Det vises til departementets høringsbrev av 3. desember 2020, hvor det foreslås å øke den generelle aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven. Akademikerne støtter forslaget, dette er viktig både for å styrke statsansattes stillingsvern, for å få folk til å stå lengre i arbeid og bedre holdninger til eldres arbeidskraft.

Akademikernes mener det ikke skal bestå en øvre aldersgrense i arbeidslivet, men at stillingsvernet må reguleres aldersuavhengig. De siste ti-årenes markante økning i levealder og den generelle bedring av befolkningens helsetilstand tilsier at arbeidstakere bør gis anledning til å jobbe lenger. Tilbakemeldinger fra våre medlemsgrupper tilsier at det er en del som ønsker å fortsette å være i arbeid utover dagens aldersgrense og er også ønsket av arbeidsgiver etter fylte 70 år. Det å kunne stå lenger i arbeid er en viktig endring som kan bidra til at samfunnet kan få bedre tilgang til seniorers arbeidskraft og kompetanse. Det er i tillegg en viktig konsekvens av pensjonsreformen at det må være mulig å stå lenge nok i arbeid til både å kompensere for levealdersjusteringen av pensjonen og oppfylle reformens mål om at ansatte skal jobbe lengre.

Offentlig tjenestepensjon har også manglende insentiver til dette, selv om dette nå kun gjelder de som er født i 1962 eller tidligere. Den foreslåtte endringen om å øke aldersgrensen fra 70 år til 72 år i staten/aldersgrenseloven, er et viktig steg på veien mot et aldersuavhengig stillingsvern, og Akademikerne er positiv til forslaget. Å heve den øvre aldersgrensen i staten minst til samme nivå som i arbeidsmiljøloven er en viktig harmonisering og et nødvendig grep for å bidra til at statsansatte står lengre i jobb og for at statsansatte skal kunne jobbe lenge nok til å kompensere fullt ut for levealdersjustering av pensjonsordningene.

Når dette er sagt vil vi presisere at vi ser enkelte yrker kan har behov for en særlig aldersgrense. Blant annet kan dette gjelde akademiske yrker som ikke bare er teoretisk baserte men som også inneholder håndverkfaglige elementer (som for eksempel tannleger). Vi ser imidlertid at temaet særaldersgrenser ikke berøres i denne høringen, og ser frem til å komme med våre innspill når temaet settes på agendaen.

Når det først foreslås endringer i aldersgrenseloven, mener Akademikerne det også er andre elementer som burde vurderes samtidig. Det bør for eksempel åpnes for muligheten til å kunne ansette personer som er eldre enn den generelle aldersgrensen. Dessuten bør uttrykket «tjenestemann» erstattes som begrep i loven. Begrepet er fjernet i den nye statsansatteloven, og dessuten omfatter aldersgrenseloven også ansatte blant annet i kommunal sektor.

Akademikerne kan ikke støtte forslag til endringer i annet regelverk som går ut på å tilrettelegge for virkemidler som i realiteten innebærer et svakere stillingsvern for eldre arbeidstakere eller som gir arbeidsgiver en økt endringsadgang. Det kan tenkes behov for særskilte tilpasninger for at eldre arbeidstakere skal velge å stå i arbeid fremfor å gå av med pensjon. Det kan for eksempel være virkemidler som å utforme en lokal seniorpolitikk med fokus på kompetanseutvikling, legge til rette for redusert arbeidstid og rett til lengre ferie. Slike særskilte tilpasninger bør komme gjennom tariffavtaler, tilpasset de ulike sektorenes og virksomheters behov og i samarbeid mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver.