Nedenfor følger Akademikernes innspill forslaget til ny opplæringslov. Innspillet er organisert etter de kapitlene der de er foreslått i NOU 2019: 23. Ny opplæringslov.

Akademikerne er særlig opptatt av

1. Kompetanse i skolen og kvalitet i undervisningen
2. En trygg og god skolehverdag for elever og ansatte.
3. Brukervennlighet

Utdanning av god kvalitet bidrar til å gi den enkelte et godt liv og til velferd og verdiskapning. Opplæring i fag må stå sentralt i grunnskolen, og både stat og skoleeier har et selvstendig ansvar for å sikre opplæringens kvalitet.

Høyt kvalifisert undervisningspersonale er avgjørende for elevenes læringsutbytte og for sosial mobilitet. Grunnskolelærernes og lektorenes hovedoppdrag er undervisning i fag. Det er viktig at elever som står i fare for å bli hengende etter, får et tilbud om intensiv opplæring og systematisk oppfølging. Det må gjelde gjennom hele det 13-årige løpet og i alle fag.

Akademikerne mener at det bør være kompetansekrav for å undervise i alle fag, også for spesialundervisningen.

Et trygt læringsmiljø for elevene og en god arbeidsplass for de ansatte i skolen er avgjørende for at skolen skal lykkes med samfunnsoppdraget sitt. Elevene må ha klare rettigheter knyttet til opplæring, oppfølging og medvirkning, og like klare plikter knyttet til tilstedeværelse og deltakelse. På samme måte må de ansatte i skolen ha klare arbeidsrettslige rettigheter knyttet til forutsigbare ansettelses- og arbeidsvilkår og innholdet i arbeidsdagen.

Opplæringsloven skal brukes og forstås av alle som jobber i skolen. Loven må skrives og utformes på en måte som gjør den tilgjengelig og forståelig for alle som jobber i og med skolen, enten de er undervisningspersonale, tillitsvalgte, skoleledere, andre ansatte i skolen, eller representerer skoleeier.

Kapittel 13 Klart lovspråk og god lovstruktur

Akademikerne støtter at loven skrives i klarspråk, men mener at lovutkastet ikke godt nok tar høyde for at lovens lesere både er skoleledere, undervisningspersonale, elever og foresatte. For at ikke-jurister skal forstå omfanget av de rettigheter og plikter som loven tar sikte på å regulere må opplæringsloven nødvendigvis inneholde noen former for dobbeltreguleringer eller henvisningsreguleringer.

Begreper som benyttes i loven må enten defineres eller forklares i selve lovteksten. Loven vil ellers bli lite tilgjengelig for ikke-jurister, det vil si flertallet av lovens brukere.

Kapittel 14 Formålet med loven og hva loven gjelder

Utvalget foreslår ikke en klargjøring av begrepet «undervisning» i loven. Det hadde vært nyttig for å unngå at skoleeier definerer aktiviteter utenfor faglærers pedagogiske opplegg som undervisning. Vi viser her til Norsk Lektorlags definisjon av undervisning:

Opplæring av og arbeid sammen med elever som er en del av lærerens pedagogiske opplegg, som tar utgangspunkt i kompetansemålene i fagets læreplan og som medfører for og etterarbeid for lærerne og som danner grunnlag for vurderingen i faget.

I tillegg til eksisterende formålsparagraf har utvalget foreslått en ny formålsparagraf om loven og hva loven gjelder: «at lova skal leggje til rette for at barn, ungdom og vaksne får god opplæring i et godt miljø».

Akademikerne støtter intensjonen bak den foreslåtte bestemmelsen. Det er hensiktsmessig at loven har en innledende bestemmelse som beskriver hva loven regulerer og hvem den gjelder for, men vi oppfatter lovens foreslåtte formuleringer «god opplæring» og «godt miljø» som vage og lite konkretiserte.

Kapittel 15 Forsvarlighetskrav

Utvalget foreslår å lovfeste et krav om at opplæringen og annen virksomhet etter opplæringsloven skal være forsvarlig. Akademikerne støtter dette, men er bekymret for at dette kan bli en rettslig standard som ikke vil ha noen form for praktisk verdi. Dette fordi utvalget foreslår at dagens lovbestemmelse (§ 13-10) om kommunens og fylkeskommunens plikt til å stille til rådighet de ressursene som er nødvendig for å etterleve loven, ikke videreføres. Akademikerne er uenig i at dette er en overflødig presisering av skoleeiers plikt til å oppfylle kravene i loven, eller at «hvilket konkret ansvar dette innebærer må avklares gjennom fortolkning av den enkelte konkrete lovbestemmelsen».

Akademikerne mener det er avgjørende at det fremgår av selve lovteksten at skoleeier har plikt til å stille til rådighet de ressursene som er nødvendige for å etterleve loven. Å fjerne en uttrykkelig bestemmelse som påpeker skoleeiers ansvar, vil kunne ytterligere svekke skoleeiers evne til å stille til rådighet de nødvendige ressursene.

Det er en tydelig sammenheng mellom forslaget om å lovfeste et forsvarlighetskrav og krav til at skoleeier stiller nødvendige ressurser til disposisjon for at kravene skal oppfylles.

Kapittel 17 Retten til et minste antall timer med opplæring

Akademikerne støtter utvalgets forslag om å videreføre at Kunnskapsdepartementet skal gi forskrift om hvor mange timer med opplæring elever i grunnskolen og den videregående opplæringen skal ha, og hvordan timene skal fordeles mellom trinn og fag.

Akademikerne støtter også forslagene til nye regler som vil bidra til å tydeliggjøre hva som er å regne som opplæring etter opplæringsloven, noe som også vil gi et tydeligere rettslig innhold i kravet til et minste antall timer med opplæring, se blant annet forslag til §§ 13-3, 15-4 og 15-5.

Akademikerne er støtter ikke utvalgets forslag om å lovfeste en mulig omdisponering av inntil 10 prosent av timene i hvert fag. Forslaget legger opp til at disse timene kan flyttes til andre fag eller brukes til opplæring som er tverrfaglig eller særlig egnet for å nå målene i den overordnede delen av læreplanverket, se forslag til § 1-4 tredje avsnitt andre setning. Opplæring i tverrfaglig arbeid og fokus på målene i læreplanens overordnede del er viktig for at skolen skal lykkes med formålet i opplæringen, slik den er beskrevet i lovens § 1-2. Formålet med opplæringa. Dette forslaget vil imidlertid gi skolen en uheldig rett til flytting av timer. Eksamen, heldagsprøver, aktivitetsdager, solidaritetsdager telles i dag ikke inn når man planlegger undervisningen for året, men tas fra ordinære undervisningstimer og elevene sitter igjen med færre timer enn det som er lovfestet.

Kapittel 19 Elevens medvirkning og skoledemokrati

Akademikerne støtter forslaget om en rett til å etablere elevråd for å forhindre at det oppstår en svekkelse av elevdemokratiet. Videre er Akademikerne fornøyde med at man også her får en utvidelse av anvendelsen av prinsippet om rett til medvirkning ved å endre ordlyd fra

«barn» til «elever», jf. drøftingen i kapittel 18.4. Akademikerne er støtter også utvalgets forslag til at det etableres en bestemmelse om skoledemokrati som omfatter både elevene og foreldrene.

Akademikerne mener at bestemmelsene om organer for brukermedvirkning i skolen må videreføres, og støtter ikke utvalgets forslag om å fjerne kravene til samarbeidsutvalg, foreldreråd mv. Å erstatte dette kravet med en plikt for kommunene til å sørge for at foreldrene både får være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere skolevirksomheten, og at foreldrene skal delta i styringen av skolen vil kunne medføre manglende kontinuitet og organisatorisk hukommelse i disse medvirkningsorganene. Akademikerne er bekymret for at elevers og foreldres rett til medvirkning dersom ikke organiserte og vedtatte strukturer for brukermedvirkning lovfestes.

Kapittel 20 Plikt til å delta aktivt i opplæringen, oppfølgingsplikt og om lekser

Akademikerne støtter utvalgets forslag som viderefører at elever skal være aktivt med i opplæringen (forslag til § 2-2 andre avsnitt). Fordi utdanning er et av våre viktigste velferdsgoder, bør elevene også ha et selvstendig ansvar for å utvikle kunnskap og ferdigheter. Dette ansvaret tiltar naturligvis gjennom skoleløpet etter hvert som elevene blir eldre.

Akademikerne støtter også utvalgets forslag om å lovfeste en hjemmel for å gi regler i forskrift om tap av rett til vurdering som følge av høyt fravær (forslag til § 6-4 andre avsnitt). At elevene deltar aktivt i opplæringen er viktig både for skolefellesskapet og for et godt læringsmiljø. Det er også Lied- utvalget tydelig på. Fraværsregler tydeliggjør viktigheten av at elever er tilstede i undervisning og opplæring, noe som er viktig både for dem selv og for medelever. Tydelige krav til frammøteplikt og aktiv deltakelse er viktig for at skolen skal kunne oppfylle sitt dannelsesoppdrag, og forberede elevene på det som forventes i voksenlivet generelt og i arbeidslivet spesielt.

Akademikerne støtter utvalgets forslag om å lovfeste en plikt for kommunene og fylkeskommunene til å følge opp elever med høyt fravær fra opplæringen (forslag til § 2-2 andre avsnitt) Det er svært viktig at elever med høyt fravær, elever som står i fare for å falle fra eller ikke få karakter i fag får hjelp av et relevant og profesjonelt støtteapparat. En inkluderende skole skal ikke overlate elever som sliter til seg selv, men møte dem med støtte og tydelige rammer..

Kapittel 23 Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Akademikerne støtter i all hovedsak utvalgets forslag når det gjelder rett og plikt til grunnskoleopplæring og med de presiseringer som er foreslått.

Utvalget foreslår at det presiseres hvordan denne plikten kan oppfylles, at adgangen til fritak fra opplæringsplikten i all hovedsak videreføres, at elever som har fått fritak ikke mister retten til den opplæringen de har fått fritak fra, og at kommunen kan gi en elev permisjon fra opplæringen dersom eleven samlet sett får en opplæring som er forsvarlig, og at kommunen gis hjemmel til å gi forskrift om permisjon.

Utvalget vil åpne for tidlig skolestart når det foreligger særlige grunner, og for utsatt skolestart dersom gode grunner taler for det. Samtidig foreslår de at det skal gis anledning til at skolene selv skal kunne fatte vedtak om tidlig eller utsatt skolestart uten en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. I vurderingen skal kommunen særlig legge vekt på barnets forutsetninger for å oppnå sosial tilhørighet og læring. Akademikerne er enige i at det fortsatt skal være en åpning for tidlig eller utsatt skolestart, men støtter ikke utvalgets forslag at det skal kunne gjøres uten PP-tjenestens vurdering. Det er også uklart hva som ligger i begrepet «særlige grunner» slik ordlyden er i forslaget. Totalt sett belaster disse utredningene og vurderingene PP- tjenesten i liten grad, og Akademikerne er bekymret for at en slik regelverksendring vil innebære en svært ulik praksis i kommunene.

Terskelen for å gi anledning til tidlig skolestart kan ha vært for høy, men dette kan løses ved å etablere nasjonale retningslinjer for hva som bør vektlegges i en utredning og vurdering av tidlig skolestart.

Kapittel 24 Rett til videregående opplæring

Akademikerne vil her vise til vårt innspill til NOU 2019: 25 (Lied-utvalget), der vi støtter forslaget om «rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse», og skriver at

Gjennomført videregående opplæring er en avgjørende faktor for enkeltmenneskets mulighet for å få jobb videre i livet. Akademikerne støtter derfor den foreslåtte endringen til en rett til å kunne fullføre videregåendeopplæring, i stedet for at retten er knyttet til tre års videregående opplæringen innenfor en periode på 5 år. Vi understreker samtidig, som også utvalget gjør, at dette stiller store krav til kvalitet og til at den enkelte elev er kvalifisert til å ha nytte av den opplæringen man får på alle nivå i vgo. Det er også en forutsetning at departementet konkretiserer og legger fornuftige begrensninger på retten til å fullføre.

Akademikerne har i all hovedsak støttet Lied-utvalgets forslag til struktur og innhold i den videregående opplæringen og de endringene som foreslås i ny opplæringslov må derfor sees i sammenheng med dette.

Et av de tiltakene utvalget foreslår er at det skal innføres en rett til ett ekstra år med grunnskoleopplæring for de ungdommene som avslutter 10. trinn i grunnskolen uten å ha tilstrekkelig ferdigheter til å få et vitnemål, jfr. forslaget til §3-1, tredje avsnitt. Akademikerne mener at dette forslaget må sees i sammenheng med Lied-utvalgets forslag i kapittel 3 om innføringsfag for de elevene som har for svake ferdigheter i norsk, engelsk og matematikk. Lied-utvalget fremhever også tydelig at det er avgjørende at det legges til rette for at elever skal kunne få en opplæring som er tilpasset deres faglige nivå. Akademikerne mener at Lied-utvalgets forslag eller andre kompenserende tiltak bedre vil ivareta de sårbare elevene enn forslaget fra opplæringslovutvalget.

Akademikerne støtter ikke opplæringslovsutvalgets forslag til at søkere med rett til spesialundervisning ikke lenger skal ha rett til inntak på et særskilt utdanningsprogram. Det er uheldig om en slik rettighet fjernes fra opplæringsloven. Akademikerne mener at for elever med spesielle behov er det for noen avgjørende at de kommer inn på et spesielt utdanningsprogram, nettopp for å kunne ivareta nødvendige tilpasninger for at eleven skal kunne mestre og få utbytte av opplæringen, og dermed fullføre videregående opplæring.

Kapittel 29 Videregående opplæring i bedrift

Akademikerne vil videreføre en særskilt rett til tilgang til PP-tjenesten for lærlinger, og støtter ikke utvalgets forslag om å kutte denne. Akademikerne mener at både lærlinger, lærekandidater og elever i praksisbrevordningen bør ha en rett til utredning og oppfølging av PP-tjenesten om de har vansker og behov for individuelle tilrettelegginger i videregående opplæring.

Kapittel 31 Universell opplæring og individuell tilrettelegging

Akademikerne er i utgangspunktet positive til utvalgets forslag om å innføre de nye betegnelsene universell opplæring, forsterket innsats og individuelt tilrettelagt opplæring. Vi støtter utvalgets vurdering i at ordlyden «spesialundervisning» er utdatert og i tillegg kan virke ekskluderende. Universell opplæring er imidlertid i denne sammenheng et tomt begrep, som bør fylles med et innhold som sikrer at lærernes metodefrihet beholdes innenfor rammene av kompetansemålene i læreplanen.

Vi vil understreke at det er viktig, slik utvalget foreslår, at forsterket innsats må gjelde for elever på alle trinn og all opplæring og ikke begrenses til lesing, skriving og regning. Denne innsatsen kan vare både i korte og lange perioder. Det er behov for tydeligere beskrivelser av progresjon i læreplanene som vil gjøre det lettere for lærere og lektorer å identifisere behov for forsterket opplæring. Det bør tydeliggjøres at forsterket opplæring er en rett til alle elever når de er i fare for å henge etter normalprogresjonen i faget, basert på fagets kompetansemål.

Akademikerne støtter utvalgets forslag om å presisere i loven at det bare er personer som er ansatt i lærerstilling som kan ha gi individuelt tilrettelagt opplæring (forslag til § 10-6 første avsnitt). Vi mener at det bør være kompetansekrav for å undervise i alle fag, og også kompetansekrav for spesialundervisningen. Vi støtter utvalgets forslag om å innføre en bestemmelse om at personer med høy og relevant kompetanse, men som ikke er lærere, på visse vilkår skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring, se forslag til § 10-6 andre avsnitt. Forutsetningen for forslaget må være å ivareta den enkelte elevs beste.

Akademikerne støtter utvalgets forslag til endring av PP-tjenestens mandat til å omhandle alle elever og ikke bare elever med særlige behov. Dette er også i tråd med det som er foreslått i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Det samme gjelder også utvalgets forslag om å innføre en bestemmelse om at en lærer som hovedregel må være til stede dersom personer som ikke er ansatt i lærerstillinger, det vil si assistenter/fagarbeidere, skal bistå opplæringen, jf. forslaget til ny §15-4.

Akademikerne støtter imidlertid ikke utvalgets forslag til ny § 10-5 om innholdet i en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Akademikerne mener at det tydelig må fremgå av lovteksten at det må ligge en utredning til grunn for utarbeidelsen av en sakkyndig vurdering.

Kapittel 36 Skolemiljø til elevene

Opplæringslovutvalget foreslår å videreføre lovens kapittel 9A om elevers skolemiljø. Akademikerne støtter å videreføre regelen om nulltoleranse mot krenkelser, å videreføre aktivitetsplikten som pålegger skolen å gripe inn mot mobbing, og å videreføre ordningen for å håndheve saker om psykososialt skolemiljø. Vi vil understreke at det viktigste arbeidet for et godt psykososialt miljø skjer i klasserommet. Gode klassemiljøer og målbevisst arbeid med elevenes holdninger er sentralt for å motarbeide mobbing. Arbeidet for trygge og gode læringsmiljøer må omfatte alle, også elever med stort læringspotensial. Aktivitetsplikten mot mobbing krever kompetanse, særlig hos skoleledelsen. Ansatte må få opplæring i å avdekke og håndtere mobbing, diskriminering og andre krenkelser.

Akademikerne er bekymret for hva det i praksis vil innebære når utvalget ikke ønsker å videreføre kravet om systematisk arbeid med skolemiljø i lovteksten, men heller erstatte dette med et krav om forebyggende arbeid. Vi er også skeptiske til utvalgets forslag om at rektor er ansvarlig ikke skal videreføres. Juridisk sett er det kommunen (skoleeier) som er ansvarlig, ikke den enkelte rektor personlig. Men selv om skoleeier alltid har det øverste ansvaret, så har en tydeliggjøring av rektors personlige ansvar i disse sakene vært en tydelig prioritering av sakens viktighet i loven.

Akademikerne støtter forslaget om at loven ikke lenger vil sanksjonere lærere kun på bakgrunn av elevens subjektive oppfatning av å være krenket. Lærerens rettssikkerhet blir bedre ivaretatt med forslaget om en objektiv terskel for hvilke ytringer og handlinger som er krenkende. Aktivitetsplikten bør ivareta elevens rett til en tiltaksplan basert på subjektiv opplevelse, uten å brukes som ensidig begrunnelse for inngripende tiltak i lærerens arbeidsforhold. I aktivitetsplikten foreslås det presisert at tiltakene skal bygge på en konkret og faglig vurdering. Ved en undersøkelse av saken må også andre forhold enn elevens opplevelse opplyses. Akademikerne er positiv til at lærere må bli bedre hørt enn dagens lov legger opp til.

Kapittel 38 Ledelse og personale i skolen

Akademikerne støtter opplæringslovutvalgets forslag til ny § 15-1, at opplæringen i skolen fortsatt skal ledes av rektor med pedagogisk kompetanse, at det generelle kravet om forsvarlig ledelse videreføres og at dagens adgang til å gjøre unntak fra rektorkravet ikke videreføres.

Akademikerne mener det er svært viktig at skoleledere har både skolefaglig og pedagogisk bakgrunn. Vi mener at rektor og pedagogisk ledelse som hovedregel skal ha pedagogisk bakgrunn, og som hovedregel bør ha undervisningserfaring fra samme skoleslag. Mellomledere skal ha undervisningsplikt.

Akademikerne støtter opplæringslovutvalgets forslag om å videreføre kompetansekravene for tilsetting. Akademikerne støtter ikke utvalgets forslag om at dagens adgang til midlertidig tilsetting og tilsetting på vilkår videreføres; Hvis ingen søkere oppfyller kompetansekravene, kan en ukvalifisert person allikevel ansettes midlertidig for et helt skoleår.

Akademikerne er imidlertid enige i at det bør eksistere en åpning for midlertidig ansettelse av personer som ikke oppfyller kompetansekravene, slik utvalget skisserer, men mener dette bør begrenses til personer med relevant faglig utdanning og med forutsetning om at personen tar den nødvendige praktisk-pedagogiske utdanningen for å oppfylle kompetansekravene til stillingen.

Utvalget foreslår å videreføre kravene om kompetanse i undervisningsfag, men slik at det gjøres tydeligere at kravet er rettet mot kommunen. Dette endringen støtter vi ikke.

Akademikerne mener det bør innføres kompetansekrav på minimum ett års fordypning i faget (60 studiepoeng) for å undervise på alle trinn i alle fag.

Tilsvarende krav bør også knyttet til kompetanse innen spesialpedagogikk. Regjeringen bør legge frem en langtidsplan for å trappe opp lærernes kompetanse, med konkrete mål for hvor lang tid dette skal ta og i hvilken rekkefølge fagene bør prioriteres.

Opplæringsutvalget vil videreføre dagens kompetansekrav for å undervise. Perioden erfarne lærere som ikke oppfyller utdanningskravene kan fortsette å undervise mens de kvalifiserer seg, (overgangsordningen), foreslås forlenget fra 10 til 13 år, altså helt frem til 2028. Overgangsordningen for enkelte lærere videreføres, men slik at overgangsordningen forlenges med tre år. Akademikerne støtter ikke en slik utsettelse av innfasingen av kompetansekravene for å undervise.

Opplæringslovutvalget foreslår at kvalifikasjonsprinsippet, kravet om offentlig utlysning og tariffavtaler ikke lovfestes. Akademikerne er svært uenige i at lovens saksbehandlingsregler skal utgå. Dagens lov inneholder noen grunnleggende saksbehandlingsregler ved ansettelse. Dette er i utgangspunktet forvaltningsrettslige prinsipper. Utvalget ønsker ikke at den foreslåtte opplæringsloven skal inneholde prinsipper som fremgår av annen lovgivning. Et av disse prinsippene er kvalifikasjonsprinsippet, som til nå har vært lovfestet i opplæringsloven.

Akademikerne mener det er nyttig for både skoleledere, tillitsvalgte og arbeidstakerne at de grunnleggende ulovfestede prinsippene om ansettelse som nå er lovfestet i opplæringsloven, også blir lovfestet videre i ny lov. Det er ikke realistisk å tro at den enkelte skoleeier eller skoleleder skal ha full oversikt over prinsipper som følger av ulovfestet rett.

Kapittel 39 Faglig ansvar for opplæringen og bruk av assistenter og vikarer

Utvalget foreslår å regulere at undervisning, forberedelse og oppfølgning er oppgaver i skolen som bare lektorer og lærere kan utføre. Akademikerne støtter denne presiseringen. Akademikerne ser det som en stor styrking av faglæreres autonomi og profesjonelle handlingsrom å innføre krav om at en lærer som hovedregel må være til stede sammen med elevene i opplæringssituasjonen.

Akademikerne støtter også forslaget om å innføre krav om forsvarlig vikarordning. Forslaget om å innføre krav om en forsvarlig vikarordning henger sammen med utvalgets forslag om å innføre krav om at det som hovedregel skal være en lærer til stede med elevene i opplæringssituasjonen, bortsett fra i situasjoner hvor lærers fravær er akutt og uforutsigbart. Akademikerne ber om at det presiseres enten i lovforarbeidene eller i selve lovbestemmelsen at også vikarene må fylle lovens kompetansekrav.

Akademikerne mener at kvalifiserte lærere er de som skal drive opplæring. Dette gjelder også ved individuelt tilrettelagt opplæring. Dersom det er slik at assistenter skal kunne hjelpe til i opplæringen bør dette i så fall støttes av en klar veiledningsplikt fra faglig kvalifisert undervisningspersonale.

Kapittel 43 Andre regler for grunnskolen og videregående opplæring

Akademikerne støtter at det presiseres i loven at det ikke kan godkjennes forsøk som svekker elevers grunnleggende rettigheter, at forsøk må være faglig underbygget med en systematisk tilnærming og at forsøket skal evalueres.

Kapittel 45 Grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne

Akademikerne vil her vise til høringssvarene våre til NOU 2019: 25 og NOU 2019:12.

Akademikerne støtter forslaget som omhandler de som etter det nåværende regelverket har brukt opp ungdomsretten uten å ha bestått videregående opplæring. Å få på plass et system som gjør at voksne kan få fullført sin videregående opplæring på ulike måter slik det skisseres i utvalgets forslag vil være et viktig bidrag til å forhindre utenforskap i denne gruppen.

Akademikerne mener videre det skal være mulig å ta yrkesfaglig videregående opplæring for personer som fra før har fullført videregående opplæring med fagbrev, altså å ta to fagbrev, eller studiekompetanse. Det er positivt at flere får muligheten til å tilegne seg kompetansen de trenger for å lykkes i arbeidslivet. Den høye endringstakten i arbeidslivet vil innebære at mange, på alle utdanningsnivå, vil ha behov for å ta nye utdanninger gjennom yrkeslivet.

Kapittel 46 Privat opplæring, godkjennings- og privatistordninger

Akademikerne er i stor grad enige i utvalgets forslag til regulering av private grunnskoler, og støtter å lovfeste at elever i private grunnskoler skal ha samme tilgang til PP-tjenesten som elever i den offentlige skolen har.

Akademikerne mener imidlertid at også elever i privatskoler skal ha krav på universell opplæring. Det at alle elever i Norge skal ha rett til en form for tilpasset opplæring er et grunnleggende premiss i skolen, og det er vanskelig for oss å se hvorfor ikke elever ved private grunnskoler skal ha rett til dette.

Kapittel 48 Ansvaret til kommunene, fylkeskommunene og staten

Akademikerne er uenige i forslaget om å ikke videreføre en regulering av kommunens og fylkeskommunens plikt til å stille til rådighet de ressursene som er nødvendig for å etterleve loven. Vi viser her til kommentarene i andre avsnitt under Kapittel 15.

Kapittel 50 Opplysningsplikt, veiledningsplikt og innhenting av opplysninger mv.

Akademikerne er uenige i at det ikke skal presiseres at forvaltningsloven gjelder. Vi viser her til kommentarene under Kapittel 13.