Norge går godt, og regjeringen vil stramme inn budsjettet for å unngå en overoppheting av økonomien, høy prisstigning og renteøkninger. I et budsjett med tøffe prioriteringer må kommunene gis handlingsrom til å løse oppgavene de er pålagt.

Kompenser kommunene for pandemiutgifter. Regjeringen vil først i forbindelse med salderingen av budsjettet i høst vurdere behovet for eventuelle endringer i kompensasjonen utgifter kommunene har hatt i forbindelse med pandemien vinteren og våren 2022. Når regjeringen venter med å kompensere for pandemikostnader til slutten av året skaper dette usikkerhet om hvor mye kommunene faktisk har å rutte med. Dette kan gå ut over tjenestetilbudet til innbyggerne i kommuner med lite økonomisk handlingsrom. Akademikerne mener at regjeringen allerede nå i revidert burde kompensert kommunene for ekstrautgifter for å skape forutsigbarhet om kommuneøkonomien, og ber Stortinget sikre dette.

Styrk rekruttering og oppgaveløsning. Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 0,4 og 0,9 milliarder kroner i 2023. I tillegg dekkes merutgifter som følge av økte demografiutgifter og pensjonskostnader. Disse er anslått til 1,4 milliarder kroner. Med usikkerheten om prisvekstanslaget er det usikkert om kommunene i realiteten får økte frie inntekter.

Mange kommuner mangler nødvendig kompetanse eller har små og sårbare fagmiljøer. Dette gjør oppgaveløsning krevende og rammer innbyggerne. Dette gjelder for eksempel:

• Rettssikkerhet. Mange kommuner har ikke juridisk kompetanse i eget hus. Dette gjør for eksempel barnevernstjenestene sårbare og kan ramme innbyggernes rettssikkerhet.
• Psykisk helsehjelp. Psykologkompetanse er et lovfestet krav i kommunale helse- og omsorgstjenester fra 2020. Psykologforeningens medlemsundersøkelse fra 2020 viser at psykologer i kommunen opplever at kommunale tjenester gir gode muligheter for å gi tilstrekkelig og nødvendig helsehjelp, men at det i dag ikke kommer alle befolkningsgrupper til gode, særlig ikke personer med alvorlige og langvarige lidelser.
• Tilgang til fastlege. Det å ha samme fastlege over tid, reduserer bruken av legevakt, gir færre sykehusinnleggelser og reduserer dødelighet. 150 000 nordmenn er i dag uten fast lege. Kommunene sliter med å rekruttere fastleger og stadig flere erfarne velger å slutte. Rekrutteringsutfordringene er særlig merkbare i mindre kommuner, men også større kommuner har utfordringer.

Akademikerne er opptatt av at kommunene skal kunne tilby gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Mange lovpålagte oppgaver, for eksempel fastlegeordningen og psykologtjenester i kommunene er underfinansierte og forslag til økonomisk ramme bidrar ikke til å gi nødvendig handlingsrom.

Akademikerne mener Stortinget bør

- gi kommunene økte frie inntekter for å utvide handlingsrommet.
- be regjeringen vurdere lovkrav om juristkompetanse i alle kommuner, i eget hus eller som en del av et interkommunalt samarbeid.
- be regjeringen starte et utredningsarbeid av statlig medfinansiering av psykologer i kommunen som bygger på allerede eksisterende trygdebaserte modeller for finansiering av leger og fysioterapeuter. Dette bør inngå som en del av den varslede stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
- be regjeringen styrke finanseringen av fastlegeordningen for å få flere leger inn i ordningen og redusere arbeidsbelastningen.

Gjennomfør forsøk med samarbeidsformer i kommunesektoren. Små fagmiljøer og små arbeidsmarkeder er trolig noe av årsaken til at mange kommuner opplever rekrutteringsutfordringer. Høyt utdannede tiltrekkes av kompetansearbeidsplasser med godt fagmiljø. I en undersøkelse blant akademikere fra 2020 svarer 94 prosent at fagmiljø på arbeidsplassen er svært eller ganske viktig hvis de skal vurdere å flytte til et annet sted.

Akademikerne mener det må legges til rette for systematisk samarbeid på tvers av tjenesteområder for å oppnå mer effektiv og bedre oppgaveløsning og å øke attraktiviteten til kommunesektoren som arbeidsplass for høyt utdannet arbeidskraft. Telemarksforskning (2019) og Norman-utvalget (2020) har også tatt til orde for mer strategisk samarbeid.

Akademikerne foreslår at Stortinget ber regjeringen etablere et program/stimuleringsordning som har som formål å styrke fagmiljøer og forsterke oppgaveløsning, innovasjon og tjenesteutvikling i kommunene.

Programmet bør fremme forsøk med samarbeidsformer for å prøve ut og evt. videreutvikle modeller som bidrar til solide fagmiljø og styrket oppgaveløsning i kommunal sektor. Det bør spesielt legges til rette for at ulike modeller for samarbeid i faste konstellasjoner prøves ut. For å fremme utvikling av samarbeidsmodeller er det nødvendig at staten bidrar med stimuleringsmidler.

Departementet og KS har hatt en arbeidsgruppe som har vurdert hvordan man kan få til mer systematisk bruk av forsøk i offentlig sektor. Regjeringen vil etablere en nasjonal ordning for forsøk i offentlig sektor. Akademikerne mener arbeidstakersiden må være involvert i det videre arbeidet med den nasjonale ordningen, og det er naturlig at forsøk med samarbeidsformer for å styrke fagmiljø bør inngå i den nasjonale ordningen.

Akademikerne har forventninger til tillitsreformen og er glad regjeringen så tydelig vil bruke partssamarbeidet i reformarbeidet. Vi er opptatt av at det må satses på kompetanse og utvikling av gode faglige og lærende fellesskap. Tillit til tjenestene betyr også tillit til at de ansatte har den kompetansen de trenger for å levere tjenestene.