Mottaker: Finansdepartementet
Tema: Nærings- og innovasjonspolitikk
Høringen svarer på: Høring - forslag til nasjonalt statistikkprogram 2021-2023
Dato for vårt høringssvar: 20. august, 2020

Akademikernes høringssvar- forslag til nasjonalt statistikkprogram 2021-2023

Akademikerne har avgitt høringsinnspill til forslaget om nasjonalt statistikkprogram for 2021-2023. Overordnet understreker Akademikerne at det nasjonale programmet er et godt initiativ, og at utvalget for offisiell statistikk utgjør en god arena for tettere samarbeid mellom ulike statistikkprodusenter. Akademikerne forventer at samarbeidet vil bidra til flere koblinger på tvers av statistikkområder, og trekker fram utdanning som en særlig aktuell variabel annen statistikk bør kobles på. Akademikerne støtter utvikling av Levekårsundersøkelsen, og påpeker behov for ytterligere offentlig statistikk knyttet til kompetanse, miljø og helse.

Akademikerne viser til Finansdepartementets høringsbrev datert 3. juni, 2020, og vil med dette gi vårt høringsinnspill til forslaget om nasjonalt statistikkprogram for 2021-2023.

Først og fremst vil vi understreke at å etablere et nasjonalt statistikkprogram er et godt initiativ. Programmet gir en enkel og god oversikt over relevant statistikk av høy kvalitet.

Vi oppfatter at utvalget for offisiell statistikk og arbeidet med et nasjonalt statistikkprogram utgjør en god arena for tettere samarbeid mellom ulike statistikkprodusenter. Selv om det ikke framgår av mandatet til utvalget, mener Akademikerne at det hadde vært formålstjenlig om utvalget var i tettere dialog med partene i arbeidslivet når det gjelder utvikling av statistikkområder.

Vi forventer at samarbeidet mellom statistikkprodusentene på lengre sikt vil medføre enklere og bedre koblinger mellom ulike registerdata. Det vil øke relevansen til statistikkene ytterligere. Akademikerne er særlig opptatt av å få mer statistikk koblet på utdanningsnivå. Å ha med utdanning som variabel har stor samfunnsnytte, fordi det legger et godt grunnlag for å kunne innrette tiltak slik at de de faktisk treffer målgruppene. Dette er eksempelvis viktig for innretting av kompetansetiltak og sysselsettingstiltak.

Når det gjelder mer konkrete forslag til det nasjonale statistikkprogrammet, vil vi understreke at vi støtter en videreutvikling av levekårsundersøkelsen. En slik utvikling bør både omfatte utvalgsstørrelse og fleksibiliteten i de forhold som tas opp i undersøkelsen. Arbeidsmarkedet er i rask endring, og det er viktig med god data som gjør at vi kan følge utviklingen tett. Teknologisk utvikling muliggjør innsamling av data på en mer effektiv måte enn tidligere, og dermed kan utvalgsstørrelsen øke på en kostnadseffektiv måte. Større utvalg vil gjøre nedbrytninger på ulike variable mer robuste.

Samfunnsutviklingen krever en sterkere satsing på kompetanseutvikling og den enkelte har større behov for å oppdatere kompetansen sin gjennom hele karrieren. Det er avgjørende at tiltak og tilbud i et kompetanseutviklingssystem utvikles slik at det treffer ulike målgrupper og utdanningsgrupper ut fra behov. Helt konkret har Kompetansebehovsutvalget påpekt at det er behov for mer kunnskap om læringen som skjer i ulike deler av arbeidslivet, for eksempel mellom offentlig og privat sektor og mellom lavkompetanse og høykompetansejobber.

Klimarelatert statistikk benyttes jevnlig i analyser og legges til grunn i samfunnsdebatten om klima og tiltak. Høringsbrevet viser til at dagens offisielle klimastatistikk dekker utslipp av klimagasser til luft, mens effekter på temperatur, havnivå med videre ikke er omfattet. Videre blir det påpekt at sentrale produsenter av slik statistikk, for eksempel Meteorologisk institutt og Havforskningsinstituttet, ikke er representert i Utvalget for offisiell statistikk i dag. Akademikerne mener det er viktig at også statistikk om klimaeffekter tas med i den offisielle statistikken, allerede i første programperiode.

Høringsnotatet påpeker at statistikken over befolkningens bruk av helse- og omsorgstjenester danner et viktig grunnlag for beregninger av framtidig behov for blant annet helsepersonell. Dette er vi enige i. Vi behovet for mer spesifikk offisiell helsestatistikk, herunder beskrivelser av pasienter og brukeres og opplevelser i bruk av tjenestene. Videre er det for lite informasjon knyttet til tannhelsetjenesten i norsk statistikk. Tannhelsetjenesten er i stor grad privat, og dermed blir KOSTRA som kilde mangelfull dersom man skal ha pålitelig informasjon om aktivitet. Det framkommer at SSB samarbeider med lokale, regionale og sentrale myndigheter i produksjon og videreutvikling av statistikken. Vår medlemsforening, Tannlegeforeningen, bidrar gjerne med data dersom det skulle være aktuelt.