Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev den 7. oktober 2020 om forslag til endringer i tvisteloven mv – ankesiling, rettsmekling mv.

I det følgende gir Akademikerne sine merknader til noen av forslagene.

Høringsnotatets punktnummerering fremgår av parentesen i overskriftene nedenfor.

1. Unntak fra vitners plikt til å oppgi personalia i barnevernssaker (pkt. 2)

Akademikerne støtter departementets forslag om å innføre et unntak fra vitners plikt til å oppgi personalia i barnevernssaker der det er besluttet at barnets adresse skal være skjult. Slik vi ser det bør det være tilstrekkelig at vitner oppgir personalia skriftlig til retten for at ikke regelen om sperret adresse i barnevernloven skal miste sin betydning. En unntaksbestemmelse bør utformes slik at det ikke er avgjørende om barnet «bor» på skjult adresse, men om skjult adresse er vedtatt selv om barnet foreløpig ikke bor der.

2. Rettsmekling (pkt. 3)

Akademikerne støtter departementets alternative forslag om å videreføre bestemmelsen i tvisteloven § 8-3 første ledd, men slik at det gjøres endringer som innebærer «en lavere terskel for å beslutte rettsmekling til tross for at partenes vilje ikke er til stede», jf. høringsnotatet pkt. 3.4.3.

I motsetning til departementets andre alternative forslag hvor rettsmekling skal være hovedregelen, vil det ovennevnte forslaget etter vår vurdering bedre kunne sikre at domstolenes attraktivitet som tvisteløser opprettholdes, og være tilstrekkelig for å sikre at egnede saker mekles.

3. Bevisplikt – bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker (pkt. 4)

Departementet foreslår å supplere tvisteloven § 21-5 med en tilføyelse om å skjerme interne straffesaksdokumenter fra å kunne brukes i sivile saker. Vi kan ikke støtte dette i den generelle unntaksformen som foreslås, og mener taushetsbelagte opplysninger som fremgår av interne dokumenter etter at straffesaken er avsluttet bør være undergitt samme begrensing og regulering som gjelder for interne forvaltningsdokumenter etter tvl. § 22-3.

4. Sivilombudsmannen som partshjelper (pkt. 5)

Slik Akademikerne vurderer det, bør Sivilombudsmannen kunne gis rett til å opptre som parthjelper, men i begrenset grad. Dette vil kunne styrke Sivilombudsmannens autoritet og øke sannsynligheten for at forvaltningen vil rette seg etter Sivilombudsmannens uttalelser.

5. Adgangen til å nekte anke fremmet etter tvisteloven § 29-13 annet ledd (pkt. 9)

Departementet foreslår tre alternative forslag til lovendring av § 29-13 annet ledd om å nekte anke fremmet for lagmannsretten. Akademikerne er enig i at det kan være grunn til å utvide ankesilingsadgangen.

Av departementets tre alternative forslag til endring av § 20-13 annet ledd mener vi alternativet om å nekte anken fremmet når lagmannsretten finner at det «ikke er tilstrekkelige holdepunkter for at anken vil føre fram» er mer presist og en bedre lovteknisk løsning enn alternativet om å nekte anken fremmet når lagmannsretten finner at anken «ikke har utsikter til å føre fram», jf. høringsnotatet pkt. 9.5.6 på s. 57. Når det gjelder det tredje og siste alternativet vil et slikt alternativ omfatte vurderinger av sakens velferdsmessige og økonomiske betydning for partene, jf. Høringsnotatet pkt. 9.5.4 på s. 55. Dersom det for departementet skulle være ønskelig å innta en slik form for vurdering i ankesilingen, dvs. utover mulighetene for at anken fører frem, mener vi at det bør overveies å gjøre rammen for vurderingene videre. Dette kan for eksempel heller formuleres slik: «Det samme gjelder dersom lagmannsretten finner at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for at anken vil føre fram og at heller ikke andre forhold ved saken tilsier at anken fremmes.»

Vi viser for øvrig til høringsuttalelsen fra Juristforbundet og stiller oss i all hovedsak bak denne.