Akademikerne vil med dette gi høringsinnspill på forslaget om deling av inntektsopplysninger og overføring av tilsynsmyndighet.

Forslaget fra Skattedirektoratet innebærer at opplysninger som arbeidsgiver gir i lovpålagt a-melding om ansettelses- og inntektsforhold skal kunne utleveres til private pensjonsinnretninger til bruk i deres arbeid med ajourhold og oppfølging av obligatorisk tjenestepensjon og til tilsynsformål. For at arbeidsgivers inntektsopplysninger i a-melding skal kunne utleveres til en privat pensjonsinnretning er det foreslått lovendringer.

Akademikerne støtter hovedlinjene i forslaget til omlegging av informasjonsflyten og legger til grunn at foreslåtte lovendringer er nødvendige for gjennomføring.

Utredningsarbeidet i regi av skatteetaten har avdekket at bruk av a-ordningen har et klart potensial for høyere samlede pensjonsinnskudd for arbeidstakerne. På bakgrunn av dette mener vi det er liten tvil om at de foreslåtte regelendringene vil bidra til at flere blir rettmessig innmeldt i en tjenestepensjonsordning og at flere får et riktigere lønnsgrunnlag og antatt høyere pensjonsinnskudd. I tillegg vil bruk av a-ordningen effektivisere rapporteringen av lønnsopplysninger fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver slipper, med forslaget, å rapportere opplysninger om lønnssummer og karakteristika direkte til sin pensjonsleverandør.

Høringsnotatet vektlegger arbeidsgivers plikt til å opprette tjenestepensjonsordning, jf. lov om obligatorisk tjenestepensjon (otp-loven), og betale innskudd/premie for pliktig innmeldte arbeidstakere. Det argumenteres for at bruk av a-melding gjør at arbeidet med kontroll av etterlevelsen kan gjennomføres mer effektivt og det foreslås derfor at skattemyndigheten overtar tilsynsmyndighet på dette punkt fra Finanstilsynet. Akademikerne støtter dette.

Skatteetaten har i dag ikke informasjon om hvilken pensjonsleverandør arbeidsgiver har valgt. I høringsnotatet redegjøres det for alternative løsninger for at opplysninger skal utleveres til riktig leverandør. Akademikerne støtter alternativet der arbeidsgiver får plikt til å rapportere valgt pensjonsleverandør på a-melding. Etter vår vurdering vil dette være den beste løsningen vurdert både mot å minimere risiko for at feil leverandør får opplysninger og for å understøtte tilsynet med etterlevelsen av plikten til å opprette pensjonsordning. Vi har imidlertid merket oss opplysningene i høringsnotatet pkt. 9.2.1 om at pensjonsinnretningen vil få utlevert informasjon om arbeidstakere som ikke er innlemmet i arbeidsgivers pensjonsordning og opplysninger om personer som er ansatt hos en arbeidsgiver pensjonsinnretningen har avtale med, men som ikke skal tilgodeses i avtalen. Dette mener kan gå utover prinsippet om dataminimering etter personvernsreglene. Vi stiller spørsmål ved hvordan en kan begrense innsyn til den pensjonsinnretningen arbeidstakeren er medlem av, hvis arbeidsgiver har pensjonsordning hos flere pensjonsinnretninger.

Det er mange arbeidsgiverforetak med innskuddspensjon som har vesentlig høyere innskuddssatser en lovens minimumsbestemmelser. Det er også noe fleksibilitet i lov om innskuddspensjon når det gjelder hvilke lønnsarter som er pensjonsgivende. Når vi ovenfor har uttalt oss støttende til omleggingen som er foreslått, forutsetter vi at detaljeringen av opplysninger gitt i a-melding er tilstrekkelig til at pensjonsleverandøren kan beregne riktig pensjonsinnskudd etter gjeldende regelverk for bedriftens pensjonsordning. Forslagene i høringen åpner også for at leverandøren i større grad vurderer medlemskap i den enkelte pensjonsordning. Dette gjelder ikke kun innmelding, men også utmelding. Akademikerne stiller spørsmål om a-ordningen er dekkende for å praktisere regelverket i tråd med praksis i bedriften i alle situasjoner, for eksempel i forbindelse med permisjoner og permittering.

Det er etter vår vurdering pensjonsleverandøren som har best forutsetninger for å vurdere hva som skal være pensjonsgivende lønn etter virksomhetens regelverk. Med tilstrekkelige opplysninger om lønnsarter og arbeidsforholdet i a-melding legges et godt grunnlag for at det blir mindre feil både når det gjelder medlemskap i pensjonsordningen og beregnet innskudd/premie.

Vi legger til grunn at den nye informasjonsflyten på sett og vis vil innebære en ny form for tilsyn ved at vurderinger som i dag foretas av arbeidsgiver flyttes til arbeidsgivers pensjons¬leverandør. Vi har imidlertid behov for å påpeke at overføring av tilsynsmyndighet med etterlevelse otp-loven og ny informasjonsflyt, ikke fjerner behovet for et formelt tilsyn med bedriftens etterlevelse av øvrige regler knyttet til utforming av pensjonsordningen.