Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev av 22. juni i år om forslag til tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning. Akademikerne gir med dette sitt høringssvar.

Høringen har vært behandlet i Akademikernes styre.

1. Generelt om høringsforslaget

Bedriftshelsetjenesten (BHT) har en nøytral viktig rolle i arbeidsmiljøarbeidet. Slik Akademikerne vurderer det vil høringsforslagene bidra til å gjøre BHT-ordningen mer treffsikker og effektiv. Forslagene innebærer også en forbedring av situasjonen for de mindre virksomhetene sammenlignet med i dag. Mange mindre virksomheter, særlig de små, opplever i dag ikke BHTs rådgivning som et nyttig og kostnadseffektivt arbeidsmiljøtiltak i tråd med lovgivers intensjon. Det er derfor viktig at dette nå gjøres noe med.

Høringen er begrenset til tiltaksforslag som medfører regelverksendringer slik at BHTs kjernevirksomhet tydeliggjøres. Vi har merket oss at andre foreslåtte tiltak, som utarbeidelse av innkjøpsveileder og standardkontrakt, behandles i andre sammenhenger og parallelt med høringen. Vi vil påpeke at det er viktig at dette følges opp parallelt med høringen og vi forutsetter at slik oppfølging skjer i dialog med hovedorganisasjonene. Slike tiltak vil kunne være av stor praktisk betydning, ikke minst for de mindre virksomhetene.

Akademikerne støtter i hovedsak forslagene i høringen, men med en del merknader. Blant annet påpeker vi:

- I risikovurderingen av hvilke bransjer som skal ha krav om bedriftshelsetjeneste, er det viktig med bred definisjon av begrepet risiko slik at det omfatter problemstillinger som speiler dagens samfunn (se pkt. 2.1 nedenfor).

- Ved tilleggskjøp av annen bistand som individrettede tjenester, er det behov for klargjøringer av hva som ligger i begrepet «annen bistand» (se pkt. 3.2 nedenfor).

- Det er behov for å lov- eller forskriftsfeste at alle godkjente BHT’ere pålegges å tilby minimumspakker med lovpålagte tjenester (se pkt. 3.2 nedenfor).

Høringsforslagene behandles i det følgende etter samme struktur som høringsnotatet.

2. Krav om bedriftshelsetjeneste

2.1 Forslag om videreføring av bransjetilhørighet som utvalgskriterium

Akademikerne støtter forslaget om at bransjeforskriften gjennomgås hvert sjette år med involvering av arbeidslivets parter, herunder at bransjetilhørighet fortsatt skal være et utvalgskriterium for krav om BHT når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf. høringsnotatet pkt. 4.1.

Som departementet påpeker er det flere og sammensatte forhold som må ligge til grunn for risikovurderingen bak hvilke bransjer som skal ha krav om BHT. I den forbindelse mener vi det er viktig at det gis en bred definisjon av begrepet risiko og slik at det omfatter problemstillinger som speiler dagens endrede samfunn, som har en annen risiko enn tidligere. Koronapandemien er et eksempel på en slik endret risiko, med utfordringer rundt hjemmekontor og psykososiale forhold. Vi støtter derfor at området innen psykososiale arbeidsmiljøforhold er vektlagt fra departementets side.

I departementets forslag legges det opp til at en jevnlig gjennomgang av bransjeforskriften skal skje på bakgrunn av faglig kunnskap og definerte kriterier for eksponeringsforhold og forebyggende arbeid. Det legges også opp til at dette bør forankres hos partene i arbeidslivet, for eksempel gjennom Arbeidstilsynets «Regelverksforum». Vi støtter dette.

Vi legger til grunn at kriteriene for vurderingen av bransjetilhørigheten innarbeides/reguleres i kommentarene til bransjeforskriften, jf. høringsnotatet pkt. 4.1.2.1.

2.2 Forslag om ny særhjemmel om dispensasjon

Akademikerne støtter i utgangspunktet forslaget i høringsnotatet pkt. 4.1.3 om at det i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning inntas en ny særhjemmel om dispensasjon (nytt fjerde ledd i § 13-1), men vi mener vilkårene for dispensasjon bør skjerpes noe inn. Vi mener det bør vurderes å ta inn et krav om at i virksomheter med arbeidsmiljøutvalg (AMU), må AMU stille seg bak en søknad om dispensasjon. I tillegg foreslår vi at det i forslaget til bokstav b i nytt fjerde ledd (forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 13-1) inntas følgende supplerende setning knyttet til virksomhetenes dokumentasjonskrav: «Virksomheten må i tillegg ha et godt dokumentert HMS-system, sikre at intern kompetanse og innleide eksterne fagfolk har en fri og uavhengig rolle overfor arbeidsgiver i arbeidsmiljøspørsmål, og sikre at virksomheten har godkjente rutiner og systemer for håndtering av medisinske opplysninger om de ansatte.»

3. BHTs rolle og innhold

3.1 Forslag om å tydeliggjøre BHTs formål

Akademikerne støtter forslaget om å tydeliggjøre formålet med BHT som et arbeidsmiljøtiltak, herunder forslaget om lovfesting i arbeidsmiljøloven § 3-3 av alternativ nr. 2 i prosjektgruppens forslag. Vi støtter også forslaget om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2. Slik vi vurderer det, vil endringene klargjøre BHTs oppgaver.

Slik vi ser det, er det et klart behov for å tydeliggjøre formålet med BHT og slik at tjenestetilbudet innrettes mot lovpålagte tjenester og de risikoutløsende faktorene i sektoren.

3.2 Forslag om krav rettet mot BHT

Akademikerne støtter i hovedsak departementets endringsforslag som skal sørge for at BHT har rett kompetanse og en tilnærming og arbeidsmetodikk som er relevant for risikoforholdene i virksomheten, men slik at vi har en del kommentarer og forslag til suppleringer (jf. høringsnotatet pkt. 4.2.2.2 og forslagene til endret § 2-2 og ny § 2-4 i forskrift om administrative ordninger).

Vi mener det er positivt at det foreslås en tydeliggjøring av BHTs ansvar for forebyggende arbeidsmiljøtiltak. Det er kjent at generelle helsekontroller av friske mennesker ikke anbefales siden det ikke gir helsegevinst og medfører risiko for overdiagnostikk og overbehandling. Dette er feil bruk av ressurser i helsevesenet. Det å regulere krav til BHT, vil gi personalet større forståelse for kjerneoppgavene og vil dermed kunne gi bedre grunnlag for en enklere og mer effektiv og målrettet BHT.

Når det gjelder tilleggskjøp av annen bistand som individrettede tjenester, vil vi påpeke at det er behov for klargjøringer av hva som ligger i slik «annen bistand». Vi tolker dette til å gjelde tilleggstjenester som faller klart utenfor primær- og sekundærforebyggende arbeidshelsearbeid. Slik vi vurderer det, vil imidlertid individuell bistand når det gjelder arbeidsrelatert sykdom, skadehåndtering for forebyggende tiltak videre og bedriftshelsearbeid, være eksempler på tjenester som naturlig faller innenfor målrettet bedriftshelsearbeid.

I tillegg vil vi trekke frem at mange mindre virksomheter befinner seg i områder av landet hvor det ikke er et fungerende marked eller få tilbydere av BHT-tjenester. Vi mener det stadig er behov for å forebygge press om å kjøpe tilleggstjenester, ikke minst er dette viktig å ivareta overfor små virksomheter med svak bestillerkompetanse. Vi vil derfor gjenta vårt tidligere forslag fra høringen i 2018 om at alle godkjente BHT’ere bør pålegges å tilby minimumspakker med lovpålagte tjenester. Vi mener et slikt tiltak er viktig for å lette bestillersituasjonen for de mindre virksomhetene. Slik vi ser det bør et krav om å tilby minimumspakker reguleres i lov- eller forskrift, i tillegg til at det også er behov for andre tiltak som utarbeidelse av innkjøpsveileder og standardkontrakter.

4 Godkjenningsordningen

Departementet legger opp til å videreføre dagens obligatoriske godkjenningsordning for BHT, og at det fortsatt skal stilles krav til tverrfaglighet og kompetanse. Det foreslås likevel noen endringer. Vi savner omtale av viktigheten av også å ha arbeidsmedisinsk og arbeidspsykologisk formalkompetanse i BHT.

Akademikerne støtter departementets forslag om å gi Arbeidstilsynet en utvidet tilsynsfunksjon samt forslaget om krav til obligatorisk opplæring om BHTs formål og rolle (forslag til endring i forskrift om administrative ordninger, ny § 2-3 om krav til obligatorisk opplæring om BHTs formål og rolle og ny § 2-5 om tilsyn og varighet av godkjenning). Vi stiller imidlertid spørsmål om det digitale kurset som er beskrevet i høringsnotatet pkt. 5.2 blir i korteste laget til at det vil kunne medføre endring av dagens situasjon.