Akademikerne viser til høringsbrev av 8.10.2020 og vil med dette avgi høringsinnspill på forskriften til ny statistikklov. Vår kommentar knytter seg til forslaget til §1 Hvem som skal gis tilgang til opplysninger for statistiske resultat og analyser og § 3 Betaling for tilgang til opplysninger.

Som vi påpekte i vårt høringsinnspill til NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, mener Akademikerne at det er svært viktig at tilgangen til statistikken som produseres gjøres enklere, slik at vi får utnyttet potensialet til statistikken til det fulle. Statistikk er en sentral ressurs i kunnskapsutvikling og dermed også næringsutvikling. Akademikerne er derfor positive til at den nye statistikkloven, som trer i kraft fra 1. januar 2021, åpner for at Statistisk sentralbyrå (SSB) kan gi tilgang til opplysninger for utarbeiding av statistiske resultater og analyser, herunder forskning, når det ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser.

For å få tilgang til SSB-data må virksomheten i dag godkjennes av SSB, bortsett fra når offentlig myndighet er oppdragsgiver (se under). I høringsnotatet foreslås det at Forskningsrådet skal være instansen som skal godkjenne tilgangen til statistikk fra SSB framfor SSB selv. Begrunnelsen er at det vil være ressursbesparende for SSB, og vil gjøre prosessen med å få tilgang til opplysninger fra SSB enklere for aktører som allerede er godkjent av Forskningsrådet eller Eurostat. Forslaget innebærer at aktører som ikke er godkjent av Forskningsrådet eller Eurostat, vil måtte søke og bli godkjent hos en av disse institusjonene før den kan gis tilgang til opplysninger fra SSB.

Det må imidlertid understrekes at kriteriene for å akkrediteres som forskningsvirksomhet ikke er de samme som SSBs kriterier for å få tilgang til statistikk, som det også framgår av Forskningsrådets høringsinnspill. Bestemmelsen om at SSB i særlige tilfeller kan godkjenne en enhet som forskningsinstitusjon, selv om enheten ikke vil kunne godkjennes av Forskningsrådet eller Eurostat, er derfor veldig viktig.

I utgangspunktet er Akademikerne tilhenger av å endre praksis hvis det bidrar til å spare ressurser. Slik Akademikerne ser det vil man imidlertid i praksis fortsette med to godkjenningsordninger; en i SSB og en i Forskningsrådet. Akademikerne stiller derfor spørsmål ved om det da er hensiktsmessig å flytte godkjenningsordningen til Forskningsrådet. Videre er det grunn til å tro at en del av godkjenningsprosessen på sikt kan automatiseres, og dermed vil det i mindre grad kreve ressurser å administrere. Akademikerne mener derfor at SSB bør fortsette å være instansen som godkjenner virksomheter som ønsker tilgang til SSB-data.

Det framgår videre at i de tilfellene SSB skal vurdere virksomheter som ikke automatisk er godkjente av Forskningsrådet og Eurostat, er det naturlig at SSB tar utgangspunkt i Forskningsrådets vilkår som forskningsvirksomhet. Dette stiller vi også spørsmål ved, for det kan leses som at SSB skal vurdere virksomhetene strengere enn de gjør i dag. Akademikerne er opptatt av at tilgangen skal være enkel, og at ulike virksomheter skal likebehandles – så lenge hensynet til datasikkerhet ivaretas.

Det finnes flere virksomheter, både offentlige og private, som benytter SSBdata i oppdragsvirksomhet. For at en privat virksomhet skal få tilgang til sensitiv data i dag, må virksomheten blant annet underskrive en såkalt forskningskontrakt, og oppdragsgiver må være en offentlig myndighet.

Oppdragsvirksomheten må dokumentere gode rutiner og praksis for hvordan dataen skal oppbevares slik at det er sikkert for innbrudd. Det framgår av høringsnotatet at dersom en offentlig myndighet setter ut et utrednings- og analyseoppdrag til andre, vil den offentlige myndigheten kunne få tilgang og gi opplysningene videre til den som utfører oppdraget på den offentlige myndighetens vegne, jf. Prop. 72 LS (2018-2019) punkt 6.2.4.3.

Det framstår uklart om det at det er offentlig myndighet som er oppdragsgiveren medfører at oppdragsvirksomheten får tilgang til data – eller om det fortsatt er godkjenningsordningen i Forskningsrådet/SSB som vil være avgjørende. Dersom det er det siste som er tenkt blir det en betydelig innskrenkning i forhold til dagens praksis, og det støtter vi ikke.

Akademikerne mener dessuten at det virker uforholdsmessig tungvint, og ikke minst mer usikkert, at dataopplysningene må gå via den offentlige virksomheten, og ikke direkte fra SSB til selskapet som skal utføre analysene. I dag er det formelt sett den offentlige myndigheten som leier dataen, men dataen sendes direkte til oppdragsvirksomheten.

Når det gjelder § 3 Betaling for tilgang til opplysninger mener Akademikerne at det er rimelig at SSB kan ta betalt for kostnader forbundet med tilrettelegging og leveranse av data til forsknings- og analyseformål.

Akademikerne vil imidlertid også her henvise til vårt høringsinnspill til statistikklovutvalget der vi påpekte at SSB bør rigges slik at tiden det tar for å få tilgang til statistikken kortes ned, og at kostnadene for oppdragstakere og oppdragsgivere må være forutsigbare. Pålegg om å i større grad være dataleverandør til eksterne må følges av økte bevilgninger til formålet. Dette vil også kunne bidra til å finansiere infrastruktur som kan gi eksterne enklere og sikrere tilgang på data, og gjøre godkjenningssystemet enda enklere for SSB, ref. over.

Vi mener for øvrig at prinsippet om likebehandling også må gjelde her; at prisen og tiden det tar for å få tilgangen til data skal være lik for alle aktører som blir godkjent. Dersom man går inn for en type prekvalifisering gjennom Forskningsrådets godkjenningsordning, skal ikke det medføre en fordel i forhold til aktører som må godkjennes på annet vis. Det vil gi ulike og urimelige konkurransevilkår i oppdragsmarkedet.