Mottaker: | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | |
Mottakers saksnr.: | 20/3588-1 | |
Tema: | Arbeidsliv , | |
Høringen svarer på: | Høring - endringer i statsansatteloven. Lovhjemmel for etablering av en registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser mv. | |
Dato for vårt høringssvar: | 26. oktober, 2020 | |
Akademikernes høringssvar- endringer i statsansatteloven. Lovhjemmel for etablering av en registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser mv.Akademikerne viser til høringsbrev av 29.juli 2020. I høringsbrevet foreslår departementet en ny bestemmelse i statsansatteloven. Bestemmelsen skal hjemle adgangen til å etablere en registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser mv. Akademikerne er skeptiske til forslaget slik det nå foreligger. Vi mener det generelt må vises varsomhet med innføringen av slike registreringsordninger. |
Akademikerne viser til høringsbrev av 29.juli 2020. I høringsbrevet foreslår departementet en ny bestemmelse i statsansatteloven. Bestemmelsen skal hjemle adgangen til å etablere en registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser mv.
Akademikerne er skeptiske til forslaget slik det nå foreligger. Vi mener det generelt må vises varsomhet med innføringen av slike registreringsordninger. En registreringsordning av de statsansattes interesser, verv mv griper inn i privatlivet til den enkelte og eksponerer den enkeltes fritid. En ordning vil være omfattet av offentlighetens innsyn i medhold av offentleglova, og vil kunne eksponere de ansattes privatliv i større grad enn både ønskelig og nødvendig.
Transparens knyttet til økonomiske interesser vil kunne bidra til økt tillit til forvaltningens beslutninger og forebygge eventuelle interessekonflikter. Departementets forslag vil imidlertid gi virksomhetene adgang til å innføre registreringsordninger som omfatter alle ansatte, uavhengig av stilling og funksjon, uten at verken ansatte eller tillitsvalgte kan motsette seg dette, og uten at arbeidsgiver må dokumentere en saklig begrunnelse for det. Selv om det ligger en drøftingsplikt ved innføring av et slikt kontrolltiltak, vil likevel arbeidsgivers syn være utslagsgivende.
Som det fremgår av høringsnotatet er det allerede i dag en rekke bestemmelser som rammer inn de statsansattes lojalitetsplikt og krav til aktsomhet i sitt arbeid, blant annet habilitetsreglene i forvaltningsloven, den enkelte ansattes ulovfestede lojalitetsplikt, og hovedtariffavtalenes pkt. 1.1.4. som setter skranker mot bistillinger og bierverv m.m. På denne bakgrunn ser ikke Akademikerne et behov for en særskilt hjemmel i statsansatteloven. Dersom departementet likevel går videre med forslaget, er det en rekke forhold som må synliggjøres i bestemmelsen. Slik lovforslaget er utformet vil en registreringsordning kunne bli svært omfattende, både mht. hvem som omfattes og hva som skal oppgis. Lovteksten stiller ingen krav til vedlikehold av et slikt register. Reglene for innsamling, behandling og sletting av personopplysninger bør synliggjøres i bestemmelsen, og det bør fremkomme hvordan et register skal vedlikeholdes. Det er i tillegg viktig at det kommer klart til uttrykk i lovforslaget at en eventuell registreringsordning kun skal innføres dersom det er saklig grunn til det, og at det er nødvendig ut over det øvrige regelverket de statsansatte er omfattet av. Det bør også fremkomme klart i lovteksten at en innføring må drøftes med tillitsvalgte, og gjerne med en henvisning til både kontrolltiltaksbestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel 9 samt bestemmelsene om medbestemmelse i Hovedavtalen i staten.