Det vises til brev av 26. januar 2022 fra Justis- og beredskapsdepartementet om høring av endringer i domstolstruktur. Høringsbrevet har vært forelagt våre medlemsorganisasjoner for innspill. Akademikerne gir med dette sitt høringssvar.

1. Generelt

Akademikerne støtter ikke regjeringens forslag om reversering av dagens domstolstruktur. Dette begrunnes nærmere for tingrettene i pkt. 2 nedenfor, og for jordskifterettene i pkt. 3. Vi er kjent med at to av våre medlemsorganisasjoner, Tekna og Juristforbundet, i tillegg gir egne og utdypende høringssvar.

Det er viktig å ha en domstolstruktur som sikrer stabilitet og forutsigbarhet over tid. Dermed kan man unngå gjentagende reformer med korte mellomrom. Det er naturlig at domstolreformen fra 2021, som andre reformer, etter hvert evalueres. Dette forutsetter imidlertid at reformen først må få tid til å virke. I tillegg konstaterer vi at forslaget om reversering av domstolreformen bare er svært kort utredet. Vi kan ikke se at kravene til forsvarlig utredning er tilfredsstillende gjennomført for denne høringen.

I Hurdalsplattformen legges det opp til en reversering av domstolreformen, med unntak for domstoler hvor både lokal domstolleder, de ansatte gjennom sine tillitsvalgte og kommunene i rettskretsen er enige om å opprettholde dagens struktur. En slik særkonstruksjon hvor den enkelte kommune i realiteten gis vetorett, mener vi er prinsipielt betenkelig ut fra hensynet til domstolene som uavhengig statsmakt. Det er viktig at det er Stortinget som fatter beslutninger om domstolstruktur, herunder rettsstedene.

2. Særskilt om tingrettene

Da domstolreformen var på høring i 2020 støttet Akademikerne primært Domstolkommisjonens flertallsforslag til ny struktur når det gjaldt tingrettene, og subsidiært departementets forslag om større rettskretser samtidig som man opprettholdt alle de bemannede rettsstedene. Sistnevnte organisering ligger til grunn for dagens struktur. Vårt syn har ikke endret seg etter reformen. Reformen har vært en helt nødvendig kvalitetsreform for å sikre en bedre utnyttelse av domstolenes samlede ressurser, og sikre robuste, faglig sterke domstoler over hele landet. Vi vil også trekke frem at et komplekst og krevende internasjonalt rettskildebilde forutsetter at dommere er knyttet til større fagmiljøer og kan nyttiggjøre seg systematisk av kompetanseutvikling uten at det går ut over domstolens saksavvikling, jf. også vårt tidligere høringssvar fra 2020 til NOU 2019:17 om domstolstrukturen.

Erfaringene fra den nye strukturen er gode med blant annet større og mer robuste fagmiljøer, noe som også bidrar til redusert saksbehandlingstid. Dette styrker rettsikkerheten. En reversering vil medføre at problemene knyttet til den tidligere strukturen vil gjenoppstå. De tiltak som i høringsnotatet foreslås for å veie opp for en reversering, vil være utilstrekkelige.

Vi vil i tillegg påpeke at de ansatte i domstolene nettopp har vært gjennom en ønsket, nødvendig, men krevende reform. Det er nå behov for å la reformen få virke og ikke igangsette endringer som kan påføre de ansatte usikkerhet og belastninger.

3. Særskilt om jordskifterettene

Domstolreformen i 2021 har ikke medført noen endringer i antall jordskifteretter, nærheten til brukerne ble vektlagt. Innenfor rettskretsen er det imidlertid nå blitt flere dommere og ingeniører. Slike større fagmiljøer er svært viktige. Det bidrar til bedre ressursutnyttelse, som igjen vil gi kortere saksbehandlingstid og styrke rettssikkerheten. Flere dommere og ingeniører gir større fleksibilitet både ved habilitet, oppfølging av dommerfullmektiger, sykdom og vakanser. Siden det er mulig å variere mellom flere dommere minskes også risikoen for tette bånd mellom dommere og advokater.

En annen fordel med større fagmiljøer er at dette kan være med på å gjøre jordskifteretten mer attraktiv for eksterne søkere. Dette er viktig, siden rekrutteringen til jordskifteretten har vært krevende i mange år. I vårt høringssvar fra 2020, da reformen ble foreslått innført, påpekte vi at også det lave lønnsnivået er en vesentlig faktor bak dagens rekrutteringsutfordringer. Vi støtter derfor departementets vurdering om at noen tiltak nå må på plass. En ekstra lønnsbevilgning som øremerkes jordskifteretten er et godt tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen. Det må jobbes videre, i tett dialog med tillitsvalgte lokalt, for å finne gode løsninger på rekrutteringsutfordringene. Det er viktig at berørte fagforeninger trekkes med i dette arbeidet.