Mottaker: Kunnskapsdepartementet
Mottakers saksnr.: 21/2695-1
Tema: Forskning og utdanning ,
Høringen svarer på: øring forlengelse av midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv. i forbindelse med utbruddet av covid-19
Dato for vårt høringssvar: 31. mai, 2021

Akademikernes høringssvar- forlengelse av midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv. i forbindelse med utbruddet av covid-19

Akademikerne støtter forlengelsen av den midlertidige forskriften om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplanen. Vi ønsker likevel å påpeke viktigheten av at praksis for medisinstudentene kan forløpe tilnærmet normalt.

Det vises til Kunnskapsdepartementets (KD) høring av 7. mai 2021 om forslag til endringer i midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv. i forbindelse med covid-19.

Akademikerne støtter forlengelsen av den midlertidige forskriften om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplanen. Vi ønsker likevel å påpeke viktigheten av at praksis for medisinstudentene kan forløpe tilnærmet normalt. Det er derfor positivt at Kunnskapsdepartementet poengterer at utdanningsinstitusjonene bør prioritere at studentene sikres kontakt med pasienter. Dette bør kommuniseres tydeligere til aktuelle utdanningsinstitusjoner.

Pasientmøtene i praksis og klinisk undervisning er et fundament i medisinutdanningen, og er viktig for at medisinstudentene skal kunne utøve legeyrket på en profesjonell og faglig forsvarlig måte. Akademikerne vil vise til at Norsk medisinstudentforening (Nmf) allerede våren 2020 uttrykte bekymring for medisinstudentenes pasientsentrerte undervisning. Det vises samtidig til Akademikernes høringssvar av 20. november 2020 til Kunnskapsdepartementet når det gjelder midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv. i forbindelse med utbruddet av covid-19.

Ved samtlige universiteter som tilbyr medisinutdanning i Norge har det blitt gjennomført digital undervisning i stor skala, og pasienter undervisning har ikke blitt prioritert, selv ett år etter pandemiens utbrudd.

Forskriften må ikke bidra til å legitimere avlysning av praksis der det finnes alternative måter å gjennomføre praksis på. Forskriften – og smittesituasjonen – må ikke være en hvilepute for å avlyse praksis eller endre praksis på en måte som medfører vesentlig redusert læringsutbytte.

Dersom praksis ikke lar seg gjennomføre på en tilfredsstillende måte som sørger for at studentene lærer det de skal, mener vi at det bør utarbeides en plan for hvordan studentene skal få tatt igjen den tapte undervisningen i klinikken. Dette bør fremgå i forskriften og kommuniseres tydelig overfor utdanningsinstitusjonene. Uten en slik plan flyttes ansvaret for å oppfylle læringsutbytter over på den enkelte student fremfor institusjonen.

Videre ser vi positivt på forslaget om å kunne godkjenne arbeid som praksis i situasjoner der praksis ikke er mulig å gjennomføre. I forlengelsen av det, vil vi poengtere at det bør være et samsvar mellom arbeidsoppgavene studentene gjør på jobb og det tiltenkte læringsutbytte av praksis. For eksempel vil vi ikke anse det som faglig forsvarlig å godkjenne praksis for en medisinstudent som utfører pleie- eller sykepleier-relaterte oppgaver. Denne bestemmelsen bør ikke brukes av utdanningsinstitusjonene til å erstatte praksis med arbeid på et lavere faglig nivå.

Avslutningsvis vil vi poengtere at medisinstudenter i praksis kan være en nyttig kapasitet for helsetjenesten, såfremt normale rutiner for supervisjon og veiledning følges. I langt de fleste tilfeller tror vi derfor det er mulig å gi studentene alternativ praksis der planlagt praksis ikke lar seg gjennomføre. Dette forventer vi at KD er tydelig på overfor institusjonene.