Mottaker: Arbeids- og sosialdepartementet
Mottakers saksnr.: 21/1554
Tema: Arbeidsliv
Høringen svarer på: Høring – rapporten Administrative forhold ved Arbeidsretten
Dato for vårt høringssvar: 1. september, 2021

Akademikernes høringssvar- rapporten Administrative forhold ved Arbeidsretten

Akademikerne støtter i hovedsak forslagene i høringen, men med enkelte merknader på noen områder.

Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev den 23. april i år hvor det bes om høringsinnspill til rapporten om administrative forhold ved Arbeidsretten. Akademikerne gir med dette sitt høringssvar.

Akademikerne vil innledningsvis påpeke at vi stiller oss bak utvalgets vurderinger om at dagens system for oppnevning av partsinnstilte dommere fungerer godt. Vi støtter også utvalgets vurdering om at det ikke reguleres noen øvre aldersgrense for å bli oppnevnt som partsinnstilt dommer i Arbeidsretten, jf. rapportens pkt. 16.

Når det gjelder utvalgets øvrige forslag kan disse i hovedsak støttes, men slik at vi har enkelte merknader når det gjelder utvalgets forslag om innstilling og utnevning av Arbeidsrettens fagdommere og deres varadommere (pkt. 1 nedenfor), Arbeidsrettens administrative og budsjettmessige tilknytning (pkt. 2 nedenfor), samt tiltak for å gjøre Arbeidsretten godt rustet for fremtiden (pkt. 3 nedenfor).

1. Innstilling og utnevning av Arbeidsrettens fagdommere

Akademikerne er kritisk til dagens departementsutviklede praksis hvor LO og NHO underhånden konsulteres forut for oppnevning av fagdommere i Arbeidsretten. Alle de åtte store hovedorganisasjonene i arbeidslivet, herunder Akademikerne, har en felles overordnet interesse for Arbeidsretten og dets virke som arbeidslivets egen domstol. Oversikten over antall saker per saksøker og saksøkt i rapportens vedlegg 1, synliggjør ikke annet enn hvem som har vært parter i de dommer og kjennelser Arbeidsretten har avsagt de senere årene. Slik vi opplever den departementsutviklede praksisen bygger den ikke opp under bred trepartsdialog mellom staten og hovedorganisasjonene.

En sentral forutsetning for en domstol som Arbeidsretten er at arbeidslivets parter har tillit til fagdommernes og varadommernes kompetanse og uavhengighet. Dette fremheves også særskilt av utvalget i pkt. 14.1 i rapporten. Akademikerne er i utgangspunktet derfor positiv til utvalgets forslag om å opprette et eget innstillingsorgan for fagdommerne og deres varadommere i Arbeidsretten hvor arbeidslivets parter inkluderes gjennom formaliserte prosesser. Det er ikke ønskelig å videreføre dagens uregulerte departementsutviklede praksis.

Slik vi forstår utvalgets forslag legges det imidlertid opp til at involveringen av arbeidslivets parter fortsatt og i praksis skal være begrenset til de to største hovedorganisasjonene, jf. pkt. 14.6 i rapporten. At det er praktiske grunner til å begrense antallet medlemmer i et innstillingsorgan, er forståelig. Involveringen av de øvrige store hovedorganisasjonene kunne utvalget imidlertid vurdert å ivareta på annen måte. Slike vurderinger er dessverre ikke gjort i rapporten.

Akademikernes støtte til et forslag om å opprette et eget innstillingsorgan vil derfor være betinget av at det gjøres konkrete tiltak for å sikre involvering også av de øvrige store hovedorganisasjonene. Det er mange måter dette kan gjøres på, alt fra en form for rulleringsordning i innstillingsrådet, til at alle de store hovedorganisasjonene konsulteres før valg av arbeidslivsrepresentanter til innstillingsorganet. Et alternativ kan også være en form for obligatorisk referanseinnhenting/konsultasjonsordning med hovedorganisasjonene i forbindelse med innstillingene som organet gjør. Dette vil ikke innebære særlig ressursbruk for innstillingsorganet, det vil ikke påvirke innstillingsorganets uavhengighet, men vil sikre tillit hos partene i arbeidslivet.

2. Arbeidsrettens administrative og budsjettmessige tilknytning

Som fremhevet i pkt. 1 ovenfor er det avgjørende at Arbeidsretten nyter tillit hos partene i arbeidslivet. Dette presiseres av utvalget også i rapporten pkt. 17 om Arbeidsrettens administrative og budsjettmessige tilknytning. Flere steder i rapporten påpekes det at utøvende myndighet ikke skal ha noen innvirkning på domstolens dømmende myndighet og at utøvende myndighet skal avstå fra innblanding i den dømmende virksomheten. Utvalgets forslag om at Arbeidsretten skal forbli underlagt Arbeids- og sosialdepartementet fremfor å bli overført til Domstolsadministrasjonen, bygger da også på en forutsetning om at «departementet må sørge for at den overordnede administrasjonen av Arbeidsretten skjer på en forsvarlig og hensiktsmessig måte slik at domstolens uavhengighet ivaretas», jf. rapporten pkt. 17.3.

Akademikerne har tidligere tatt til orde for en overføring til Domstolsadministrasjonen for å sikre at partene ikke opplever uheldig sammenblanding av roller dersom det organet som Arbeidsretten er administrativt underlagt sender inn skriftlig innlegg i sak hvor de selv ikke er part. Dersom Arbeidsretten fortsatt skal være underlagt departementet, slik utvalget foreslår, mener vi det bør vurderes å regulere nærmere departementets rammer for utøvelse av sine interesser i saker hvor de selv ikke er part.

3. Tiltak for å gjøre Arbeidsretten godt rustet for framtiden

Utvalget påpeker at forskning og fagutvikling innen kollektiv arbeidsrett kan bidra til å sikre en domstol som er godt rustet for framtiden, jf. rapporten pkt. 20.1. Akademikerne støtter dette. Vi vil i den sammenheng trekke frem at det ved opplæring i kollektiv arbeidsrett er viktig med lærerkrefter som har innsikt i bredden av tariffsektorer i Norge og som har praktisk erfaring med hvordan arbeidslivets parter samhandler med utgangspunkt i tariffavtalt rammeverk.