Vi viser til høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet den 2. mars 2020 om NOU 2019:17 Domstolstruktur, og et forslag om endringer i rettskretsene og domstolloven. Saken har vært behandlet i Akademikernes styre. Akademikerne vil særlig trekke frem følgende hovedpunkter i vår uttalelse: - For tingrettene er det behov for en reform av domstolstrukturen. Primært støtter vi forslaget til Domstolkommisjonens flertall om større rettskretser og færre rettssteder. Subsidiært støtter vi departementets forslag om større rettskretser. Ved vurderingene av rettskretsenes geografiske omfang og rettsstedenes plassering må blant annet tas i betraktning politiets organisering og hvor politiet geografisk har plassert sine påtaleavdelinger. - For jordskifterettene er det spesielle forhold som tilsier at dagens rettssteder bør beholdes. Vi er åpne for større rettskretser dersom inndelingene er hensiktsmessige og bestemmes på bakgrunn av lokale innspill. Myndighet til å bestemme hvor rettsstedene skal være og hva slags funksjon rettsstedene skal ha, må avgjøres av Stortinget.

I det følgende kommenteres nærmere Domstolskommisjonens og departementets forslag når det gjelder henholdsvis tingrettene og jordskifterettene. Vi er kjent med at to av våre medlemsforeninger, Tekna og Juristforbundet, inngir egne og utdypende høringssvar. 1. Særskilt om tingrettene Akademikerne mener det er behov for en reform av domstolstrukturen i første instans. Dette er nødvendig for å stå godt rustet til å håndtere de forventinger som også fremover kommer til å bli stilt om høye faglige krav uansett sakens kompleksitet, digitaliseringstjenester på høyt nivå, god ressursutnyttelse og likebehandling av brukerne uansett hvor i landet de befinner seg. Akademikerne kan i hovedsak derfor slutte seg til kommisjonens flertall og departementets forslag om større rettskretser slik at antall rettskretser reduseres fra 60 til 22. Når det gjelder antallet rettssteder støtter Akademikerne primært flertallets forslag om å redusere antallet rettssteder, og subsidiært departementets forslag om å opprettholde alle de bemannede rettsstedene i dagens tingrettsstruktur. 1.1 Fagmiljøer og kompetanseutvikling Større rettskretser, men også færre rettssteder, vil blant annet gi større fagmiljøer og dermed også gjøre det enklere å gjennomføre systematisk kompetanseutvikling. Ikke bare er kompetanseutvikling viktig i et rekrutteringsperspektiv, det er også helt nødvendig siden mange saker ikke lengre bare kan vurderes ut fra nasjonale rettskilder. Et komplekst og mer krevende internasjonalt rettskildebilde, forutsetter at dommerne er knyttet til større fagmiljøer og kan nyttegjøre seg systematisk kompetanseutvikling uten at dette går ut over domstolens saksavvikling. Slik sett vil departementets forslag om å opprettholde dagens rettssteder gjøre det nødvendig at antallet faste dommere økes. En minimumsbemanning på minst en tilstedeværende dommer, slik det antydes i departementets høringsbrev pkt. 3.2, vil her ikke være tilstrekkelig. 1.2 Midlertidige stillinger Større rettskretser, men også færre rettssteder, vil kunne gi et redusert behov for midlertidige dommerfullmektigstillinger og midlertidige dommerstillinger. Staten er i dag den sektoren som har høyest bruk av midlertidige stillinger. Akademikerne mener derfor at endringer i tingrettenes domstolstruktur bør følges opp med en ny vurdering av reglene om midlertidige ansettelser i domstolene. 1.3 Digitalisering og oppgradering av tingrettene Dagens tingretter har et stort behov for digitalisering og oppgradering uavhengig om strukturendringer skjer i form av bare større rettskretser, eller også færre rettssteder. Oppgradering av rettssteder må ses i lys av

sikkerhetsbehov til brukere og ansatte. Beholdes dagens rettssteder i en ny domstolstruktur, vil det være viktig at det ikke gis for absolutte regler for hvor saker skal behandles slik at sikkerhetsmessige hensyn kan tas i vurderingen av hvilket rettssted som skal benyttes. Det et stort behov for en digital opprustning av rettsstedene. Dette vil bli svært kostbart, ikke minst dersom antallet rettssteder opprettholdes. Også her vil det derfor være viktig at det ikke gis for absolutte regler for hvor saker skal behandles, slik at valg av rettssted kan tilpasses den enkelte saks behov for digitaliseringsfasiliteter. En endring av domstolstrukturen vil uansett innebære overføring av betydelige midler for å gjennomføre digitalisering og oppgradering. Økt digitalisering vil være positivt i et miljøperspektiv gjennom større bruk av fjernmøter og nettbaserte løsninger. 1.4 Reisevirksomhet Større rettskretser, men også færre rettssteder, vil kunne gi økt reisevirksomhet for både tingrettens brukere og dens ansatte. Dette forhold vil ikke bare kunne redusere effektivitetsgevinsten av å etablere større administrative enheter, men også kunne ha negative konsekvenser for rekrutteringen til tingretter med flere rettssteder. Vi forutsetter uansett at økt reisevirksomhet kompenseres økonomisk i form av økte budsjettmidler til dette. 1.5 Antall rettskretser og rettssteder, herunder om forholdet til politiets organisering Selv om Akademikerne i dette høringssvaret ikke tar konkret stilling til kommisjonens forslag til antallet rettskretser og rettssteder, forutsetter vi at dette må skje ut fra hva som er hensiktsmessige inndelinger og at lokale behov ivaretas gjennom involvering av berørte parter og deres fagforeninger. Det må også ses hen til politiets organisering og hvor politiet geografisk har plassert sine påtaleavdelinger samt den totale ressursbruken i straffesakskjeden. Det må ikke bli slik at økt ressurseffektivitet for domstolene, korrelerer med tilsvarende redusert ressurseffektivitet for politiet. 2. Særskilt om jordskifterettene En samlet kommisjon har ved utarbeidelsen av forslag til ny struktur for jordskifterettene, lagt til grunn at jordskifterettene skal videreføres som domstoler, jf. NOU’ens pkt. 21.5. Vi støtter denne konklusjonen, den er både riktig og viktig. 2.1 Rettskretser Når det gjelder flertallets forslag om større/endrede rettskretser for jordskifterettene, er Akademikerne åpne for dette dersom inndelingene er hensiktsmessige og bestemmes på bakgrunn av lokale innspill. Der det er naturlig bør tingrett og jordskifterett ha samme kretsgrenser. Større

rettskretser, forutsatt flere ansatte eller samlokalisering med tingrettene, vil kunne gi tilgang på større fagmiljøer og dermed større mulighet for moderat spesialisering. Dette vurderer vi som positivt i et rekruttere- og beholdeperspektiv, selv om vi vil understreke at det lave lønnsnivået er en vesentlig faktor bak dagens rekrutteringsutfordringer. Selv med dagens rettskretser for jordskifterettene er det mye reisevirksomhet. Sakene blir ofte gjennomført i nærheten av der eiendommene ligger, noe som betyr en god del reising. Det er derfor viktig at eventuelle utvidelser av rettskretsene, fører til at det i minst mulig grad blir ytterligere reisebelastning for brukerne og de ansatte i jordskifterettene. I den grad det blir økt reisevirksomhet, må dette kompenseres økonomisk. 2.2 Rettssteder Når det gjelder jordskifterettenes rettssteder , mener Akademikerne at disse må bestå, om da ikke endringer skjer ut fra lokale initiativ i tett samarbeid med de berørte ansatte og deres fagforeninger. At vi er imot å redusere antall rettssteder må ses i sammenheng med at håndtering av jordskiftesaker forutsetter at jordskifterettene har god lokalkunnskap og nærhet til brukerne. I jordskiftesaker er det ofte mange parter og mange rettsmøter med behov for befaringer og avmerking av grenser og oppmåling. Siden jordskiftedomstolene skal være tilgjengelig, bør ikke reiseavstandene for brukerne bli for store. 2.3 Samlokalisering Samlokalisering av tingrett og jordskifterett kan gi begge instanser fordeler med større sosialt miljø og samarbeid om lokaler og administrative funksjoner. Det gjelder særlig for de mindre domstolene. Samlokalisering bør etter Akademikernes syn imidlertid bare foretas dersom forholdene ligger til rette for det. De fleste jordskifterettene kan samlokaliseres med en tingrett uten lengre flytting. Vi vil imidlertid trekke frem vår bekymring for at en gjennomgående samlokalisering på sikt vil kunne legge til rette for senere sammenslåing med tingrettene, slik mindretallet går inn for. Sammenslåing er vi imot. 2.4 Minimumsbemanning i jordskifterettene mv Vi støtter for øvrig departementets forslag om en hjemmel i domstolloven til å fastsette jordskifterettenes minimumsbemanning i forskrift, samt at rettsstedene fastsettes ved lov, herunder at det må kreves endring av forskrift dersom bemannede rettssteder skal legges ned. Myndighet til å bestemme hvor rettsstedene skal være og hva slags funksjon rettsstedene skal ha, må avgjøres av Stortinget.