Mottaker: Finansdepartementet
Mottakers saksnr.: 17/1884
Tema: Pensjon
Høringen svarer på: Høring - forskrifter mv. om egen pensjonskonto
Dato for vårt høringssvar: 3. juli, 2020

Akademikernes høringssvar- forskrifter mv. om egen pensjonskonto

Høringen dreier seg i hovedsak om forskriftsendringer for å utdype og bygge opp under allerede vedtatte lovendringer (som ikke er satt i kraft), men det er også avdekket behov for enkelte lovendringer.

Akademikerne støtter i hovedsak forslagene i høringen. Egen pensjonskonto er et viktig tiltak for å sikre hensiktsmessig forvaltning med lavest mulig kostnader som bidrar til høyest mulig innskuddspensjon. Det vil også gi enklere oversikt over pensjonsrettighetene til den enkelte. En positiv effekt er også styrket konkurranse mellom aktørene i innskuddspensjonsmarkedet.

Akademikerne vil med dette gi høringsinnspill til forslaget til forskrifter mv. om egen pensjonskonto.

Høringen dreier seg i hovedsak om forskriftsendringer for å utdype og bygge opp under allerede vedtatte lovendringer (som ikke er satt i kraft), men det er også avdekket behov for enkelte lovendringer.

Akademikerne støtter i hovedsak forslagene i høringen. Egen pensjonskonto er et viktig tiltak for å sikre hensiktsmessig forvaltning med lavest mulig kostnader som bidrar til høyest mulig innskuddspensjon. Det vil også gi enklere oversikt over pensjonsrettighetene til den enkelte. En positiv effekt er også styrket konkurranse mellom aktørene i innskuddspensjonsmarkedet.

Det er også viktig å følge med på om pensjonsmidlene som, på grunn av reglene, ikke samles i egen pensjonskonto vil ende opp med vesentlig dårligere betingelser enn markedet ellers.

Det vises videre til kommentarer til de enkelte forslag:

Standardisert kompensasjon (kap. 2)

Hvis arbeidstaker velger en annen leverandør av pensjonsordningen enn arbeidsgiveren benytter (selvvalgt leverandør) så skal arbeidsgiveren dekke forvaltningskostnadene ved den aktive delen av pensjonskontoen gjennom en standardisert kompensasjon. Høringen beskriver to modeller for hvordan denne standardiserte kompensasjonen skal beregnes, en med utgangspunkt i faktisk saldo og en med utgangspunkt i det årlige innskuddet.

Tanken om en standardisert kompensasjon på basis av årlig innskudd var tenkt å løse en situasjon der saldoen ikke var kjent. Etter at loven var på høring og ble vedtatt har det vist seg at faktisk saldo for den aktive delen som arbeidsgiveren skal ha kostnadsansvaret for er tilgjengelig gjennom Norsk pensjon. Det har også blitt argumentert for at en modell med utgangspunkt i årlig innskudd ville kunne åpne for at innskuddene inkludert kompensasjon for kostnader kunne beregnes i bedriftens lønnssystem slik at midlene kunne overføres direkte fra arbeidsgiver til leverandøren arbeidstaker har valgt.

Forvaltningskostnader er gjennomgående priset som en prosentandel av saldoen slik at det er på det rene at modellen med utgangspunkt i saldo vil gi riktigere resultat. I denne modellen vil kompensasjonen dekke de kostnadene som om det ville vært i arbeidsgivers ordning. En modell på basis av årlig innskudd framstår som enklere, men etter å ha sett på hvordan den slår ut i ulike regneeksempler med ulike forutsetninger, derav ikke minst ulik lønnsvekst så har Akademikerne landet på at den standardiserte kompensasjonen klart bør beregnes på grunnlag av saldo.

Akademikerne ber om at det klargjøres at ordlyden «kostnadssats for standard forvaltning i foretakets pensjonsordning» også vil inkludere eventuelle framtidige kostnadselementer som erstatter det som forvaltningskostnaden i dag dekker. I fondsmarkedet ser vi en utvikling der forvaltningskostnader reduseres og plattform-/distribusjonsavgift innføres/erstatter deler av dette. Forskriften må utformes slik at det er alle typer avgifter og kostnader utover administrasjon som skal inngå, uavhengig av hva de kalles. Da blir det ikke grunnlag for at kostnadene flyttes til nye elementer for å påvirke attraktiviteten i å velge selvvalgt leverandør.

Akademikerne ville sett det som en fordel om innbetalingene i framtiden kunne gått direkte til den selvvalgte leverandøren, gjerne på en slik måte at alle kunne oppgi sin pensjonskonto til arbeidsgiver. Men vi ser at dette er et omfattende spørsmål som vanskelig kan håndteres samtidig som egen pensjonskonto settes i kraft 1.1.2020.

Overføring av pensjonskapitalbevis (kap. 3)

Alle pensjonskapitalbevis skal i utgangspunktet samles på egen pensjonskonto. Det har kommet opp enkelte pensjonskapitalbevis der det er spørsmål om overføringen skal kunne skje ved aktivt eller passivt samtykke. Akademikernes kommentar til de ulike følger under.

Pensjonskapitalbevis med garanti

Pensjonskapitalbevis med garanti kan ikke samles på samme konto, og ved sammenslåing må derfor garantien falle bort. Sammenslåing er mulig ved aktivt samtykke der den enkelte innehaver inngår avtale om en slik ordning, etter å ha fått informasjon om konsekvensene.

Garantier vil normalt ha en direkte kostnad, men kan også indirekte ha en betydelig kostnad i form av tapt avkastning, hvis det for eksempel medfører forvaltning som gir lavere forventet avkastning. Det er derfor viktig med god informasjon til arbeidstakere som har pensjonskapitalbevis med garantier. For mange vil det trolig være fornuftig å frasi seg garantien og samle pensjonskapitalbeviset til egen pensjonskonto.

Garantiene knyttet til pensjonskapitalbevis har ulik utforming og spørsmålet er om enkelte av disse skal kunne overføres (med tap av garanti) ved passivt samtykke.

Departementet foreslår at bevis med årlig garanti på et visst nivå (på årlig minst 0%) ikke skal kunne overføres til egen pensjonskonto uten aktivt samtykke. Akademikerne støtter dette.

Det framkommer av høringsnotatet at det finnes en god del pensjonskapitalbevis med svakere garanti, for eksempel en ren sikring av innskutt beløp ved uttak av pensjon. I høringen er dette omtalt som «ikke reell garanti». Disse vil etter forslaget kunne overføres ved passivt samtykke samt krav om særskilt informasjon om at pensjonskapitalbeviset vil bli overført dersom ikke arbeidstaker reserverer seg mot dette.

Akademikerne stiller seg undrende til at det finnes garantier knyttet til pensjonskapitalbevis som er så svake at verdien vurderes klart mindre enn verdien av å samle pensjonskapitalbevisene, og håper leverandørene ikke tar seg betalt for slike garantier (som i så fall må dekkes av innehaveren av pensjonskapitalbeviset og som medfører lavere pensjon).

Akademikerne er prinsipielt mot at garantier skal kunne falle bort ved passivt samtykke, men har landet på at disse garantiene etter all sannsynlighet ikke har nevneverdig verdi (og burde heller ikke ha noen kostnad, om så er tilfelle).

Pensjonskapitalbevis under utbetaling

Hvorvidt pensjonskapitalbevis under utbetaling skal overføres til egen pensjonskonto, er ikke omtalt i loven, og heller ikke i lovforarbeidene. Spørsmålet vil være aktuelt for arbeidstakere som har et ansettelsesforhold i en bedrift med innskuddspensjon og samtidig har startet uttak av pensjon. Departementet vurderer det slik at overføring av pensjons kapitalbevis under utbetaling til egen pensjonskonto reiser flere problemer, og antakelig ikke vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende lovregler. Departementet foreslår derfor at det fastsettes i forskrift at pensjonskapitalbevis under utbetaling ikke skal overføres til egen pensjonskonto.

Konsekvensen av departementets forslag er at en god del pensjonskapitalbevis ikke vil samles på egen pensjonskonto, med en tilhørende risiko for at disse fortsatt vil belastes med høye kostnader. Det er en situasjon myndighetene i så fall må følge med på.

Etter Akademikernes syn burde det være mulig å la disse pensjonskapitalbevisene løpe videre på egen pensjonskonto, om så med de justeringer av uttaket som er nødvendig. Akademikerne stiller derfor spørsmål om det med små justeringer kunne vært mulig å inkludere pensjonskapitalbevis under utbetaling i egen pensjonskonto likevel. Pensjonskapitalen er allerede skilt i ulike deler – og å inkludere en del av beholdningen og eventuelt supplert med regler om uttaksrekkefølge kunne vært vurdert.

Departementet argumenterer med at kapitalen må reinvesteres med samme investeringsvalg som gjelder for den aktive opptjeningen. Dette vil kunne gi en høyere risiko på kapitalen under utbetaling enn ønskelig for arbeidstaker. Akademikerne mener at argumentet framstår lite relevant da risikotaking i all henseende må ses som konsekvens av innehaverens alder.

Hvis det innenfor framdriften ikke er mulig å la pensjonskapitalbevis under utbetaling bli normalt overført til egen pensjonskonto bør i det minste innehaverne av slike pensjonskapitalbevis informeres særskilt om disse konsekvensene og gis mulighet til å stanse uttaket slik at disse pensjonskapitalbevisene kan overføres. De har deretter evt. mulighet til på ny å starte uttak fra egen pensjonskonto.

Akademikerne mener det ville vært en stor fordel om også disse pensjonskapitalbevisene kunne overføres og støtter derfor ikke forslaget uten slike justeringer.

Pensjonskapitalbevis med særaldersgrense

Det foreslås at pensjonskapitalbevis med særaldersgrense kan innlemmes i arbeidsgivers pensjonsordning med normal aldersgrense, ved aktivt samtykke. Retten til å ta ut den delen av kapitalen etter særaldersgrensen vil da falle bort. Uttak etter særaldersgrense i innskuddspensjonsordninger berører kun fra hvilken alder pensjonen kan tas ut fra. Å frasi seg særaldersgrensen i et pensjonskapitalbevis har derfor ikke direkte konsekvens på samlet verdi av pensjonskapitalbeviset. Akademikerne støtter forslaget.

Departementet foreslår å ikke åpne for at pensjonskapitalbevis uten særaldersgrense skal kunne overføres til pensjonskonto med særaldergrense. Det stiller Akademikerne spørsmål ved. Det virker urimelig at de som står i stilling med særaldersgrense ikke skal kunne få samlet opptjeningen sin på egen pensjonskonto, noe som vil medføre klare ulemper for disse. De som står i stilling med særaldersgrense ved tidlig fratreden harogså behov for pensjonsytelsen om de fratrer før de er 62 år. Overføringen pålegger heller ikke verken arbeidstaker eller leverandør økte kostnader. Akademikerne støtter derfor ikke dette forslaget.

Utfyllende regler om informasjon (kap. 4)

Informasjon om samordning av utbetalingsperioder mv. Departementet foreslår at forskriften skal angi at det skal informeres om at utbetalingsperiode fra pensjonskapitalbevis blir samordnet med den aktive ordningen samt at en ved sammenslåing kan miste muligheten til å ta ut pensjon raskere fra små pensjonskapitalbevis. Dette er effekter ved egen pensjonskonto Akademikerne støtter at det informeres om.

Overskridelse av terskelverdier

Sammenslåing av pensjonskapitalbevis kan synliggjøre at enkelte terskelverdier i loven kan bli overskredet. For eksempel kan dette gjelde at samlet uførepensjon og mottak av alderspensjon ikke kan overstige en pensjonsgrad på 100% og at hvert barn får en barnepensjon på inntil 1G ved forsikredes død. Departementet vurderer at lovgivers intensjon nok er at disse terskelverdiene skal gjelde samlet for alle pensjonskapitalbevis samlet og ikke hver for seg, selv om det kan skje i praksis. Slik sett utløser ikke sammenslåing en endring knyttet til terskelverdiene i loven. Akademikerne støtter dette.

Hjemmel for innhenting av kontaktinformasjon

Akademikerne støtter at det i nødvendig grad kan gis hjemmel til at pensjonsleverandørene kan innhente kontaktinformasjon til arbeidstakerne for at leverandøren skal kunne informere om innføring og drift av egen pensjonskonto dersom det er behov for det.

Reservasjon/valg av selvvalgt leverandør som standardvalg (kap. 5)

Et sentralt element i innføring av egen pensjonskonto og muligheten for selvvalgt leverandør, er at arbeidstakeren/pensjonskapitalbevis innehaveren kan reservere seg mot sammenslåing med arbeidsgivers aktive ordning eller velge leverandør selv. Det er viktig at arbeidstakeres valg står inntil den enkelte selv trekker det tilbake og at det da er standardvalget inntil det aktivt velges en annen løsning.

Akademikerne støtter at det i forskriften gis utfyllende bestemmelser som sikrer informasjon om valget og at informasjon også gis når arbeidstakeren skifter arbeidsgiver mv.

Departementet skriver i høringsnotatet at det vil vurdere om det bør presiseres i forskrift at reservasjoner, valg av leverandør mv. skal foretas av arbeidstaker selv på en nøytral plattform.

En sentral del av del nye regelverket er at arbeidstaker skal kunne velge leverandør selv. Det er viktig at dette ikke kompliseres av forskriftene. Akademikerne forstår departementet slik at det vurderes at det ikke er tilstrekkelig å inngå avtale direkte med en selvvalgt leverandør, men at arbeidstakeren i tillegg må foreta valget på en nøytral plattform. Dette virker tungvint. Det er viktig at det kan inngås avtale med selvvalgt leverandør og at denne kan gis fullmakt til å samle pensjonskapitalbevis på denne egne kontoen og at dette er standardvalget for denne personen inntil denne velger noe annet. Dette tilsvarende slik det kan gjøres ved skifte av bank, forsikringsselskap, strømleverandør mv.

Hvordan arbeidstakere som ønsker å reservere seg mot flytting av enkelte eller alle sine pensjonskapitalbevis til egen pensjonskonto har vi ikke like sterke synspunkter på. Det er trolig mest naturlig at dette gjøres direkte i reservasjonsregisteret. Hvis leverandører ønsker å få fullmakt til å på vegne av kundene for å unngå at disse flyttes til egne pensjonskonto hos andre leverandører er det viktig at både informasjons- og rådgivings plikten etterleves. Det vil normalt være et godt råd å samle pensjons kapitalbevisene i egen pensjonskonto. Samtidig bør det ikke være for tungvint å etablere en reservasjon. Av den grunn er vi skeptiske til å fastsette dette i forskrift uten videre. Vi legger til grunn at selv om det er lagt inn en reservasjon så vil denne settes ut av spill når kunden aktivt senere f.eks. inngår avtale om selvvalgt leverandør et annet sted.

Akademikerne mener det vil være sterkt uheldig å fastsette i forskrift om at valg av selvvalgt leverandør må skje på uavhengig plattform av arbeidstakeren selv, men er åpen for at visse sider ved reservasjoner kan vurderes forskriftsregulert.

Forvaltning av aktiv og tidligere opptjening på én pensjonskonto (kap. 6)

Akademikerne støtter forskriftsforslaget.

Akademikerne vil understreke at det er svært viktig, for at egen pensjonskonto skal ha de ønskede effekter, at forvaltningskostnadene bli de samme for alle midlene på kontoen, både den aktive delen og delen som kommer fra overførte pensjonskapitalbevis. Dette vil redusere kostnadstrykket på forvaltning av store pensjonsmidler i et marked som ikke fungerer godt og sikre bedre pensjoner for arbeidstakerne.

Spørsmål om kortere oppgjørsfrist for overføring til egen pensjonskonto (kap. 7)

Departementet foreslår i høringsnotatet at oppgjørsfristen settes til 10 virkedager i stedet for de generelle reglene fra forsikrings virksomhetsloven på 30 dager. Akademikerne støtter dette. 30 dager er forholdsvis lang tid, selv 10 dager er lang tid i et kapitalmarked der det raskt kan skje store markedsbevegelser. Etter Akademikernes syn bør 10 virkedagers oppgjørsfrist gjelde ved flytting til eller fra selvvalgt leverandør eller ved skifte av arbeidsgiver også.

Mulighet til å fremskynde tremånedersfristen (kap. 8)

Akademikerne ser det som helt naturlig at det ikke er nødvendig å vente tre måneder, som er fristen før passivt samtykke kan effektueres, for å samle pensjonskapitalbevis etter aktivt samtykke/inngått avtale. Akademikerne støtter derfor dette.

Det vil også være i tråd med den enkeltes forventning om at det skal skje noe rimelig raskt når en har inngått en avtale om dette og det vil også bidra til å spre tidspunktene for når store pensjonsmidler skal overføre leverandører mellom i tid.

Bevaring av historikk knyttet til tidligere opptjening (kap. 9)

Framtidig regime for innskuddspensjon vil med innføringen av egen pensjonskonto være at alt som en har tjent opp gjennom arbeidslivet vil være på samme konto. Det er derfor sentralt at arbeidstakeren har oversikt over pensjonsopptjeningen/hvilke arbeidsforhold pensjonskontoens midler stammer fra.

Akademikerne har stadig henvendelser fra medlemmer som sliter med å finne ut av pensjonsopptjening knyttet til tidligere arbeidsforhold tilbake i tid. Det er derfor viktig at slik informasjon tas vare på i tilknytning til egen pensjonskonto. I den grad informasjon ikke er knyttet til pensjonskapitalbevis som slås sammen kan en vanskelig se for seg at slik informasjon «dukker opp nå ved innføringen. Men et minimum må være at kjent informasjon og innskutt saldo bevares og at tilsvarende informasjon samles inn for framtiden og knyttes til pensjonskontoen.

Arbeidstakere med flere arbeidsforhold (kap. 10)

Akademikerne støtter departementets vurdering av at lovbestemmelsene ikke trenger ytterligere detaljering i forskrift.

Hovedspørsmålet er om det i praksis skal kunne åpnes for flere enn en selvvalgt leverandør i tillegg til at det er mulighet for at en har aktive ordninger hos en eller flere leverandører hvis en har flere samtidige arbeidsforhold. I tillegg vil en kunne unnlate å slå sammen tidligere pensjonskapitalbevis slik at disse kan forbli hos ulike leverandører. Akademikerne har forståelse for at et krav om å kunne ha flere selvvalgte leverandører samtidig øker kompleksiteten og ser ikke at dette er nødvendig for å oppnå de mål en har med innføring av egen pensjonskonto og at det åpnes for selvvalgt leverandør.

Ikrafttredelse av lov- og forskriftsbestemmelser (kap. 11)

Akademikerne mener det er viktig at lovreglene om egen pensjonskonto settes i kraft 1. januar 2021 og mener det er viktig å holde framdriften oppe for å få til det.

Departementet foreslår at reglene om digitalt førstevalg innføres tidligere enn dette slik at de kan benyttes under innføringen. Akademikerne støtter dette, men vil understreke at det er viktig at også ikke-digitale innehavere av pensjonskapitalbevis ivaretas.

Samtidig med lovendringene om egen pensjonskonto ble det vedtatt å oppheve 12-månederskravet for utstedelse av pensjonskapitalbevis (Innskuddspensjonsloven §6-1 2. ledd). Denne endringen er det viktig at settes i kraft snarest mulig, og senest sammen med ikraftsetting av reglene om digitalt førstevalg. Det er vanskelig å se grunnene til at det nå utover ikke skal utstedes pensjonskapitalbevis også for kortere opptjening da dette raskt vil samles på egen pensjonskonto. Det er også krevende tider i arbeidsmarkedet slik at det vil kunne utstedes mange pensjonskapitalbevis og mange arbeidstakere da vil tape pensjonsopptjening.