Høring – forslag til utfasing av forsørgertillegg til alderspensjon i folketrygden

Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev av 17.09.2019 om forslag til utfasing av forsørgertillegg til alderspensjon i folketrygden.

Akademikerne mener pensjonssystemene må gi insentiver til å stå lengre i arbeid og at lovgivningen må innrettes slik at den fremmer likestilling.

Akademikerne mener at alternative individbaserte ytelser må innrettes slik at familier med ufør ektefelle ikke stilles økonomisk dårligere som følge av en eventuell lovendring. Under denne forutsetningen støtter Akademikerne departementets alternativ B til utfasing av forsørgertilleggene. Nedenfor begrunnes dette nærmere.

Særskilte kommentarer til forslaget

Det er ikke gitt regler om forsørgertillegg til alderspensjonen etter nye opptjeningsregler i folketrygden. Uten lovendring vil forsørgertilleggene fases ut med full virkning fra 1962- kullet til 1963-kullet.

I høringsnotatet vurderes det for det første om det i ny alderspensjon fra folketrygden skal innføres ordninger som gir høyere alderspensjon til pensjonister som forsørger ektefelle eller barn. Departementet foreslår at dette ikke innføres, jf. høringsnotatet pkt. 5.

For det andre vurderes det om avviklingen av forsørgertilleggene bør skje gradvis for at det ikke skal oppleves urimelig for personer på omtrent samme alder, jf. høringsnotatet pkt. 5.4. Etter en samlet vurdering foreslår departementet en gradvis utfasing av de to nåværende forsørgertilleggene for ektefelle og barn. Det er i høringsnotatet redegjort for tre alternative utfasingsmåter; A= utfasing over tid, B= tidsbegrensning og gradvis nedtrapping og C= avvikling fra 2021, jf. høringsnotatet pkt. 6.

Departementet foreslår etter en samlet vurdering at forsørgertilleggene fases ut ved tidsbegrensing og gradvis nedtrapping (alternativ B), jf. høringsnotatet pkt. 8. Forslaget om utfasing bygger videre på innrettingen mot individbaserte ytelser som støtter opp under arbeidslinjen og styrker bærekraften i velferdsordningene.

Å tilrettelegge for individbaserte ytelser som støtter opp under arbeidslinjen har for forsørgertillegg for ektefelle og barn, positive likestillingsmessige konsekvenser. Som det fremgår av høringsnotatet pkt. 7.4 var 99% av mottakerne av ektefelletillegg og alle mottakerne av barnetillegg menn.

Akademikerne støtter departementets vurdering om at det å forsørge seg selv gjennom egen inntekt, som igjen gir egen pensjonsopptjening, på sikt er en bedre løsning enn å bli forsørget av sin ektefelle/samboer. Dagens ordning er udatert og bør fases ut.

Akademikerne mener at alternative individbaserte ytelser må innrettes slik at familier med ufør ektefelle ikke stilles økonomisk dårligere som følge av en eventuell lovendring. Allerede eksisterende ytelser må innrettes mot lavinntektsfamilier, så vel som at barnetillegg til uføretrygdede må ses nærmere på for å sikre at lovforslaget ikke går ut over de aller svakeste, nemlig barna. Under hensyntagen til dette, er vi enig i at av de tre alternativene for utfasing av forsørgertilleggene, er alternativ B å foretrekke. Dette alternativet ivaretar etter vårt syn både hensynet til at den enkelte mottaker av ytelsene får flere år på seg til å tilpasse seg endringen, samtidig som alternativet ivaretar hensynet til en forholdsvis rask innfasing av individbaserte ytelser som igjen støtter opp under arbeidslinjen. Vi har merket oss at det i høringsnotatet pkt. 8 på side 24 fra departementets side presiseres at en forutsetning for en vellykket gjennomføring av utfasingen, er at det gis informasjon til mottakere av ytelsen om gradvis nedtrappingen og avviklingen av ytelsene. Slik vi vurderer det, er slik informasjon viktig for at den enkelte som i dag mottar forsørgertillegg skal kunne tilpasse seg en endret økonomisk situasjon, og ved behov heller søke om andre og mer individrettede støtteordninger.

Med vennlig hilsen,

Akademikerne

Astrid M. Svele

seniorrådgiver