Mottaker: Justis- og beredskapsdepartementet
Mottakers saksnr.: 20/6087
Tema: Arbeidsliv , Forskning og utdanning ,
Høringen svarer på: Høring - utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen
Dato for vårt høringssvar: 9. april, 2021

Akademikernes høringssvar- utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 15. februar i år om utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.

Akademikerne mener det er positivt at det utarbeides en veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen. Slik vi ser det er det en krevende oppgave å utforme en brukervennlig veileder som har til formål å gi en samlet oversikt over rettsreglene på disse tre områdene, jf. veilederens pkt. 1.1, uten samtidig å la veilederen ha et større omfang.

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 15. februar i år om utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.

Akademikerne mener det er positivt at det utarbeides en veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen. Slik vi ser det er det en krevende oppgave å utforme en brukervennlig veileder som har til formål å gi en samlet oversikt over rettsreglene på disse tre områdene, jf. veilederens pkt. 1.1, uten samtidig å la veilederen ha et større omfang.

Veilederen omhandler flere viktige og sentrale forhold. I dette høringssvaret begrenser vi oss til å påpeke følgende;

- Det er behov for mer utdyping og nyansering i omtalen av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 (personlige forhold) og nr. 2 (forretningshemmeligheter). Denne lovbestemmelsen benyttes ofte i forvaltningens saksbehandling. Det kan her med fordel for eksempel enten kopieres fra, eventuelt vises til, omtalen av disse bestemmelsene i veilederen til offentleglova samt NOU 2019:5 pkt. 19.10.1. Unntaket for forretningshemmeligheter er i praksis ofte knyttet til innsynssaker i anskaffelsesprosesser. Her vil forholdet til offentleglova stå sentralt. En mer praktisk rettet omtale av dette savnes også i veilederen.

- Når det gjelder veilederens pkt. 8.3 om skole, er omtalen etter vårt syn så generell at den kan medføre misforståelser og feilpraktisering knyttet til gjeldende rett om den ikke detaljeres og utdypes mer.

- Vi savner også en nærmere omtale av barnekonvensjonen art. 3 og 12 (hensynet til barnets beste og at barnet skal høres) som del av forvaltningens saksbehandling, jf. Utdanningsdirektoratets veileder «Slik ivaretar du barnekonvensjonen i saksbehandlingen».