Innledning

Akademikerne takker for muligheten til å inngi innspill til forslag til ny opplæringslov som ble sendt på høring 26. august 2021. Akademikernes innspill er organisert etter kapittel slik de fremgår i høringsnotatet.

I Akademikernes innspill er vi spesielt opptatt av lærerkompetanse og kompetanse i den pedagogisk-psykologiske tjenesten, kvalitet i undervisningen, og en trygg og god skolehverdag. Det er også avgjørende at loven er brukervennlig og enkel å forstå.

Høyt kvalifiserte lærere og lektorer er avgjørende for elevenes læringsutbytte og for sosial mobilitet. Akademikerne mener at det bør være kompetansekrav for å undervise i alle fag, også for spesialundervisningen.

Videre mener vi at det er viktig at elever som står i fare for å bli hengende etter, får et tilbud om intensiv opplæring og systematisk oppfølging. Det må gjelde gjennom hele det 13-årige løpet og i alle fag.

Et trygt læringsmiljø for elevene og en god arbeidsplass for de ansatte i skolen er avgjørende for at skolen skal lykkes med samfunnsoppdraget sitt. Elevene må ha klare rettigheter knyttet til opplæring, oppfølging og medvirkning, og like klare plikter knyttet til tilstedeværelse og deltakelse. På samme måte må de ansatte i skolen ha klare arbeidsrettslige rettigheter knyttet til forutsigbare ansettelses- og arbeidsvilkår og innholdet i arbeidsdagen.

Opplæringsloven skal brukes og forstås av alle som jobber i skolen. Loven må skrives og utformes på en måte som gjør den tilgjengelig og forståelig for alle som jobber i og med skolen, enten de er undervisningspersonale, tillitsvalgte, skoleledere, andre ansatte i skolen, eller representerer skoleeier.

Kapittel 7 formålet med loven, hva og hvor loven gjelder og formålet med opplæringen

Akademikerne støtter intensjonen bak departementets foreslåtte formålsparagraf om hva loven gjelder, «at lova skal leggje til rette for at barn, ungdom og vaksne får god opplæring i et godt miljø». Det er hensiktsmessig at loven har en innledende bestemmelse som beskriver hva loven regulerer og hvem den gjelder for, men vi oppfatter lovens foreslåtte formuleringer «god opplæring» og «godt miljø» som vage og lite konkrete.

Formålsparagrafen i dagens opplæringslov skal videreføres med språklige endringer. Akademikerne har ingen innvendinger til disse, men skulle gjerne sett at formålet med opplæringen knyttes tydeligere til undervisning, som er skolens kjerneoppgave. Hverken departementet eller utvalget forslår en klargjøring av begrepet «undervisning». En definisjon av begrepet hadde vært nyttig for å unngå at skoleeier definerer aktiviteter utenfor læreplanens kompetansemål og faglærers pedagogiske opplegg som undervisning. Akademikerne viser her til Norsk Lektorlags definisjon av undervisning:

«Opplæring av og arbeid sammen med elever som er en del av lærerens pedagogiske opplegg, som tar utgangspunkt i kompetansemålene i fagets læreplan og som medfører for- og etterarbeid for lærerne og som danner grunnlag for vurderingen i faget.»

Videre er vi positive til at eleven skal ha «medansvar», men savner en formulering om at medansvaret øker med alder og modenhet.

Kapittel 8 utdanningstilbudet

Elevenes utdanningstilbud handler om hva de skal lære, hvor mye opplæring de skal ha og hva som regnes som opplæring. Disse reglene er forskriftsfestet, noe departementet ønsker å videreføre.

Akademikerne støtter å lovfeste at all opplæring skal være i samsvar med læreplanverket, og at departementet skal gi forskrift om læreplanverket og tilbudsstrukturen.

Timetall

Videre støtter Akademikerne forslaget om å videreføre at Kunnskapsdepartementet skal gi forskrift om hvor mange timer med opplæring elever i grunnskolen og den videregående opplæringen skal ha, og hvordan timene skal fordeles mellom trinn og fag. Vi er kritiske til at departementet har valgt å ikke følge opplæringslovutvalgets forslag til nye regler som vil bidra til å tydeliggjøre hva som er å regne som opplæring etter opplæringsloven, noe som også vil gi et tydeligere rettslig innhold i kravet til et minsteantall timer med opplæring.

Vi mener lovteksten bør endres til at departementet skal (og ikke kan) gi forskrift om hvor mange timer med opplæring elever i videregående opplæring skal ha, og hvordan fagene skal deles mellom trinn og fag.

I grunnskolen kan opptil fem prosent av timene i hvert fag flyttes til andre fag eller brukes til særskilte tverrfaglige aktiviteter. Departementet har bedt om innspill på om det skal være fem eller ti prosent. Akademikerne mener at en slik fleksibilitet i grunnskolen må være på maksimalt fem prosent. Mengden og typen undervisning eleven får kan ikke være avhengige av hvilken skole de går på.

Akademikerne er glad departementet har valgt å se bort fra opplæringslovutvalgets forslag om å kunne omdisponere inntil ti prosent av fagets timer i videregående opplæring. Slik det er i dag har ikke skoleeier mulighet til å omdisponere timene. Vi mener en slik fleksibilitet både er unødvendig og lite hensiktsmessig. Det må være opp til hver enkelt faglærer å disponere over timene i eget fag.

Kapittel 9 krav om forsvarlig opplæring

Akademikerne støttet opplæringslovutvalgets forslag om å lovfeste et krav om at opplæring og annen virksomhet etter opplæringsloven skal være forsvarlig. I vårt innspill til utvalget uttrykte vi bekymring for at dette ville bli en rettslig standard uten noen form for praktisk verdi. Både utvalget og departementet foreslår at dagens lovbestemmelse (§ 13-10) om kommunens og fylkeskommunens plikt til å stille til rådighet de ressursene som er nødvendig for å etterleve loven, ikke videreføres. Akademikerne er uenig med departementet i at dette er en overflødig presisering av skoleeiers plikt til å oppfylle kravene i loven, eller at «hvilket konkret ansvar dette innebærer må avklares gjennom fortolkning av den enkelte konkrete lovbestemmelsen» (side 512).

Akademikerne mener det er avgjørende at det fremgår av selve lovteksten at skoleeier har plikt til å stille til rådighet de ressursene som er nødvendige for å etterleve loven. Å fjerne en uttrykkelig bestemmelse som påpeker skoleeiers ansvar, vil kunne ytterligere svekke skoleeiers evne til å stille til rådighet de nødvendige ressursene.

Det er en tydelig sammenheng mellom forslaget om å lovfeste et forsvarlighetskrav og krav til at skoleeier stiller nødvendige ressurser til disposisjon for at kravene skal oppfylles. Innføringen av et forsvarlighetskrav i loven må ikke medføre mer rapporteringsarbeid for lærerne.

Kapittel 13 elevens beste

Akademikerne er positive til at prinsippet om «barnets beste», eller slik det fremgår av forslaget, «elevens beste» tas inn i opplæringsloven. Prinsippet gjelder allerede for undervisningssektoren og vil inkludere elever over 18 år.

Det vil være nyttig om man utvikler en veileder for hva prinsippet om barnets beste vil bety spesielt med tanke på avveininger som skolen må foreta mellom hva som er det beste for den enkelte elev opp mot andre elevers rettigheter.

Kapittel 14 plikt til å være aktivt med i opplæringen, oppfølgingsplikt ved fravær og lekser

En rett til opplæring innebærer en plikt for eleven til å medvirke. Aktiv elevdeltakelse er viktig både for skolefelleskapet og for et godt læringsmiljø. Dette ansvaret tiltar naturligvis gjennom skoleløpet etter hvert som elevene blir eldre. Fordi utdanning er et av våre viktigste velferdsgoder, bør elevene også ha et selvstendig ansvar for å utvikle kunnskap og ferdigheter. Akademikerne mener det er riktig å fortsatt lovfeste at elever aktivt skal delta i opplæringen.

Slik det er i dag er det kun en indirekte plikt for skolen å følge opp elever med fravær. Akademikerne støtter forslaget om å lovfeste en plikt til å følge opp elever med fravær. At elevene deltar aktivt i opplæringen er viktig både for skolefellesskapet og for et godt læringsmiljø, det er også Lied-utvalget tydelig på. Fraværsregler tydeliggjør viktigheten av at elever er tilstede i undervisning og opplæring, noe som er viktig både for dem selv og for medelever. Tydelige krav til frammøteplikt og aktiv deltakelse er viktig for at skolen skal kunne oppfylle sitt dannelsesoppdrag, og forberede elevene på det som forventes i voksenlivet generelt og i arbeidslivet spesielt.

Samtidig vil Akademikerne fremheve nødvendigheten av å støtte elever som sliter med fravær. Derfor er det helt nødvendig at skolen får en plikt til å sørge for at elever med begynnende stort fravær får hjelp av et relevant og profesjonelt støtteapparat. En inkluderende skole bør ikke overlate elever som sliter til seg selv, men møte dem med tydelige rammer. Akademikerne støtter derfor utvalgets forslag om å lovfeste en plikt for kommunene og fylkeskommunene til å følge opp elever med høyt fravær fra opplæringen, se forslag til § 2-2 andre avsnitt.

Kapittel 16 elevens medvirkning og skoledemokratiet

Akademikerne støtter at elever har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv, at de skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og at deres meninger skal vektlegges etter alder og modenhet. Elever og foreldre skal få delta og medvirke i skolen, og dermed få mulighet til å påvirke utviklingen av skolen.

Akademikerne støtter at de samme organene for brukermedvirkning, som grunnskoler og videregående skoler er forpliktet til å ha i dag, opprettholdes som hovedregel: foreldreråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg for grunnskolene og de to sistnevnte for videregående skoler.

Akademikerne støtter forslaget om at det lovfestes en rett til å etablere elevråd for å forhindre at det oppstår en svekkelse av elevdemokratiet.

Kapittel 17 Samarbeid mellom skolen og andre velferdstjenester

Akademikerne støtter departementets forslag om å videreføre at kommuner skal sørge for at barna får en trygg og god overgang fra barnehage og skolefritidsordning (SFO). Slik det beskrives innebærer departementets forslag et tydelig krav til kommunen om å sørge for en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO.

Det er også positivt at en styrker reglene om samarbeid med andre velferdstjenester og kommunens samordningsplikt.

Kapittel 21 tilpasset eller universell opplæring

Akademikerne støtter departementets forslag om å videreføre skolens plikt til å gi tilpasset opplæring. Akademikerne vil i denne omgang ikke ta stilling til om man bør erstatte betegnelsen «tilpasset opplæring» med «universell utforming». Begrepet «universell opplæring» er i denne sammenheng et tomt begrep, som bør fylles med et innhold som sikrer at lærerens metodefrihet beholdes innenfor rammene av kompetansemålene i læreplanen.

Departementet foreslår også å videreføre dagens bestemmelse om intensiv opplæring for elever fra 1. – 4. trinn, jf. ny §11-2. Denne bestemmelsen praktiseres noe ulikt fra skole til skole og det vil derfor være hensiktsmessig om denne paragrafen var formulert noe mer forpliktende. Intensiv opplæring er viktig for å hindre frafall senere i skoleløpet, men vi ser at skolene ikke alltid er like flinke til å bruke dette tiltaket.

Vi vil imidlertid bemerke at det er viktig at forsterket innsats gjelder for elever på alle trinn, skal gjelde all opplæring og ikke begrenses til lesing, skriving og regning. Innsatsen kan vare både i korte og lange perioder og er avgjørende for at elever skal kunne få utbytte av opplæringstilbudet. Det bør tydeliggjøres at forsterket opplæring er en rett til alle elever når de er i fare for å henge etter normalprogresjonen i faget, basert på fagets kompetansemål.

Akademikerne ser positivt på formuleringen i ny §11-1, der det framgår at opplæringen skal tilpasses slik at alle elever får utnyttet og utviklet evnene sine. Dette inkluderer de elevene som har behov for en tilrettelagt opplæring som følge av et stort læringspotensial.

Kapittel 22 individuell tilrettelegging av opplæringen

Departementet foreslår å innføre «individuelt tilrettelagt opplæring» som ny betegnelse på spesialundervisning. Akademikerne vil ikke ta stilling til dette i denne omgang. På tross av at det er knyttet en del stigma til begrepet «spesialundervisning» er det uklart om innføringen av et nytt begrep vil være hensiktsmessig.

Akademikerne støtter forslaget om å presisere i loven at det bare er personer som er ansatt i lærerstilling som kan ha gi individuelt tilrettelagt opplæring, se forslag til § 11-9. Vi mener at det bør være kompetansekrav for å undervise i alle fag, også kompetansekrav for spesialundervisningen. Vi støtter også departementets forslag om å innføre en bestemmelse om at personer med høy og relevant kompetanse, men som ikke er lærere, på visse vilkår skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring. Forutsetningen for forslaget må være å ivareta den enkelte elevs beste.

Kapittel 24 Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Akademikerne støtter departementets forslag om å videreføre kravet om at hver kommune og fylkeskommune skal ha en PP-tjeneste. Det er positivt at departementet tydeliggjør PP-tjenestens rolle, men Akademikerne vil understreke at det er viktig å også avgrense PP-tjenestens rolle. Det må være skolens oppgave å tydeliggjøre at den allmennpedagogiske kompetansen hos lærere og skoleledere skal ligge til grunn for skolens ansvar for opplæring, tilrettelegging, forebygging, tidlig innsats og intensiv opplæring rettet mot alle elevene. PP-tjenesten må komme tidligere inn ved behov og samarbeide tettere med elevens kontakt- og faglærere.

Akademikerne støtter departementets forslag om å tydeliggjøre at PP-tjenesten skal hjelpe skolen i det forebyggende arbeidet og i arbeidet med tidlig innsats. Akademikerne mener det må innføres tydelige kompetansekrav for PP-tjenesten. Dette vil være avgjørende for at PP-tjenesten skal kunne innfri sitt mandat. Akademikerne mener det helt konkret bør stilles krav om kompetanse på mastergradsnivå for ansettelser i en pedagogisk-psykologisk rådgiverstilling. Dette er allerede praksis i de fleste kommuner og fylkeskommuner, og det vil derfor ikke innebære en særlig stor forandring om dette forskriftsfestes.

Kapittel 27 Opplæring i og på de samiske språk

Akademikerne er positive til de foreslåtte styrkingene av retten til opplæring i og på de samiske språk. Vi mener det er viktig at det tydeliggjøres at dette omfatter en styrking av retten i og på alle de samiske språkene. I tillegg er det også en forutsetning at en også styrker utdanningen av flere samisktalende lærere. Det blir også viktig å sikre læremiddelproduksjonen slik at en har tilstrekkelig grad av læremidler av høy kvalitet tilgjengelig for å kunne gjennomføre opplæringen.

Akademikerne mener det er viktig at det legges til rette for mulighet for opplæring på samisk i flere fag i dag, jf. bl.a. NOU 2016: 18 - Hjertespråket.

Kapittel 30 elevens skolemiljø

Departementets forslår å i all hovedsak videreføre lovens kapittel 9A om elevenes arbeidsmiljø. Et par av opplæringslovutvalgets fornuftige tydeliggjøringer av regelverket, som at det innføres en terskel for meldeplikten etter § 9A-5 og en begrensning i statsforvalterens oppfølgning av sakene, følges ikke opp av departementet.

Akademikerne støtter å videreføre regelen om nulltoleranse mot krenkelser, videreføre aktivitetsplikten som pålegger skolen å gripe inn mot mobbing, og videreføre ordningen for å håndheve saker om psykososialt skolemiljø. Det viktigste arbeidet for et godt psykososialt miljø skjer i klasserommet. Gode klassemiljøer og målbevisst arbeid med elevenes holdninger er sentralt for å motarbeide mobbing. Arbeidet for trygge og gode læringsmiljøer må omfatte alle, også elever med stort læringspotensial. Aktivitetsplikten mot mobbing krever kompetanse, særlig hos skoleledelsen. Ansatte må få opplæring i å avdekke og håndtere mobbing, diskriminering og andre krenkelser.

Kapittel 40 rett til videregående opplæring

Dagens tidsbegrensninger for retten til opplæring videreføres ikke, og lovforslaget innebærer at den enkelte skal ha rett til videregående opplæring fram til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, i tråd med Meld.St. 21. (2020-21). Retten omfatter ikke elever som ønsker å forbedre karakterer, og retten gjelder ikke opplæring i flere fag enn det som trengs for å fullføre og bestå opplæringen. Akademikerne støtter dette.

Vi viser her både til vårt innspill til Meld. St. 21 (2020-21), der vi skriver:

Akademikerne støtter regjeringens forslag om fullføringsrett og at videregående skole blir en arena for å lære hele livet. For Akademikerne er det viktig at den enkelte elev får høyest mulig kompetanse ved avslutning av videregående skole. Dette må være det overordnede målet som tiltakene rettes mot. Uavhengig av om elevene velger en studieforberedende eller yrkesfaglig retning skal videregående opplæring forberede dem på neste skritt i livet, enten det er høyere utdanning, fagskole eller arbeidslivet.

og vårt innspill til NOU 2019: 25 (Lied-utvalget), der vi støtter forslaget om «rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse», og skriver at

Gjennomført videregående opplæring er en avgjørende faktor for enkeltmenneskets mulighet for å få jobb videre i livet. Akademikerne støtter derfor den foreslåtte endringen til en rett til å kunne fullføre videregåendeopplæring, i stedet for at retten er knyttet til tre års videregående opplæringen innenfor en periode på 5 år. Vi understreker samtidig, som også utvalget gjør, at dette stiller store krav til kvalitet og til at den enkelte elev er kvalifisert til å ha nytte av den opplæringen man får på alle nivå i vgo. Det er også en forutsetning at departementet konkretiserer og legger fornuftige begrensninger på retten til å fullføre.

Departementet skriver at de vil «følge med på utviklingen og sammen med fylkeskommunene vurdere om det er behov for en veileder eller liknende for hva som skal skje hvis noen blir i et opplæringsløp de ikke har forutsetninger for å fullføre og bestå.» Dette mener vi er bra.

Generelt sett er det viktig at departementet, med tanke på alle bestemmelser for den videregående opplæringen, ser disse i en sammenheng med forslag til struktur og innhold i den videregående opplæring i NOU 2019: 25 og Meld st. 21. Akademikerne har i all hovedsak støttet Lied-utvalgets forslag til struktur og innhold i den videregående opplæringen og de endringene som foreslås i ny opplæringslov må derfor sees i sammenheng med dette.

Påbygging til generell studiekompetanse

I departementets forslag til ny opplæringslov foreslår de å «i hovedsak videreføre retten til påbygging til generell studiekompetanse for dem som har bestått fag- og yrkesopplæringen, men å oppheve tidsbegrensningen på ett år» (høringsnotatet side 364 og 380). Akademikerne er opptatt av at de som tar påbygging til generell studiekompetanse får tilstrekkelig med tid til å bli forberedt til videre studier og vil derfor følge opp dette videre.

Kapittel 43 rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne

Akademikerne støtter forslaget som omhandler de som etter det nåværende regelverket har brukt opp ungdomsretten uten å ha bestått videregående opplæring. Å få på plass et system som gjør at voksne kan få fullført sin videregående opplæring på ulike måter slik det skisseres i utvalgets forslag vil være et viktig bidrag til å forhindre utenforskap i denne gruppen.

Akademikerne mener videre det skal være mulig å ta yrkesfaglig videregående opplæring for personer som fra før har fullført videregående opplæring med fagbrev, altså å ta to fagbrev, eller studiekompetanse. Det er positivt at flere får muligheten til å tilegne seg kompetansen de trenger for å lykkes i arbeidslivet. Den høye endringstakten i arbeidslivet vil innebære at mange, på alle utdanningsnivå, vil ha behov for å ta nye utdanninger gjennom yrkeslivet. Dette er i tråd med Akademikerens innspill til Liedutvalget.

Kapittel 44 overgangen fra grunnskolen til den videregående opplæringen

Det er mange utfordringer som ligger i at informasjon ikke følger eleven, når kommunene har ansvar for grunnskolen, og fylkeskommunene for videregående. Akademikerne støtter innføring av en fylkeskommunal plikt til å sørge for at elevene får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring, i tråd med tidligere høringsuttalelser. Vi støtter også en plikt for kommunen til å samarbeide med fylkeskommunen om elevenes overgang fra grunnskolen til videregående opplæring.

Kapittel 48 personalet i skolen

Akademikerne støtter departementets forslag om å videreføre kompetansekrav til rektor for å sikre at skolen ledes av person med pedagogisk kompetanse. Kravet må være oppfylt ved tiltredelse i rektorstillingen. Hensynet bak bestemmelsen om forsvarlig ledelse i skolen tilsier at skolens øverste leder skal ha både pedagogisk kompetanse og lederkompetanse. Akademikerne mener det er svært viktig at skoleledere har både skolefaglig og pedagogisk bakgrunn. Vi mener at rektor og pedagogisk ledelse skal ha pedagogisk bakgrunn, og som hovedregel bør ha undervisningserfaring fra samme skoleslag. Mellomledere skal ha undervisningsplikt.

Kompetansekrav

Departementet foreslår ingen skjerpinger eller utvidelser i kompetansekrav for tilsetting eller for undervisning (ny § 17-2 og 17-3). Det presiseres at kompetansekravet gjelder på tiltredelsestidspunktet. Å ha høye kompetansekrav ved tilsetting er etter vårt syn avgjørende for gjennomføring av skolens formål: god opplæring til elevene.

Lovreguleringen av midlertidig tilsetting og tilsetting på vilkår videreføres med lovforslaget. Vi argumenterte mot dette i innspillet til opplæringslovutvalgets utredning. Loven bør tydelig presisere at ansettelse på vilkår skal brukes så lite som mulig, og bare når den ansatte allerede har faglige kvalifikasjoner. I tillegg må den som ansettes på vilkår få både rett og plikt til kvalifisering. Det vil sikre at elevene raskere får kvalifiserte undervisere, og minimere misbruk av reglene om tilsetting på vilkår.

Kontaktlærer

Departementet foreslår å videreføre kravet om kontaktlærer som foreslått i utkastets § 14-2(5). Akademikerne støtter dette.

Kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelse

Departementet valgte å lytte til høringsinstansene ved beholde dagens § 10-5 om kvalifikasjonsprinsippet i forslaget til § 17-4. Å synliggjøre sentrale ulovfestede prinsipper i loven er pedagogisk fordi det styrker lovens leservennlighet, og bidrar til økt lovoppfyllelse ved utvelgelse til ansettelse i skolen, slik at rettssikkerheten ved ansettelser ivaretas bedre.

Faglig ansvar for opplæringa

Departementet ber om høringsinstansenes innspill til forslaget om presisering av lærerens faglige ansvar. Opplæringslovutvalget foreslo at bare lærere kan ha det faglige ansvaret for opplæringa og at lærere må være til stede med elevene i opplæringssituasjonen. Departementet har foreløpig ikke inntatt sistnevnte i sitt lovforslag. Departementet siterer i høringsnotatet Prop 129L (2012-2013 s 41) hvor det står at «undervisningspersonale skal alltid ha ansvaret for opplæringen og planleggingen av denne». Dette uttrykker gjeldende rett.

I høringsnotatet foreslår departementet at lovutkastets § 17-6 om «bruk av anna personale enn lærarar i opplæringa» indirekte at lærere skal ha ansvaret for opplæringa, ved at «anna personale enn lærarar kan hjelpe til i opplæringa, men skal ikkje ha ansvaret for opplæringa.» Høringsnotatet legger opp til at personale som ikke er lærere skal få nødvendig veiledning av en lærer, og at skoleeier skal sørge både for at det settes av nok tid og ressurser for dem som skal veiledes. Vi mener at kvalifiserte lærere er de som skal drive opplæring. Dette gjelder også ved individuelt tilrettelagt opplæring. Dersom det er slik at assistenter skal kunne hjelpe til i opplæringen bør dette i så fall støttes av en klar veiledningsplikt fra faglig kvalifisert undervisningspersonale.

Forsvarlig vikarordning og kompetansekrav

Departementet viderefører opplæringslovutvalgets forslag om at loven skal stille krav om forsvarlig vikarordning, men departementet mener «forsvarlig vikarordning» også kan omfatte ufaglærte. Nordrum-utvalgets poeng med ordningen var å unngå bruk av ufaglærte vikarer eller at det ikke skulle settes inn vikar. Ordningen skulle støtte lovens hovedintensjon: at opplæringen forutsetter at lærer skal være til stede i timen med elevene. Dersom ordningen skal virke etter sin hensikt forutsettes det at en forsvarlig vikarordning bare kan bestå av kvalifiserte lærere.

Kapittel 54 internkontroll og kvalitetsutvikling

Departementet følger opp opplæringslovutvalgets forslag i utkastets § 17-8 (deler av nåværende lovs § 10-8) når det gjelder krav om kompetanse i skolen: at skoleeier har ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i skolen, og at skoleeier skal sørge for at personalet skal ha mulighet til å utvikle seg faglig og pedagogisk «så dei kan vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet».

Dette følges opp i svært varierende grad i dag, og lovformuleringen har ikke sikret gode nok etter- og videreutdanningsmuligheter for våre medlemmer.

Departementet vil fjerne krav om system for kompetanseutvikling, og mener det er dekket av internkontrollkravet i kommuneloven §25-11som nylig ble revidert. Liedutvalget foreslo å beholde krav om at fylkeskommunene skal ha et system for kompetanseutvikling. Akademikerne mener det fortsatt må stilles krav til skoleeier om å ha et system for kompetanseutvikling.

Departementet har et delvis nytt forslag i § 17-11 om «skolefagleg kompetanse og kvalitetsutvikling» som presiserer at det skal være skolefaglig kompetanse i skoleeiers administrasjon, og at skoleeier skal arbeide for å vedlikeholde og heve kvaliteten i opplæringa, at skolen medvirker til å nå målene som fastsatt i læreplanverket, at kommunestyret/ fylkestinget årlig skal få informasjon om læringsmiljøet, læringsresultatene og frafallet fra opplæringa. Vi mener «skolefaglig kompetanse» bør defineres bedre, og at det også må stilles krav om erfaring fra skolen, ikke kun «kunnskap om pedagogikk og kunnskap om regelverket for skolene».