Vi viser til departementets høringsbrev datert 12. desember 2022 med forslag til tiltak for bedre kjønnsrepresentasjon i styrer og ledelse i norske selskaper. Saken har vært behandlet i Akademikernes styre.

Akademikernes syn – oppsummert:

1. Akademikerne er positive til å lovfeste et krav til minimumsantall av hvert kjønn i styrene i en avgrenset gruppe aksjeselskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.
2. Akademikerne er positive til å bruke antall årsverk og summen av driftsinntekter og finansinntekter som avgrensningskriterier, men tar ikke stilling til hvor tersklene konkret skal settes. Dette bør departementet utrede nærmere.
3. Akademikerne vil ikke avvise en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldsledelse. Vi savner imidlertid en grundigere vurdering av en slik ordning og hvilken rolle den bør ha, og mener at det bør utredes nærmere. Det er viktig at arbeidslivets parter inkluderes i dette arbeidet, herunder hvordan innretningen av en slik ordning i så fall bør være.
4. Når det gjelder antall styremedlemmer av hvert kjønn, ser vi mulighet for omgåelsesproblematikk der det er to styremedlemmer. Vi antar at dette i stor grad dreier seg om bedrifter med en/få aksjonærer og støtter likevel departementets vurdering.
5. Akademikerne understreker viktigheten av en helhetlig likestillingspolitikk. Familie- og velferdspolitiske grep som tredelt foreldrepermisjon, fedrekvote mv. har vært viktige tiltak for likestilling. Bedre velferdsrettigheter for gründere/selvstendig næringsdrivende har også hatt betydning for å redusere kjønnsforskjeller, men her gjenstår det fortsatt en del. Det er også behov for mer kunnskap om hva som kan øke kvinners rolle på eiersiden, og vi anmoder departementet om å ta initiativ til et slikt utredningsarbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Under følger en nærmere utdyping og argumentasjon for våre synspunkter:

Utvidede lovkrav til sammensetning av styret

Departementet peker i høringsnotatet på at det på den ene siden vil kunne oppleves inngripende i det enkelte selskaps autonomi med nye lovkrav til styrets sammensetning. På den andre siden er det, som departementet påpeker, allerede en rekke krav til drift og rapportering som aksjeselskaper må forholde seg til.

Selskapene kan fremheve at det knyttes utfordringer til hva selskaper skal foreta seg dersom det ikke er tilstrekkelig antall kvinner som ønsker seg inn i et styre som styremedlem, eller dersom selskapet ikke finner en egnet styrekandidat. Dette beror ikke på mangel på villige, kompetente kvinner. Det finnes mange kvalifiserte og kompetente kvinner som ønsker å sitte i styrer. Argumentet som tidligere har kommet fra næringslivet om at det er vanskelig å finne kvalifiserte kvinner motbevises av omfattende, tilgjengelig yrkes- og utdanningsstatistikk.

Med de fordelene mer mangfold vil bidra med, oppfattes dette ikke som uforholdsmessig. Det stilles kun krav om at det ikke skal være stor overvekt av ett kjønn og eierens valgfrihet ivaretas ved at styret for øvrig kan sette sammen styret slik de ønsker. Det er også sentralt at det motsatte kjønn (som ofte vil være kvinnen gitt dagens situasjon i aksjeselskapene) vil bidra med andre perspektiver som på kort og lang sikt vil komme selskapet til gode.

Dessuten kan tiltakene som departementet foreslår, medvirke til at styrene selv blir mer aktive i å etterspørre og rekruttere kvinnelige styremedlemmer. På denne måten kan tiltakene virke positivt på utviklingen generelt i Norge når det kommer til kvinner i arbeidslivet og bidra til en økt samlet verdiskapning.

Akademikerne stiller seg derfor positive til å lovfeste et krav til minimumsantall av hvert kjønn i styrene i en avgrenset gruppe aksjeselskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.

Avgrensningskriterier

Akademikerne støtter å bruke antall årsverk og summen av drifts- og finansinntekter som avgrensningskriterier, og at kravene til kjønnsrepresentasjon i styrene utløses hvis foretakene overstiger visse terskler.

Om terskelen skal settes på 20, 30 eller 50 årsverk eller hvis sum av drifts- og finansinntekter overstiger 50, 70 eller 100 millioner kroner har vi ingen klar formening om. Dette bør utredes videre av departementet. Herunder bør man også vurdere en trinnvis modell, hvor man begynner med større selskaper og trinnvis innfører kravene for mindre virksomheter.

Sertifiseringsordning for mangfoldsledelse

Akademikerne vil ikke avvise en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldsledelse. Vi savner imidlertid en grundigere vurdering av en slik ordning og hvilken rolle den bør ha. Det er viktig at arbeidslivets parter inkluderes i dette arbeidet, herunder hvordan innretningen av en slik ordning bør være. Det vises til aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) og mulighetene for å koble ARP og en frivillig sertifisering. I hvilken grad sertifisering har en effekt er det ikke entydig kunnskap om. Foreløpig er også effekten av ARP usikker, og det pågår for tiden et arbeid for å skaffe kunnskap om dette.

Endringene i ARP i 2020 innebærer et omfattende aktivt og planmessig arbeid i virksomhetene, noe også veilederen i Bufdirs regi tydeliggjør. Slik vi ser det, er det viktig at innføring av en sertifiseringsordning i tillegg til ARP er frivillig og ikke påfører virksomhetene betydelig meradministrasjon. En sertifiseringsordning forutsetter et organ som kan sertifisere og kontrollere gitte sertifiseringer.

Ut fra ovennevnte mener vi også selve hjemmelsforslaget i ny § 26 d i likestillings- og diskrimineringsloven bør utredes nærmere. Det fremsatte forslaget konkretiserer i motsetning til for eksempel ARP-reglene, ikke hvilke hjemmelsgrunnlag som skal være omfattet av bestemmelsen. Slik forslaget til andre ledd i ny § 26 d er utformet ved formuleringen «foretak» begrenses trolig også hvilke organer som kan tillegges en sertifiseringsordning.

Kjønnsrepresentasjon ved to styremedlemmer

I eksisterende regelverk stilles det krav til at hvert kjønn er representert hvis det er to styremedlemmer. I EU-direktivet stilles det ikke krav om kjønnsrepresentasjon i styrer med to styremedlemmer.

Direktivet åpner for at det kan stilles krav om høyere andel av det underrepresenterte kjønn, slik norsk rett allerede gjør. Departementet foreslår derfor å videreføre de eksisterende norske kravene til styresammensetning også for de foreslåtte endringene, men med ett unntak – der det bare er to styremedlemmer. Der foreslår departementet å følge EU-direktivet.

Figur 4 på side 100 i høringsnotatet viser antall styremedlemmer basert på antall ansatte i aksjeselskaper. Figuren viser at andelen aksjeselskaper med få styremedlemmer avtar med antall ansatte, men det er likevel mange mellomstore og store selskaper som kun har 1-2 styremedlemmer. 1 av 3 selskaper med 30-49 ansatte har kun 1-2 styremedlemmer, og nesten 1 av 4 med mellom 50 og 99 ansatte.

Dette kan gi mulighet for en utilsiktet omgåelsesproblematikk, ved at selskaper som overstiger tersklene velger å holde antall styremedlemmer lavt for å unngå å måtte forholde seg til de nye kravene til kjønnsrepresentasjon. Vi antar likevel at dette i stor grad dreier seg om bedrifter med en/få aksjonærer og støtter departementets vurdering om at det ikke stilles kjønnskrav til styrer med to styremedlemmer.

Andre tiltak - helhetlig likestillingspolitikk

Spørsmålet om kjønnsrepresentasjonen i ledelsen i norske selskaper inngår som et ledd i en helhetlig politikk som berører en rekke politikk- og departementsområder. Her forventer vi tett og god dialog med myndighetene, både gjennom samarbeidet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR) og i dialogen mellom partene og de ulike fagdepartementene.

Ulikheter i hvordan man møter foreldrerollen har hittil vært en avgjørende faktor i forklaringen av kjønnsforskjeller i akademiker-gruppene. Familie- og velferdspolitiske grep som tredelt foreldrepermisjon, fedrekvote mv. har vært viktige tiltak for likestilling. Bedre velferdsrettigheter for gründere/selvstendig næringsdrivende har også betydning for å redusere kjønnsforskjeller. Her gjenstår det enda en del.

Det påpekes i høringsnotatet at det er flere menn enn kvinner som er gründere, og som oppretter og eier aksjeselskaper. Kvinner stod i 2021 bak 38 prosent av nyregistrerte enkeltpersonforetak og kun 21 prosent av stiftede aksjeselskaper. Årsaken er sammensatt, og det bør arbeides målrettet med å få flere kvinner inn på eiersiden. Risikodempende tiltak som bedre sosiale rettigheter ved sykdom, forbedrede pensjonssparerettigheter mv. oppfattes som viktigere for kvinner og kan bidra til at flere kvinner tør å satse.

Eiererfaring er et viktig kriterium når man velger styrerepresentanter. Kvinner er i langt mindre grad på eiersiden enn menn. Mer kunnskap om hva som kan øke kvinners rolle på eiersiden, er tiltak som bør inngå i en helhetlig likestillingspolitikk. Vi anmoder derfor departementet om å ta initiativ til et slikt arbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet.