Under følger Akademikernes innspill til utkastet til strategien. Vi viser til våre tidligere innspill i forbindelse med utarbeidelsen av strategien, og kommenterer kun utvalgte punkter her.

Akademikerne er generelt positive til hovedlinjene i strategien.

Innspillene følger strukturen og kapittelnummereringen i strategien.

1. Seks strategiske innsatsområder

2.1 Digitalisering for fleksibel utdanning

Utviklingen av digitale kommunikasjons- og læringsverktøy, sammen med en stadig mer digital kompetent befolkning, gjør at universitetene og høyskolene i enda større grad enn før bør være i stand til å tilby et mangfold av digitale utdanningstilbud, spesielt på etter- og videreutdanningssiden. Samtidig støtter Akademikerne observasjonen som er gjort i 2.1.1 Utfordringer om at «En viktig erfaring fra koronaperioden er at fremtidens utdanning bør kombinere fysisk tilstedeværelse og digitale tilbud på en måte som fremmer læringsutbytte, læringsmiljø og fleksibilitet.» Variasjoner av blandet undervisning, slik den er definert i Boks 1, med bruk av elementer som omvendt undervisning, videoforelesninger og fysiske samlinger, vil samlet kunne gi et godt tilbud til motiverte, men tidspressede studenter. Akademikerne har også forventninger til at Læringsplattformen, den digitale kompetanseplattformen for livslang læring, og blir brukt aktivt til å synliggjøre digitale utdanningstilbud når denne blir lansert.

2.2 Digital pedagogisk innovasjon

Akademikerne mener det er helt nødvendig, som strategien har som ambisjon, å utvikle undervisernes utdanningsfaglige digitale kompetanse. Å «sette strøm på forelesningen» gjennom å gjøre det som i utgangspunktet var en vanlig fysisk forelesning om til en streamet forelesning var et tilfredsstillende nødtiltak under koronapandemien. På sikt kan videoforelesninger imidlertid kun være et av mange undervisningsverktøy både for å kunne gi undervisning av tilstrekkelig høy kvalitet, og for å kunne ta ut potensiale i teknologien.

Akademikernes medlemmer og tillitsvalgte ved institusjonene har vært tydelige på nødvendigheten av å avklare spørsmålet om opphavsrett til digitale undervisningsopplegg. Det er flere utfordringer som er knyttet til gjenbruk av digitale læringsressurser og hvordan eierskap til og bruk av det produserte materialet skal være. Akademikerne anser det derfor som nødvendig at spørsmålet om opphavsrett på digitale undervisningsopplegg avklares i den endelige strategien.

2.3 Digital kompetanse i alle fag

Akademikerne mener at digitalisering må inn både i læringsprosesser og i fagenes innhold. Skal vi hevde oss i fremtidens arbeidsmarked må studentene ha tilstrekkelig teknologisk forståelse og digital dømmekraft, uavhengig av fagkrets. Det er derfor viktig med fleksibilitet i studiene slik at man kan kombinere ulike fag og ha mulighet til å ta prosjektemner som inneholder tverrfaglig samarbeid.

Det er samtidig vanskelig å finne én løsning som virker for alle, og den enkelte fagretning må se hvordan studentene best kan tilegne seg den relevante digitale kompetansen. Her vil det være en styrke med overordnet tenkning for hele fagkretser, på tvers av institusjonene, og i dialog med arbeidslivet både å komme frem til hvordan kompetansen best kan tilegnes og hvilken kompetanse som forventes.

2.5 Utnytte data om kunnskapssektoren

Å sikre kvaliteten på data i og om kunnskapssektoren, og tilrettelegge for at data kan benyttes i forskning og i utvikling, kan eksempelvis gjøres gjennom en felles forvaltningsportal. Tilgjengeliggjøringen av data må gjøres forsvarlig for å sikre personvernet, sikre integritet og konfidensialitet. For å få utbytte av data er det avgjørende at disse standardiseres før de legges inn i registre. Dette er viktig for å bevare kontekst, unngå fragmentering, samt å legge til rette for interoperabilitet. For å sikre forutsigbarhet og riktige rammebetingelser for tilgang og avgivelse av data bør eierskapsspørsmålene til de ulike datasettene avklares og tydeliggjøres.

3 Fem visjoner for framtiden

Erfaringer fra våren viser at en ny digitaliseringsstrategi for UH-sektoren må se spesielt på behovene for både forbedret infrastruktur og kompetansebygging blant de ansatte. Forelesere må få anledning til å tilegne seg kompetanse om digitale læringsverktøy og hvordan disse kan brukes til å legge opp undervisningen på andre måter. Pedagogikken må tilpasses til det digitale formatet. Mange skoler har et akutt behov for voksenopplæring på dette området. Våren har vist at det i stor grad er mulig i en akuttsituasjon å videreføre undervisning og forskning, men at den digitale infrastrukturen ikke er tilstrekkelig utbygd og robust.

Digital undervisning innebærer en fysisk avstand mellom underviser og studenter. De tekniske løsninger og pedagogisk opplegg som benyttes påvirker interaksjonen i undervisningen. Akademikerne mener interaksjon med foreleser i sanntid er viktig, og at valg av tekniske og pedagogiske løsninger skal ta utgangspunkt i dette. Det er videre viktig at det legges ned tid og arbeid i utviklingen av nye undervisningsformer. Nye undervisningsmetoder skal være kvalitetssikrede før de tas i bruk. Undervisningen må også tilpasses den enkelte studentgruppe. Behov knyttet til undervisning er individuelle, og de beste pedagogene er dyktige til å tilpasse sin undervisning til den enkelte klasse. Valg av undervisningsmetoder må videre vurderes ut fra det aktuelle fagområdet og de konkrete emnene som skal læres bort.

3.1 Studenten

Selv om utviklingen av digitale læringsverktøy gjør det enklere med desentralisert undervisning utenfor campus, og dette spesielt vil kunne gavne studenter på etter- og videreutdanningsprogrammer, bør sektoren utvise en viss grad av tilbakeholdenhet overfor førstegangsstudentene.

Akademikerne er opptatt av at studentene får undervisning av god faglig kvalitet og at undervisningen gir stort læringsutbytte. Dette innebærer at enhver endring av undervisningsopplegg må være læringsfremmende. Det er nødvendig med økt bevissthet rundt bruk av digital undervisning, og de medfølgende positive og negative konsekvensene ved dette. Det bør derfor gjennomføres jevnlige vurderinger av studieprogrammenes kvalitet i bredere forstand, slik at man kan observere utviklingen og sikre at studentene lærer det de skal. Dersom evalueringer viser større læringsutbytte ved gjennomføring av nærundervisning sammenlignet med fjernundervisning, bør undervisningen endres eller tilbys gjennom fysisk tilstedeværelse på campus.

Vi vil samtidig understreke ulikhetene i behov hos førstegangsstudenter og arbeidstakere som søker kompetanseheving. Digital undervisning er i noen tilfeller helt nødvendig for at studenter skal kunne gjennomføre etter- og videreutdanning i kombinasjon med jobb og familieliv.

Sektoren må derfor basere seg på et bredere kunnskapsgrunnlag om konsekvensene av digital undervisning før man gjennomfører dette i større omfang, og skille tydelig mellom førstegangsstudenters studietilbud og etter- og videreutdanningstilbudet.

3.2 Underviseren

Akademikernes medlemmer i UH-sektoren uttrykker et ønske og behov for frikjøp til kompetanseutvikling. Det er en tilbakevendende utfordring at det ikke brukes nok tid til egen pedagogisk utvikling. Digitale verktøy må man løpende lære seg, men det er nå sterkt behov for å komme et skritt videre. Vi mener derfor at ordningen med forskningsfri bør vurderes utvidet til forsknings- og utdanningsfri (FOU-fri) for å gå dypere inn i hvordan digital undervisning best kan gjennomføres.

3.5 Arbeidsliv og samfunn

Universitets- og høyskolesektoren må, som strategien sier, utnytte de mulighetene digitalisering gir for å tilby fleksible, tilgjengelige, relevante og inkluderende utdanninger som svarer på arbeidslivets behov. Om sektoren klarer å utnytte potensialet for desentralisert utdannelse som ligger i digital teknologi vil det særlig på etter- og videreutdanningssiden bøte på noe av utfordringene med å sikre lokale kompetansebehov i kjølvannet av strukturreformen. Vi viser her til høringssvaret til NOU 2020: 12, kapittel 9.3, hvor vi skrev at

En av utfordringene med strukturreformen var at de gamle høyskolene ble lagt inn under universitetene. Dermed ble insentivene for å ha desentraliserte campuser mindre. Å innføre insentiver for å sikre at man også har et studietilbud i distriktene, som ivaretar det lokale kompetansebehovet kan derfor være en mulig løsning. Samtidig er det viktig at vi videreutvikler mulighetene digitalisering gir for å distribuere utdanningstilbud over hele landet, og det må fortsatt stilles tydelige krav til kvalitet og fagmiljø i alle utdanningstilbud.

4 Forutsetninger for arbeidet med digital omstilling

4.3 Fellestjenester og felles digital grunnmur

Det er viktig med mest mulig utvikling av gode fellestjenester og bruk av hyllevarer, både for å holde pris ned og for å sikre interkompabilitet.

Akademikerne deler her strategiens syn på behovet for utvikling av en felles digital grunnmur for universitets- og høyskolesektoren.

5 Veien videre

Akademikerne forventer at Kunnskapsdepartementet følger opp at universitetene, høyskolene, relevante direktorater og andre virksomheter i universitets- og høyskolesektoren faktisk utnytter de mulighetene som ligger i digital teknologi til å styrke kvaliteten på utdanning, forskning og formidling.