For å legge til rette for at fripolisene kan oppnå høyere avkastning foreslo Finanstilsynet at tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond slås sammen til et felles bufferfond, jf. høringsnotat av 2. juli 2019. Finansstilsynets foretrukne løsning innebærer videre at det sammenslåtte bufferfondet fordeles på den enkelte kontrakt og kan benyttes til å dekke eventuelt negativt avkastningsresultat.

Akademikerne ga støtte til et sammenslått bufferfond i tråd med forslaget. Vi viser til Akademikernes høringssvar av 20. mars 2020 og brev til Finansdepartementet fra YS, Akademikerne, Unio og Finans Norge 4. mai 2021. Det var for øvrig bred støtte til sammenslått bufferfond i høringen.

Det er skuffende at det i Prop. 223 L (2020-2021), om endringer i pensjonslovgivningen mv., ikke foreslås regelverk om felles bufferfond. Departementet velger i proposisjonen kun å behandle den delen av forslaget som innebærer større fleksibilitet i bruk av overskudd og bygging av tilleggsavsetninger, og forslår hjemmel om forskrift om utvidet fleksibilitet knyttet til tilleggsavsetninger.

Akademikerne har ikke merknader til foreslåtte forskriftsregler om bruk av avkastningsoverskudd på garanterte pensjonsprodukter som nå er på høring. Det er etter vår vurdering viktig at virksomhetsreglene endres for å legge til rette for høyere avkastning. Vi forventer derfor at departementet snarlig følger opp med konkret forslag til en modell med sammenslått bufferfond.

Etter vår vurdering er det grunnleggende problemet med lav avkastning på garanterte produkter ikke noe som kan løses gjennom virksomhetsregler alene, men bedre virksomhetsregler kan bidra til forvaltning med noe høyere forventet avkastning.