LO kommune, LO stat, Unio, Akademikerne og YS viser til overnevnte høring fra Arbeids- og sosialdepartementet datert 29. mars 2021 med høringsfrist 8. april 2021.

ASD foreslår endring i forskrift om fastsetting av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av alderspensjoner under utbetaling fra folketrygden. Forslaget innebærer at det fastsettes en særskilt lønnsvekst som benyttes til å regulere alderspensjon under utbetaling i 2021, og at lønnsveksten som legges til grunn for regulering av grunnbeløpet ikke endres.

Forslaget er en teknisk løsning for å oppfylle Stortingets vedtak om at alderspensjon under utbetaling fra folketrygden hadde vært regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2020 og skal reguleres med anslått gjennomsnitt av lønns- og prisvekst i 2021, men ikke høyere enn lønnsveksten.

Organisasjonene er enige med departementet i at Stortingets vedtak kan gjennomføres ved at det fastsettes en fiktiv lønnsvekst gjennom en midlertidig forskriftsendring. Det framstår også hensiktsmessig å unngå lovendringer med utgangspunkt i at departementets forslag bare har betydning for trygdeoppgjøret 2021. Organisasjonene tar ikke stilling til konkret beregningsmåte blant annet fordi beregningene i høringsnotatet innehar en rekke feil og unøyaktigheter.

LO kommune, LO stat, Unio, Akademikerne og YS støtter isolert sett forslaget til forskriftsendring. Høringsnotatets omtale viser imidlertid at departementet legger opp til en minimumstilpasning når det gjelder omfanget av hvordan Stortingets forslag skal følges opp.

Må gjelde alle pensjonsutbetalinger

Arbeids- og sosialdepartementet mener at Stortingets vedtak om pensjonsregulering i 2021 bør utvides til å omfatte alderspensjon under utbetaling fra offentlig tjenestepensjonsordning. Det mener vi er en helt naturlig utvidelse siden alderspensjon fra folketrygden og bruttoberegnet offentlig tjenestepensjon henger nært sammen. Organisasjonene støtter dette forslaget, men mener det ikke går langt nok.

Folketrygdens reguleringsprinsipp benyttes i en rekke pensjonsordninger, både i form av en fast regel for regulering, og som tak for maksimalt tillatt regulering. Når folketrygdens alderspensjon ikke skal følge sitt eget faste regelverk, er det krevende å finne argumenter for at øvrige ordninger skal følge folketrygdens til nå faste regelverk.

• For offentlig tjenestepensjon er det naturlig at særalderspensjonene, som er en alderspensjon, reguleres på samme måte som den samordnede alderspensjonen fra 67 år.

• Likeledes er det naturlig at etterlattepensjoner reguleres på samme måte. Det er inkonsistent om to etterlattepensjonister som er født samme år, men hvor den ene har en nettoberegnet og den andre en bruttoberegnet etterlattepensjon skal reguleres ulikt. .

• AFP som tidligpensjon for offentlig ansatte og privat AFP som en livsvarig påslagspensjon er begge integrerte deler av alderspensjonssystemet. De reguleres i dag på samme måte som folketrygden. Vi mener at også disse må reguleres på samme måte som forslaget i høringsnotatet.

LO kommune, LO stat, Unio, Akademikerne og YS mener det er viktig å ha konsistens i pensjonssystemet. Den reguleringen Stortinget har vedtatt for 2021 bør etter vår oppfatning gjøres gjeldende i alle pensjonsordninger som følger det samme reguleringsprinsippet.

Vi vil også påpeke at avtalene fra 2009 og 2018 om offentlig tjenestepensjon har klare bestemmelser om regulering som sier at løpende pensjoner skal reguleres på samme måte som folketrygden. I pensjonsavtalen fra 2009 heter det bl.a.: «I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.» I pensjonsavtalen fra 2018 heter det: «Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.»

Ny praktisering av reguleringsprinsippet støtter opp om Pensjonsreformen

LO kommune, LO stat, Unio, Akademikerne og YS ser frem til en varig endring i praktiseringen av måten løpende pensjoner reguleres på. Regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst slik Stortinget nå har sluttet seg til, vil fjerne mye av den usikkerheten som «0,75-reguleringen» har gitt. I år med lav lønnsvekst, som vi har hatt mange av etter oljeprisfallet i 2014, har denne reguleringen gitt store tap for pensjonistene. Direkte regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst er i tråd med prinsippene i Pensjonsreformen, det vil gi en jamnere regulering over tid og det vil bidra til større oppslutning om reguleringsprinsippene for løpende pensjoner.

Vi mener det er nødvendig med grundig utredning og påfølgende høring med normal frist, før det fattes lovvedtak om den praktiske gjennomføringen av gjennomsnittsregulering som permanent ordning fra 2022. Stortinget ønsker gjennomsnittsregulering, og Pensjonsutvalget må nå få lov til å ferdigstille sitt arbeid.

LO kommune, LO stat, Unio, Akademikerne og YS forventer at en varig endring av den praktiske gjennomføringen av reguleringsprinsippet i folketrygden får tilsvarende gjennomslag i øvrig pensjonsregelverk.

Kompensasjon for 2020

Høringsnotatet viser eksempler på hvordan Stortingets vedtak kan følges opp i praksis. Det er vanskelig ut fra tabellene å se hvordan Stortingets ønske om at kompensasjon for 2020 skal gis både for 2020 og legges inn i grunnlaget for reguleringen i 2021. Vi ber departementet synliggjøre dette bedre.

Regulering av minstepensjonene

Høringsnotatet omtaler også Stortingets vedtak om økning i minstepensjonene og hvordan dette skal følges opp. I den forbindelse vil vi påpeke at mange med offentlig tjenestepensjon også er minstepensjonister og at tidligere økninger i minstepensjonen i folketrygden for mange blir samordnet bort for de som har minsteytelser i offentlig tjenestepensjon. Bare i KLP har vi fått opplyst at 10 000 pensjonister har minstetillegg og vil kunne få en økning i minstepensjonen i folketrygden samordnet bort i ytelsen fra den offentlige tjenestepensjonsordningen.

LO kommune, LO stat, Unio, Akademikerne og YS ber om at økningen i minstepensjonene som Stortinget har vedtatt i folketrygden kommer som et reelt tillegg for de som har minsteytelser i de offentlige tjenestepensjonsordningene.