Høring – alderspensjon til tidligere mottakere av

uføretrygd

Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev av 17.09.2019 om alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd. Saken har vært behandlet i Akademikernes styre.

Generelt -Akademikernes syn

Akademikerne er generelt bekymret for den utviklingen vi ser om hva som blir de faktiske ytelsene i uføre- og alderspensjon. For at tidligere uføre skal få en alderspensjon som står i rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon dersom arbeidsføre over tid står lengre i arbeid, mener Akademikerne følgende er nødvendige forutsetninger:

- Departementet må følge utviklingen løpende og allerede nå begynne arbeidet med utforming av en langsiktig løsning. Dette for at den langsiktige løsningen skal være godt utredet og klar for implementering den dagen behovet oppstår. Avklaring og forutsigbarhet for uføre er viktig.

- Delvis skjerming for effekten av levealdersjustering er bare én mulig langsiktig løsning. Vi mener andre langsiktige løsninger som for eksempel heving av øvre alder for opptjening av alderspensjon for uføre, og/eller heving av alder for overgang fra uføretrygd til alderspensjon vil være mer naturlige virkemidler når arbeidsføre står lengre i arbeid.

- En langsiktig løsning må kunne iverksettes fra det tidspunktet arbeidsføre står så lenge i arbeid at tidligere uføres alderspensjon ikke lengre står i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Med disse forutsetningene, støtter Akademikerne departementets forslag om at alderspensjon til uføre født 1954 og senere skal levealdersjusteres på lik linje med alderspensjon til arbeidsføre, og at skjermingstillegget som har blitt innvilget i til uføre i årskullene 1944–1953 ikke videreføres for yngre årskull.

Nærmere om våre vurderinger

Denne høringen er en varslet og nødvendig vurdering av uføres alderspensjon. Departementet har konkludert ut fra et statistisk materiale som beskriver arbeidsføres tilpasning til levealdersjusteringen. Dette er i tråd med anbefalingene til uførepensjonsutvalget og det som ble varslet i Prop. 130L (2010-2011).

Arbeidsføre har etter pensjonsreformen fått stor fleksibilitet. Med et uttaksvindu fra 62 til 75 år vil arbeidsføre gjøre ulike vurderinger. Noen avslutter yrkeslivet tidlig og aksepterer lavere årlig pensjon, mens andre står lengre i arbeid og får en høyere årlig pensjon men færre år med pensjonsutbetaling. Hvordan arbeidsføre utnytter fleksibiliteten er imidlertid ikke det som skal legges til grunn for vurderingen. Det er ikke opplagt hvordan arbeidsføres tilpasning til levealdersjusteringen skal måles. Det er dessuten en fordeling av ulike tilpasninger, og ulike deler av arbeidslivet har ulike insentiver til å stå lengre i arbeid. Departementet legger vekt på medianatferd. Det kan virke rimelig. Vi vil imidlertid påpeke atdet trolig ikke er slik at ikke-arbeidsføres atferd ville vært representert ved medianen til arbeidsføres atferd, hvis de hadde vært arbeidsføre. På en slik bakgrunn gir mediantilnærmingen et robust utgangspunkt for vurderingen.

Akademikerne er enig i departementets vurdering at arbeidsføres tilpasning til levealdersjustering, så langt, tilsier at alderspensjonen til tidligere uføre levealdersjusteres på samme måte som arbeidsføres alderspensjon. Dette for å unngå at tidligere uføre får en høyere alderspensjon enn arbeidsføre.Det følger at den sjablongmessige skjermingen, som gjelder for årskullene 1944 til 1953, ikke burde vært innført. Det er imidlertid grunn til å tro at arbeidsføre over tid vil stå lenger i arbeid når effekten av levealdersjustering blir kraftigere. Vi har merket oss at departementet da anerkjenner behovet for tiltak. Det følger avhøringsnotatet på s. 29: «Dersom arbeidsføre i senere årskull i tiltakende grad står lenger i arbeid, vil imidlertid uføre alt annet likt få et stadig lavere gjennomsnittlig pensjonsnivå sammenliknet med arbeidsføre. Etter en tid med full levealdersjustering for uføre, i kombinasjon med forlengede arbeidsliv for arbeidsføre, vil uføres alderspensjon kunne bli for lav sett i forhold til arbeidsføres alderspensjon. Det vil da være behov for å iverksette tiltak for å opprettholde et ønsket forhold mellom uføres og arbeidsføres alderspensjonsnivå.» Dette er avgjørende for at vi kan støtte forslaget om å ikke videreføre den midlertidige skjermingsordningen. Vi mener departementet allerede nå bør starte arbeidet med å utforme en langsiktig løsning. Dagens midlertidige regler tar utgangspunkt i at hvordan de uføres alderspensjon skal utvikle seg kun tar utgangspunkt i den generelle utvikling i levealderen. Dette ettersom skjermingsordningen gir skjerming for halve effekten av levealdersjusteringen. Levealdersjusteringen kan likevel på sikt bli meget kraftig, noe som kan medføre at det likevel kan bli lav alderspensjon til tidligere uføre. Akademikerne mener at det bør ses grundigere på alternative måter å ivareta tidligere uføres alderspensjon på, for å ivareta at disse skal få en alderspensjon tilsvarende utvikling i arbeidsføres atferd. Utviklingen i arbeidsføres atferd behøver ikke utvikle seg i samsvar med utviklingen i levealder. Det er for eksempel nærliggende å vurdere om heving av øvre alder for opptjening av alderspensjon for uføre og/eller tidspunktet for overgang fra uførepensjon til alderspensjon er bedre mekanismer for dette. Begge disse vil resultere i høyere alderspensjon og det kan utformes slik at det gir en utvikling i alderspensjonen tilsvarende arbeidsføres atferd. Om det finnes andre måter å sikre dette på kan også vurderes. Det stilles for tiden spørsmål ved om ikke aldersgrensene i pensjonssystemet generelt bør justeres. Også dette forhold bør ses i sammenheng med andre alternative måter å ivareta tidligere uføres alderspensjon på.

Akademikerne forutsetter at departementet følger utviklingen løpende og at departementet kommer tilbake med forslag til langsiktig løsning som kan iverksettes når arbeidsføre står så lenge i arbeid at tidligere uføres alderspensjon ikke lenger står i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Avklaring og forutsigbarhet for uføre er viktig.