige reduksjonen, og foreslår at man beholder dagens frikjøpsordning og sikrer tilstrekkelige vikarmidler så dette lar seg gjennomføre. Dersom ordningen likevel vurderes innført innenfor dagens budsjettramme bør det gjøres gradvis slik utvalget foreslår.

En helhetlig gjennomgang av videreutdanningstilbudene

Akademikerne støtter en gjennomgang av de videreutdanningstilbudene som forvaltes av Udir, men det vil være avgjørende å inkludere ansatte og tillitsvalgte fra alle ansattgrupper i denne prosessen slik at tilbudene treffer de ulike behovene. Akademikerne støtter at det innføres noen mindre moduler, men vil presisere at det er viktig at man også beholder de store «modulene» slik at man ikke mister muligheten til nødvendig og ønsket faglig fordypning. Videre vil skoleeier være tilbøyelig til å prioritere denne typen videreutdanning som gir mindre vikarbehov. Derfor er det viktig at man ikke mister denne muligheten ved å nedprioritere studier som gir 30 og 60 stp. Vi vil også påpeke at det er viktig at de mindre modulene kan bygges på og supplere hverandre så det er mulig å få en helhetlig «pakke».

Forenkling av søknads- og oppfølgingssystemet

Akademikerne støtter også en gjennomgang av søknads- og oppfølgingssystemet for å tydeliggjøre kriterier og forenkle søknads-, godkjennings-, og kontrollrutinene for videreutdanningstilbudene. Det det vil føre til mindre byråkrati og forhåpentligvis effektivisere ordningen slik at den er mindre ressurskrevende og mer brukervennlig.

Andre forslag

Utvalget foreslår at ansatte og ledere i andre kommunale tjenester kan delta i videreutdanning sammen med lærere dersom det er kapasitet. Dette er blant annet aktuelt på fagområder som samisk, tegnspråk, psykisk helse og læringsmiljø. Det vil også være lettere å koordinere arbeid internt på skolene og vil føre til bedre tverrfaglig samarbeid noe som vil være gunstig for alle. Dette forslaget støtter Akademikerne.

9. En felles tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling

Utvalget foreslår å slå sammen dagens fire ordninger for lokal kompetanseutvikling til én felles tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling. De foreslår å innføre en forholdsmessig fordeling av midlene, styrke kompetansenettverkene og partnerskapene, innføre treårige kompetanseplaner og opprette et nasjonalt samarbeidsforum og nettverk for samisk språk og kultur. Les hele forslaget i NOU 2022: 13 Med videre betydning.

Støtter dere forslaget om én felles tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling?

Nei

Utvalget viser til at målet med sammenslåingen er at barnehage- og skoleeiere skal få bedre mulighet til å ivareta lokale kompetansebehov og for å enklere kunne planlegge kompetanseutvikling i bedre sammenheng enn i dag. Og at dette vil medføre mindre ressursbruk og generelt forenkle systemet. Akademikerne er enige i at en slik sammenslåing vil kunne effektivisere og forenkle systemet.

Det er imidlertid viktig å sikre at lærerne selv har mulighet til å få dekket sine individuelle kompetansebehov innenfor denne ordningen. Og, det må også inkludere dem som har masterutdanning og eventuelt også har tatt videreutdanning fra før. Lærere og lektorer må, på samme måte som ellers i arbeidslivet, ha muligheter til å fylle på med kompetanse gjennom hele karrieren, både gjennom formell videreutdanning, men også gjennom faglig relevant etterutdanning. Akademikerne mener at en andel av midlene innenfor ordningen settes av til å dekke individuelle kompetansebehov. Det er viktig å sikre at de med høy utdanning fra før blir hørt av skoleeier når de ønsker kompetansepåfyll.

Akademikerne støtter ikke den foreslåtte navneendringen og foreslår heller at navnet på ordningen blir «Tilskuddordning for kompetanseutvikling i barnehage- og skole». Dette vil sikre at det er kompetanseutvikling som står i fokus. Dersom ordningen får navnet «Tilskuddsordning for barnehage- og skoleutvikling» vil dette føre til en uønsket top-down effekt, hvor fokuset blir på barnehage- og skoleeier og ikke på de ansatte som skal bruke ordningen. Hvis man går inn for denne endringen vil etter- og videreutdanningstilbudet i skolen skille seg fra resten av arbeidslivet hvor fokuset i stor grad er på den enkelte arbeidstakers behov.

Dersom man går inn for å slå sammen ordningene er det viktig at retningslinjene gjennomgås. Retningslinjene skal ivareta kommunenes ansvar for å sikre riktig kompetanse, medbestemmelse og justere roller og ansvar for samarbeidsforumene og statsforvalterne. Det er viktig at disse retningslinjene er tydelige på at det er et samarbeid mellom skoleeier, lærer og de tillitsvalgte.

Forholdsmessig fordeling av midler

Akademikerne støtter utvalgets forslag om fordeling av midlene og er positive til at man sikrer at 50 prosent av midlene går til skole- og barnehageeier. Utvalget skisserer ulike måter å fordele midlene på mellom fylker og kommuner. Modellen man lander på bør være grundig vurdert og bør baseres på evalueringer og tilbakemeldinger fra tillitsvalgte.

Andre forslag, samarbeid med andre sektorer

Akademikerne er positive til tiltak for å styrke de regionale kompetansenettverkene og gi dem en tydeligere rolle som arena for partnerskap mellom skole, barnehage og utdanningsinstitusjonene. Akademikerne vil her påpeke betydningen av å involvere de tillitsvalgte og ansatte. Utvalget foreslår å opprette et felles samarbeidsforum på nasjonalt nivå for å styrke og samle kompetansemiljøene i samisk språk og kultur. De foreslår også å opprette fagnettverk på tvers av kommuner- og fylkesgrenser og på tvers av barnehage og skole for å samle de samiske fagmiljøene. Disse forslagene støtter Akademikerne.

10. Andre forslag eller kommentarer

Har dere andre forslag eller kommentarer?

Som utvalget selv påpeker er det flere av forslagene som må utredes ytterligere. Flere av forslagene vil ha betydning for tariff- og arbeidsavtaler og må forhandles mellom partene. Det vil også være viktig at de tillitsvalgte er koblet på de ulike prosessene.

Akademikerne har tidligere etterspurt en rett og plikt til etter- og videreutdanning (se innspill høring om unntak fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag. En slik forskriftsfesting vil etter Akademikerens syn bidra til at tilbudet når ut til alle og at alle grupper får like muligheter til etter- og videreutdanning noe som er viktig, slik utvalget påpeker, både for å beholde og rekruttere lærere. Lærere og lektorer må, på samme måte som ellers i arbeidslivet, ha muligheter til å fylle på med kompetanse gjennom hele karrieren, både gjennom formell videreutdanning, men også gjennom faglig relevant etterutdanning.

Vi vil også påpeke at det er problematisk å blande etter- og videreutdanningsordningene og å samle dette under «kompetanseheving/utvikling». Dette er begreper som er vanskelig å definere og vil derfor gi løsere rammer for hva de skal inneholde.