Akademikerne viser til Finansdepartementets høringsbrev datert 15. desember 2020, og vil med dette gi vårt innspill til arbeidsgrupperapporten om mulige endringer i reglene for privat tjenestepensjon.

Rapporten som er sendt på høring omhandler pensjonsopptjening fra første krone i innskuddspensjonsordninger og medlemskap i private tjenestepensjonsordninger for ansatte under 20 år og ansatte med lavere stillingsandel enn 20 prosent.

Arbeidsgruppen har ikke samlet seg om anbefalinger til endringer i pensjonsregelverket. Det fremstår også å være klare interessemotsetninger mellom de partene som har vært representert i rapportarbeidet.

Akademikerne vil innledningsvis påpeke at det er beklagelig at kun to av fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden ble invitert inn i arbeidet. Rapporten ville blitt bedre og mer helhetlig ved å inkludere flere perspektiver, blant annet fra oss.

Parallelt med departementets høring, har Høyre, FrP, Venstre og KrF på Stortinget blitt enige om at pensjon fra første krone skal innføres fra 2023. Partiene foreslår ikke å endre dagens (minimum) prosentsats på 2 pst. og skal undersøke mulige kompensasjonsordninger for bedrifter i en overgangsfase. Partiene ønsker også å avvente innføringen til 2023. Dette er begrunnet i at næringslivet skal få muligheter til å tilpasse seg og fordi deler av næringslivet er i en presset økonomisk situasjon på grunn av pandemien.

Deler av opposisjonen ønsker en pensjon fra første krone skal innføres raskere. Akademikerne tar ikke stilling til tidspunkt for når en evt. ordning med pensjon fra første krone skal innføres, siden det ikke er et høringsspørsmål, men vil likevel anerkjenne at det kan være behov for at virksomheter, særlig de som har vært økonomisk rammet som følge av pandemien, får noe tid på seg og evt. kompensasjon i en overgangsfase. Vi legger til grunn at dette vil bli et spørsmål vi får komme tilbake til når et evt. lovforslag utarbeides.

Akademikerne mener den sentrale problemstillingen er om kravet til minste sparenivå i lov om obligatorisk tjenestepensjon er for lavt. Og videre, hvordan et eventuelt forsterket minimumskrav bør utformes. Arbeidsgruppens rapport derimot omhandler i all hovedsak hvilken minste sparesats som bør fastsettes som lovens minimumskrav dersom det innføres krav om at denne sparesatsen skal gjelde fra første krone. Det er en del av mandatet, men Akademikerne mener at spørsmålet om minste sparenivå er høyt nok ikke er godt nok belyst.

Akademikernes vurderinger er nærmere redegjort under. Vi vil fremheve følgende hovedpunkter:

• Akademikerne mener at krav til minste stillingsstørrelse og minste alder for medlemskap i tjenestepensjonsordninger bør fjernes

• Akademikerne støtter at det innføres krav om sparing fra første krone for innskuddsordninger med minste tillatte innskuddssats
• Akademikerne støtter ikke et krav om sparing fra første krone for virksomheter som har tilpasset seg med innskuddssatser høyere enn 2 pst. når minstekrav til sparing ellers er innfridd
• Akademikerne mener innskuddsbasert tjenestepensjon må vurderes ut fra hva som faktisk spares, at alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og fra folketrygden må sees i sammenheng, og at sparing fra 1 G må kunne videreføres under nevnte vilkår.
• Akademikerne påpeker at minimumsordninger etter lov om obligatorisk tjenestepensjon ikke gir et substansielt pensjonsbidrag, noe som er særlig utfordrende for ansatte med lønnsnivå utover det folketrygden gir opptjening for.
• Akademikerne kan ikke støtte endringer som innebærer at arbeidsgivers sparing kan reduseres og mener den formelle sparesatsen i lov om obligatorisk tjenestepensjon må opprettholdes på minst 2 pst.

Medlemskap i tjenestepensjonsordninger fra dag 1

Akademikerne har over lengre tid etterspurt at kravet om 12 måneder medlemstid for å få med seg opptjent innskuddspensjon, skulle fjernes. Dette er en viktig endring. Etter vårt syn finnes det ikke vektige argumenter for at den opptjente pensjonskapitalen skulle tilbakeføres til arbeidsgiver kun fordi medlemskapet ble kortere enn 12 måneder.

Det er et grunnleggende prinsipp i pensjonsreformen at alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening. Tilsiktede pensjonsnivå forutsetter lange yrkesforløp, og økende levealder må motsvares av senere tilbaketrekking fra arbeidslivet dersom historiske pensjonsnivå skal kunne opprettholdes. Det er kritisk for den framtidige pensjonen at det ikke oppstår hull i opptjeningen når alle år teller med.

Akademikerne mener fjerning av de øvrige hindrene for at det skal gis pensjonsopptjening for alt arbeid er en helt naturlig oppfølging av at det ikke lenger kan stilles krav til medlemskapets varighet i innskudds - pensjonsordninger. Akademikerne mener derfor at det skal være innmelding i tjenestepensjonsordning fra første time arbeidet, uavhengig av alder og planlagt arbeidsmengde.

Det er viktig å komme i gang med pensjonsopptjeningen i ung alder. Rentesrente- effekten og høyere risikobærende evne bidrar dessuten til at innskudd i ung alder kan være vel så viktige som innskudd senere i yrkeslivet selv om lønna da normalt er høyere. Logikken i systemet er at pensjonsopptjeningen skal stå i forhold til omfanget på den utførte arbeidsmengden gitt lønnsnivået. Det gir ikke mening hvis noen arbeidsforhold ikke skal gi pensjonsopptjening. Pensjon er utsatt lønn. Regler som gjør at noen arbeidsforhold kan holdes utenfor pensjonsordningen kan dessuten gi arbeidsgiver uheldige insentiver til å benytte uhensiktsmessig små stillingsbrøker og utnytte regler for sesongarbeid mv.

Innføring av egen pensjonskonto gjør at tidligere opptjente rettigheter kan ivaretas på en bedre måte og at færre små beholdninger blir spist opp av høye administrasjonskostnader. Prisinformasjonen vi har, nå like etter innføringen av egen pensjonskonto, indikerer også at tilgang på arbeidsgivers fremforhandlede priser, og spesielt prisene som er fremforhandlet gjennom fagforeninger for pensjonskapitalbevis og egen pensjonskonto hos selvvalgt leverandør, vil bidra til mer pensjon fra hver krone spart.

Kriteriene for medlemskap i private tjenestepensjonsordninger, som arbeidsgruppen er bedt om å utrede, gjelder pensjonsordninger i privat sektor, men Akademikerne mener det bør være innmelding i tjenestepensjons ordning fra første time arbeidet og uavhengig av alder og planlagt arbeidsmengde i alle tjenestepensjonsordninger. Regelendringen bør ikke begrenses til privat sektor, men innføres tilsvarende i alle lovregulerte tjenestepensjonsordninger.

Akademikerne ønsker å påpeke at det bare er i innskudds pensjonsordninger det ikke lenger er anledning til å stille krav om 12 måneders medlemstid for å få med seg pensjons opptjeningen videre. Vi mener regelverkene bør harmoniseres også på dette punktet og at adgangen til å stille krav til medlemskapets varighet må fjernes i de øvrige tjenestepensjonsordningene i privat sektor, og i de lovregulerte tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor.

Minste sparenivå i innskuddspensjonsordninger og sparing fra første krone

Arbeidsgruppen har sett på hvordan et krav om pensjonsopptjening fra første krone i innskuddspensjonsordninger kan utformes. Med dette som utgangspunkt har de pekt på fire alternativer til minste innskuddssats i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Gjeldende krav til minste innskuddssats er 2 pst. av lønn mellom 1 og 12 G.

Alternativene ligger alle i intervallet fra 1,6 pst. til 2,0 pst. av lønn opp til 12 G. Arbeidsgruppen har ikke samlet seg om ett forslag. Som nevnt innledningsvis mener Akademikerne at den sentrale problemstillingen er om kravet til minste sparenivå i lov om obligatorisk tjenestepensjon er for lavt. Og videre, hvordan et eventuelt forsterket minimumskrav bør utformes.

Akademikerne mener innskuddspensjon må vurderes ut fra hva som faktisk spares. Det blir ikke høyere pensjon av et krav om sparing fra første krone dersom kravet til sparesats reduseres. Det blir heller ikke høyere pensjon dersom bedrifter som i dag sparer utover minstekravet, reduserer sparesatsen som en konsekvens av et krav om sparing fra første krone. Det er sannsynlig at et pålegg om økte pensjonskostnader vil resultere i svakere lønnsutvikling, men det er usikkert hvor stor en lønnsreduksjon vil bli. Problemstillingen er kjent for arbeidsgruppen. De skriver følgende:

«Et spørsmål er om økte pensjonsutgifter på kort sikt utgjør en økt kostnad for bedriftene på lang sikt, eller om man må forvente at økningen i pensjonsutgiftene helt eller delvis veltes over på arbeidstakerne i form av lavere fremtidig lønnsvekst. Hvis man forventer full overvelting, vil enhver økning i minstekravene til pensjonssparing være kostnadsnøytral for bedriftene på lang sikt.»

Dersom pålegg om økt pensjonssparing fullt ut veltes over i lønn på lang sikt, betyr det at spørsmålet om hvor høy pensjonssparing virksomhetene skal pålegges, like mye er et spørsmål om hvor stor del av den samlede avlønningen som skal holdes tilbake som pensjonssparing. Pensjon er som nevnt utsatt lønn.

Ansatte med dårlig pensjonsordning på jobben bør vurdere om noe av den utbetalte lønna bør spares til pensjon. Sparebehovet vil i stor grad variere og er dermed helt og holdent et spørsmål som den enkelte må ta stilling. Likeledes vil også prioritering av pensjon opp mot utbetalt lønn variere. Det er også et sentralt poeng at det er et kontraktsforhold til avtalt lønn samtidig med at pensjon ofte er under arbeidsgivers styringsrett i privat sektor. En motregning av økt pensjonssparing i form av redusert lønn er derfor en krevende problemstilling.

Akademikerne legger til grunn at et økt minstekrav til pensjonssparing ikke vil være fullt ut kostandsnøytralt for bedriftene på lang sikt. Noen av arbeidsgruppens alternativer vil svekke gjeldende minimumskrav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Akademikerne kan ikke støtte endringer som innebærer at arbeidsgivers sparing kan reduseres. En sparesats på 2 pst. av lønn vil ikke gi et substansielt pensjonsbidrag enten denne sparingen beregnes fra første krone eller fra 1 G. I henhold til beregninger arbeidsgruppen har gjort, er forventet pensjon om lag 4-6 pst. av lønn med 2 pst. sparing over 42 år når det er lagt inn forventet avkastning 2 pst. over lønnsveksten.

Vi mener også signaleffekten i form av et lavere formelt sparekrav enn 2 pst. vil være svært uheldig også om kravet gjøres gjeldende fra første krone. Vi antar at det også vil ha som konsekvens at hybridordninger reelt sett får et lavere minimumskrav.

Om sparing fra første krone

Akademikerne mener alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og alderspensjon fra folketrygden må sees i sammenheng og at dagens regelverk ikke kan sees uavhengig av den historiske utviklingen. Det er ikke omstridt at innskuddsbasert tjenestepensjon i utgangspunktet var ment som en billig ordning. Begrensninger i de maksimale sparesatsene ga ikke mulighet for en god tjenestepensjon. Akademikerne har arbeidet for at de maksimale sparesatsene måtte økes, ikke minst etter at omdanningen av gode ytelsesordninger til innskuddsordninger fikk stort omfang.

Omdanningene bidro til at mange fikk en kraftig redusertforventet pensjon. Med innføringen av hybridpensjon fra 2014 ble den maksimale innskuddssatsen økt til 7 pst. av lønn samtidig som det ble mulig å kompensere for at den nye opptjeningsmodellen i folketrygden ikke gir uttelling for lønn utover 7,1 G. Etter 2014 ble det igjen mange omdanninger av ytelsesordninger til innskuddsordninger. Vår vurdering var at mange bedrifter avventet bedre alternativ for de ansatte før de omdannet ytelsesordningen.

Den historiske utviklingen med innføring av obligatorisk tjenestepensjon og senere omdanning av ytelsesordninger, har gitt et innskuddspensjonsmarked med stor spredning på innskuddssatser. Det er oppdatert statistikk om dette i arbeidsgruppens rapport.

Akademikerne vil påpeke at dagens regelverk gir bedriftene stor fleksibilitet når det gjelder både nivå og profil på sparingen. Vi mener det ikke bør gjøres endringer i regelverket som medfører at bedriftene må endre profil når de har et nivå på sparingen som innfrir minstekravet. Det må legges vekt på hvor mye som faktisk spares og ikke hvorvidt sparingen utmåles fra første krone eller fra 1 G.

Arbeidsgruppen stiller også spørsmål ved om det bør etableres overgangsordninger eller unntak for ordninger som oppfyller minstekravene til pensjonssparing for sine ansatte. Vårt klare standpunkt er at innskuddspensjonsordninger med sparing beregnet fra 1 G må kunne videreføres når sparingen oppfyller minstekravet. Vi mener dette må kunne være en varig løsning.

Ny opptjeningsmodell i folketrygden innebærer opptjening fra første krone.

Ny opptjeningsmodell i folketrygden innebærer også at opptjeningstaket er senket til 7,1 G. For personer med lavt lønnsnivå vil garantipensjon sikre et minstenivå. Reglene for avkortning av garantipensjon mot opptjent pensjon, bidrar til et supplement fra garantipensjonen opp til et lønnsnivå på om lag 4,8 G, jf. beregningen illustrert i figur 1 i vedlegg. Det betyr at folketrygdens sparesats på 18,1 pst. strengt tatt gjelder for et begrenset lønnsintervall fra 4,8 til 7,1 G. For lavere lønnsnivå enn 4,8 G bidrar garantipensjon til reelt sett høyere pensjon enn opptjeningssatsen tilsier, mens de med lønnsnivå over 7,1 G får lavere pensjon.

Kompensasjonsgrader for ulike lønnsnivå er illustrert i figur 1 i vedlegg

Akademikerne mener minstekrav til tjenestepensjonsordninger ikke bør vurderes uavhengig av folketrygdens kompensasjonsnivå som illustrert ovenfor. Det er utfordrende for oss at folketrygdens rolle som standardsikring er svak for typiske lønnsnivå til høyere utdannede. Vi mener opptjeningstaket bør økes, subsidiært at det gis pensjonsopptjening for studenter.

Gitt gjeldende regler i folketrygden er høyt utdannede avhengige av en god tjenestepensjonsordning. Obligatorisk tjenestepensjon gir ikke et substansielt pensjonsbidrag, og det er særlig utfordrende for ansatte med lønnsnivå utover folketrygdens dekning.

Avslutning og oppsummering

Arbeidsgruppen burde vurdert sparing fra første krone i en større sammenheng, og lagt fram flere alternativ. Vi savner en klargjøring av hvilken problemstilling som skal løses. Akademikerne legger til grunn at sparing fra første krone vurderes innført for å øke minstesparingen. Da fremstår det underlig at noen av alternativene arbeidsgruppen har med vil svekke minstekravet til sparing for mange, og typisk mer jo dårligere dekning folketrygden gir.

Akademikerne kan ikke støtte endringer som innebærer at arbeidsgivers sparing kan reduseres fra dagens minimumsnivå for noen ansatte. Vi mener kravet til formell sparesats må opprettholdes på minst 2 pst. i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Akademikerne støtter at det innføres krav om sparing fra første krone for innskuddsordninger med minste tillatte innskuddssats.

Akademikerne kan ikke støtte et krav om sparing fra første krone for virksomheter som har tilpasset seg med innskuddssatser høyere enn 2 pst. når minstekrav til sparing ellers er innfridd. Disse virksomhetene må gis anledning til å videreføre sin pensjonsordning selv om sparingen utmåles på den lønna som overstiger grunnbeløpet. Vi mener det er hvor mye som spares og ikke hvordan sparingen beregnes som må vektlegges.

Avslutningsvis vil vi nevne at det er viktig at det varslede arbeidet med egen pensjonskonto for hybridordninger kommer i gang. Vi legger til grunn at alle hovedorganisasjonene blir invitert inn i en referansegruppe tilsvarende som for arbeidet med egen pensjonskonto for innskuddspensjon. Vi vil oppfordre departementet til å tilstrebe å få på plass en løsning der innskuddspensjonsordninger og hybridordninger kan samles innenfor ett felles pensjonskontokonsept. Og i den forbindelse igangsette arbeid som har til hensikt å se om innskuddspensjon og hybridpensjon kan samles innenfor et felles lovverk. Vi mener det vil bidra til å gjøre livsvarig pensjon enklere tilgjengelig i privat sektor.

Figur 1 Kompensasjonsgrader for ulike lønnsnivå