Mottaker: Arbeids- og sosialdepartementet
Mottakers saksnr.: 21/1207
Tema: Arbeidsliv, Hjemmekontor
Høringen svarer på: Høring – forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem
Dato for vårt høringssvar: 30. juni, 2021

Akademikernes høringssvar- forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Det er behov for en mer helhetlig regelgjennomgang knyttet til hjemmearbeid og annet fjernarbeid, blant annet når det gjelder yrkesskadedekning og slik at det gjøres endringer i relevant lovverk. Dette arbeidet må igangsettes raskt. (Se pkt. 1 og pkt. 7 nedenfor.)

Hjemmekontor og annet fjernarbeid bør ikke reguleres mer enn nødvendig for at reglene ikke skal bli til hinder for gode og fleksible hjemmekontor- og fjernarbeidsløsninger (se pkt. 1 nedenfor). For denne høringens del innebærer dette at vi i hovedsak støtter endringsforslagene i hjemmekontorforskriften, men med noen viktige suppleringer når det gjelder helt sentrale forhold for fast hjemmearbeid;

Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev av 22. april i år om forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem (hjemmekontorforskriften). Akademikerne gir med dette sitt høringssvar. Høringen har vært styrebehandlet.

Kort oppsummert mener Akademikerne:

  • Det er behov for en mer helhetlig regelgjennomgang knyttet til hjemmearbeid og annet fjernarbeid, blant annet når det gjelder yrkesskadedekning og slik at det gjøres endringer i relevant lovverk. Dette arbeidet må igangsettes raskt. (Se pkt. 1 og pkt. 7 nedenfor.)
  • Hjemmekontor og annet fjernarbeid bør ikke reguleres mer enn nødvendig for at reglene ikke skal bli til hinder for gode og fleksible hjemmekontor- og fjernarbeidsløsninger (se pkt. 1 nedenfor). For denne høringens del innebærer dette at vi i hovedsak støtter endringsforslagene i hjemmekontorforskriften, men med noen viktige suppleringer når det gjelder helt sentrale forhold for fast hjemmearbeid;
  1. Forslaget om informasjonsplikt med tilhørende drøftelsesplikt med tillitsvalgte (nytt siste ledd i § 2) må også omfatte hjemmekontorsituasjonen mer generelt (se pkt. 3.1 nedenfor).
  2. Det er uansett behov for å regulere en drøftelsesplikt og -rett når det gjelder en virksomhets innføring av fast hjemmekontorordning som generell ordning, og slik at dette drøftes med tillitsvalgte årlig, eller når de ber om det (se pkt. 3.2 nedenfor).
  3. Det er for frivillig hjemmearbeid behov for å regulere et overordnet prinsipp om at arbeidsgiver har ansvar for å dekke utgifter til nødvendig arbeidsutstyr, i kombinasjon med at det nærmere dekningsomfanget avtales individuelt. For pålagt eller anbefalt hjemmearbeid fra myndighetene er det tilsvarende et behov for å regulere i forskriften § 2 et overordnet prinsipp om at arbeidsgiver har ansvar for å dekke utgifter til nødvendig digitalt og fysisk utstyr. Det nærmere dekningsomfanget avgjøres etter drøftelser med de tillitsvalgte. (Se pkt. 4.2 nedenfor.)
  4. Arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven må gjelde også ved fast hjemmearbeid. Ansattes behov for å kunne avtale fleksible og individuelt tilpassede arbeidstider må ivaretas samtidig som ansatte må sikres nødvendig fritid og hvile (se pkt. 5 nedenfor).
  5. Det må presiseres i forskriften at Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet ikke omfatter rett til å foreta fysisk tilsyn i private hjem (se pkt. 6 nedenfor).

1. Overordnede forhold av betydning for regulering av hjemmekontor og annet fjernarbeid

Hjemmekontor og annet fjernarbeid har fått ny aktualitet i kjølvannet av pandemien, og Akademikerne forutsetter at dette vil være en del av trepartsdialogen også etter at pandemien er over. Våre undersøkelser viser at mellom 75 og 90 prosent av akademikerne har jobbet helt eller delvis hjemmefra under pandemien, avhengig av nivået på innstrammingene. I henhold til en spørreundersøkelse rettet mot akademikere denne våren, jobber ca. 86 prosent hjemmefra minst en dag i uken, og 77 prosent ønsker å jobbe hjemmefra minst en dag i uken også fremover
(Akademikerpanelet/Respons Analyse). Våre tall viser samme retning som Oslo Mets nye kartlegging hvor syv av ti oppgir at de ønsker å kunne jobbe hjemmefra etter pandemien.
Akademikerne er opptatt av at arbeid fra virksomhetens lokaler fortsatt skal være hovedregelen og at hjemmearbeid må være frivillig fra den ansattes side. Siden mange ansatte ønsker å ha mulighet til å kunne arbeide hjemmefra etter pandemien er det behov for et regelverk som tilrettelegger for å arbeide fra andre steder ut fra fleksible og individuelt tilpassede løsninger dersom arbeidets art tilsier det. Ansattes behov for fleksible løsninger må i slike tilfeller reguleres i god balanse med nødvendige verneregler. Akademikerne er derfor opptatt av at hjemmekontor og annet fjernarbeid ikke reguleres mer enn nødvendig for at reglene ikke skal bli til hinder for gode og fleksible hjemmekontor- og fjernarbeidsløsninger.
Høringen er begrenset til noen mindre endringer i hjemmekontorforskriften. I tillegg regulerer forskriften bare visse forhold ved det å arbeide hjemmefra. Yrkesskader og skatt er eksempler på områder som er regulert i annet lovverk. I høringsnotatet pkt. 1 omtaler departementet det pågående kartleggingsarbeidet til Oslo Met. Denne kartleggingen er igangsatt for å få et bredere faktagrunnlag før en mer helhetlig gjennomgang av bruken av hjemmekontor og skal være ferdigstilt våren 2022.
Akademikerne har under pandemien vært tydelig på at det må kunne gjennomføres og iverksettes endringer i regelverket om yrkesskader (folketrygdloven kapittel 13 og yrkesskadeforsikringsloven) uten å avvente denne kartleggingen. Vi mener også at det uansett er behov for å se på regelverket for hjemmekontor og annet fjernarbeid i et mer helhetlig perspektiv enn å begrense dette til en forskriftsrevidering (både yrkesskaderegler, skatteregler og andre arbeidsmiljøregler må gjennomgås nærmere). Vi ber derfor om at det snarest, og mer aktivt enn hva det gis uttrykk for i høringsnotatet pkt. 1, foretas en mer helhetlig regelgjennomgang, herunder blant annet vurdere forenkling og spesialtilpasning i HMS-reglene også for sporadisk hjemmearbeid og annet fjernarbeid.
2. Forskriftens virkeområde – fast hjemmearbeid

Akademikerne er enig i en videreføring av hjemmekontorforskriftens virkeområde til det faste hjemmearbeidet, og slik at i hovedsak alt annet arbeid, uavhengig av arbeidssted, fortsatt skal følge de ordinære reglene i arbeidsmiljøloven, se imidlertid siste avsnitt i pkt. 1 ovenfor. Departementet foreslår presisering i forskriften § 1 for å klargjøre at det sporadiske arbeidet normalt ikke omfattes, jf. høringsnotatet pkt. 4.2. Akademikerne støtter forslaget.
3. Drøftingsplikt med tillitsvalgte

3.1 Forslaget om informasjonsplikt fremfor skriftlig avtale ved myndighetspålagt eller anbefalt hjemmearbeid
Når det gjelder departementets forslag i høringsnotatet pkt. 4 om et nytt siste avsnitt i forskriften § 2 (om myndighetspålagt eller anbefalt hjemmearbeid hvor informasjon skal erstatte skriftlig avtale med en tilhørende generell drøftelsesregel), er Akademikerne positiv til at slike situasjoner reguleres ved informasjon og drøftelser fremfor skriftlig avtale. Imidlertid mener vi at omfanget av de foreslåtte drøftelsene ikke bør begrenses til ren informasjon om det som følger av forskriften § 2 første ledd, men også må omfatte hjemmekontorsituasjonen mer generelt. Dette mener vi må følge av forskriftsteksten direkte, for eksempel kan forslaget til ny siste setning i § 2 utvides slik (vår kursiv): «Arbeidsgiver skal drøfte hjemmekontorsituasjonen og informasjonen med de tillitsvalgte før den gis.»
3.2 Drøftelsesplikt også uavhengig av myndighetens pålegg og anbefalinger
I arbeidsmiljøloven kapittel 8 er det regler om informasjon og drøfting i virksomheter som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere. Innføring av generelle ordninger om fast hjemmearbeid vil omfattes av denne drøftelsesplikten, jf. arbeidsmiljøloven § 8-2. Også tariffavtaler har drøftelsesbestemmelser som vil omfatte innføring av generelle faste hjemmearbeidsordninger. Siden alt tyder på at hjemmearbeid fremover vil bli mer vanlig og at hjemmekontorforskriften dermed oftere vil komme til anvendelse, mener vi det er nødvendig å få regulert de tillitsvalgtes involvering uavhengig av virksomhetsstørrelse og/eller tariffbundethet. Vi mener en slik generell drøftelsesregel bør fremgå av selve forskriften, eventuelt loven. Drøftelsene må omfatte virksomhetens innføring av fast hjemmekontorordning som generell ordning, og slik at innførte ordninger deretter drøftes med de tillitsvalgte årlig, eller når tillitsvalgte ber om det. Eksempelvis er det naturlig at virksomhetens generelle syn på de forhold som skal reguleres i de individuelle skriftlige avtalene etter forskriften § 2 første ledd inngår i drøftelsene.
4. Reguleringen av arbeidsmiljøet ved fast hjemmearbeid

4.1 Det psykososiale arbeidsmiljøet
Akademikerne er opptatt av at arbeidsgivers rolle for å sikre ansatte et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø ved fast hjemmearbeid må bli tydeliggjort i hjemmekontorforskriften. Vi støtter derfor forslaget om presiseringen av det psykososiale arbeidsmiljøet i forskriften § 3 og er enig i videreføringen av forskriftens øvrige forenklede/spesialtilpassede HMSregler for faste hjemmekontorordninger. Vi er også enig med departementet når de i høringsnotatet pkt. 4.4.3.4. på s. 19 uttaler: «I vurderingen av om kravet til det psykososiale miljøet er oppfylt,
vil det etter departementets vurdering være naturlig å blant annet se hen til kravene som følger av arbeidsmiljøloven § 4-3, herunder kravet om at arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og
kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.»
4.2 Det fysiske arbeidsmiljøet – overordnede prinsipper for infrastrukturdekning
Akademikerne mener at det i hjemmekontorforskriften må fastsettes noen overordnede prinsipper for «infrastruktur»-ansvar ved arbeid fra andre steder enn virksomhetens lokaler eller installasjoner. For alle former for fjernarbeid må ansatte få adekvat dekning for kostnader ved bruk av arbeidsutstyr.
Regulering av ansvar og dekning av infrastruktur på hjemmekontor forutsetter slik Akademikerne ser det et tilpasset regelverk som bedre ivaretar ansattes behov for ikke å tape økonomisk på å jobbe hjemmefra.
I vårt Akademikerpanel fra mai 2021 viser resultatene at så mange som 38 prosent av respondentene (N=1000) at de ikke får dekket noen av de løpende kostnadene i forbindelse med hjemmekontorarbeid, og at det er dårligst dekning i offentlig sektor. I vårt panel fra november 2020 hvor spørsmålsstillingen var noe ulik, svarte 22 prosent at de ikke fikk dekket noe av arbeidsgiver (hverken telefon, internett eller utstyr).
Akademikerne mener ut fra ovennevnte at det for frivillig hjemmearbeid er behov for å regulere i forskriften § 2 et overordnet prinsipp om at arbeidsgiver har ansvar for å dekke utgifter til nødvendig arbeidsutstyr, i kombinasjon med at det nærmere dekningsomfanget avtales individuelt.
For pålagt eller anbefalt hjemmearbeid fra myndighetene er det tilsvarende et behov for å regulere i forskriften § 2 et overordnet prinsipp om at arbeidsgiver har ansvar for å dekke utgifter til nødvendig digitalt og fysisk utstyr. Det nærmere dekningsomfanget avgjøres etter drøftelser med de tillitsvalgte. Tilsvarende mener vi også må gjelde for andre og mer begrensede force majeure situasjoner for enkeltvirksomheter (for eksempel ved jordskred etc).
Akademikerne vil for øvrig påpeke at vi ikke kan se at vårt forslag vil gripe inn i tariffpartenes autonomi på lønnsområdet. Selve dekningsomfanget skal ikke reguleres i forskriften, kun et overordnet dekningsprinsipp. Vi kan heller ikke se at vårt forslag vil være inngripende i arbeidsgivers vurdering og organisering av virksomheten, samt være lite fleksibelt og vanskelig å tilpasse ulike situasjoner. Vi er derfor uenig med departementet i deres vurderinger som ligger til grunn for ikke å regulere dette utover det som i dag følger av forskriften § 2, jf. høringsnotatet pkt. 4.4.3.3.
5. Arbeidstid

Departementet ber om høringsinstansenes innspill til hvordan arbeidstid bør reguleres ved hjemmearbeid. Akademikerne er opptatt av at ansattes behov for å kunne avtale fleksible og individuelt tilpassede arbeidstider må ivaretas samtidig som ansatte må sikres nødvendig fritid og hvile. Akademikerne mener ut fra dette at arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven bør gjelde også ved fast hjemmearbeid. Slik vi ser det er det på de fleste områdene mye fleksibilitet i lovens arbeidstidsregler etter endringer i lovverket de senere årene. Det er derfor ønskelig at vi opparbeider oss erfaring i hvordan lovens ordinære arbeidstidsregler vil fungere for de faste hjemmekontorordningene før man eventuelt vurderer om det er behov for spesialtilpasninger på dette området.
6. Arbeidstilsynets kompetanse

Akademikerne mener at Arbeidstilsynet ikke skal kunne foreta fysiske tilsyn i private hjem. Tilsyn må heller skje i form av å kontrollere om arbeidsgiver ivaretar sine lov- eller forskriftsfestede plikter. Forslaget om at Arbeidstilsynet skal få myndighet til å føre tilsyn med at bestemmelsene i hjemmekontorforskriften blir overholdt, jf. forslaget til ny § 7 i forskriften, mener vi derfor må presiseres noe mer for å sikre at forslaget ikke innebærer myndighet til kontroll i private hjem. Ved hjemmearbeid er det av hensynet til privatlivets fred viktig at tilsyn gjennomføres på andre måter enn ved fysisk tilstedeværelse i arbeidstakers private hjem. Det er derfor viktig med alternative gjennomføringsmåter ved tilsyn knyttet til hjemmearbeid. Dette kan for eksempel være skriftlige tilsyn rettet mot virksomhetens plikter og fysiske møter med arbeidsgivers representant, tillitsvalgte og ansatte som gjennomføres andre steder enn i privat hjem. Etter vår vurdering gir departementets uttalelser i høringsnotatet pkt. 4.6.2 om alternative tilsynsmåter imidlertid ikke tilstrekkelig rettssikkerhet mot tilsyn i private hjem.
Forslaget til ny § 7 i forskriften støttes derfor med en supplering om at det i forslaget til ny § 7 må presiseres at den tillagte tilsynsmyndigheten ikke omfatter rett til fysiske tilsyn i private hjem.
7. Reguleringer av betydning for hjemmearbeid i annet lov
verk enn arbeidsmiljøloven

Som nevnt innledningsvis i pkt. 1 mener vi at det er behov for en mer helhetlig gjennomgang av regelverket for ansatte som har hjemmearbeid eller annet fjernarbeid. Det må herunder ses på spesialregler og andre tilpasninger i relevant regelverk, som for eksempel arbeidsmiljøloven, yrkesskadeforsikringsloven og skatteloven.
Når det gjelder yrkesskadedekning ved hjemmearbeid foreslås ingen regulering av dette i høringsnotatet. Slik vi ser det er det viktig at det snarest igangsettes et arbeid for å se på regelverket for yrkesskader i folketrygdloven kapittel 13 og yrkesskadeforsikringsloven.
Når det gjelder skatt bør skattereglenes «nøytralitet» gjennomgås for å avklare endringsbehov. Vi trenger en gjennomgang av reglene for å sikre at de i minst mulig grad kan virke inn på valg av arbeidssted (kontorlokale, hjemmearbeid og annet fjernarbeid).
8. Videre prosess

Ut fra ovennevnte vil vi avslutningsvis og igjen fremheve at det er behov for en mer helhetlig gjennomgang av regelverket for hjemmekontor og annet fjernarbeid. At en del statlige, kommunale og private virksomheter signaliserer at de ønsker å åpne mer for arbeid fra andre steder enn virksomhetens lokaler, tilsier at en slik mer helhetlig gjennomgang av regelverket snarest bør gjennomføres og endringer iverksettes, jf. også regjeringens strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre.