Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 19. april 2022 om forslag til unntak fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag og plikt til å politianmelde ved bruk av falsk dokumentasjon ved søknad om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring.

Høyt kvalifiserte lærere og lektorer er avgjørende for elevenes læringsutbytte og for sosial mobilitet. Akademikerne mener derfor det bør være kompetansekrav for å undervise i alle fag.

Akademikerne støtter derfor ikke forslaget om unntak for kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag for lærere som oppfylte ett av kravene for å bli ansatt som lærer før 1. januar 2014, og for lærere som har fullført tidligere allmennlærerutdanning. Unntaket bør heller ikke gjelde for voksenopplæringen eller for friskoler. Forslaget vil både ha en uheldig innvirkning på kvaliteten i undervisningen, så vel som læreres mulighet for å ta etter- og videreutdanning.

Relevant kompetanse i undervisningsfag

For å lykkes med Fullføringsreformen og fagfornyelsen trenger vi høyere og ikke lavere kompetansekrav. Dersom regjeringen ønsker å satse på skolen må man også satse på lærere og lektorer og deres kompetanseutvikling. Høy faglig kvalitet er også avgjørende for å møte elevene på en trygg og god måte. Både elever med høyt læringspotensial og de som henger etter faglig trenger faglig trygge lærere som kan utforme undervisning tilpasset ulike nivåer og formidle stoffet på ulike måter. Fullføringsreformen legger opp til å både heve nivået på elevens studieforberedthet, og legge til rette for full fordypning i programfag. Dette krever at faglærer har høy kompetanse og fordypning i fagene de underviser i. Kvaliteten i undervisningen kan ikke heves med mindre lærere og lektorer har høy kompetanse. TIMSS- rapportene fra 2015 og 2019 viser at kompetente lærere gir undervisning av høy kvalitet og at dette har en positiv sammenheng med elevenes prestasjoner og motivasjon. Rapporten fra 2016 viser at dette også bidrar til økt sosial mobilitet blant elevene.

Det må være et mål at alle elever uansett bosted skal ha like muligheter til utdanning. Alle elever har behov for høy kompetanse blant sine lærere. Alle elever har behov for samme høye kompetanse hos sin lærer, selv om kommunen eller fylkeskommunen ikke får rekruttert riktig til skolen eleven går på. Akademikerne mener elever må få faglig kompetente lærere uansett hvor i landet de bor. For å sikre dette må vi stille kompetansekrav for undervisere i flere fag enn vi gjør i dag.

Det viktigste tiltaket for å kvalifisere ukvalifiserte ansatte i undervisningsstillinger er å ikke godta varige unntak i regelverket fra kompetansekrav for å undervise. Skoleeiere må få plikt til å kvalifisere den ansatte gjennom tilbud om nødvendig videreutdanning.

Elever med kompetente lærere lærer best. Akademikerne mener det bør være et krav om 90 studiepoeng fordypning eller tilsvarende faglig kompetanse for undervisning i studieforberedende programfag i Vg2 og Vg3. På de studieforberedende løpene bør det være et generelt krav om lektorkompetanse. Vi mener videre at lektorer skal være foretrukket på ungdomstrinnet.

Etter- og videreutdanning

Vi frykter at en konsekvens av å fjerne kompetansekrav for lærer utdannet før 2014 vil være at færre lærere tar videreutdanning, eller får innvilget videreutdanning av arbeidsgiver. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker mangler insentiver for å satse på og ta videreutdanning vil dette fort kunne nedprioriteres av begge. Akademikerne frykter derfor at å fjerne kompetansekravene for lærer utdannet før 2014 kan føre til en reduksjon i bevilgningene til videreutdanning på sikt, selv om regjeringen sier at den skal fortsette på dagens nivå.

Det er viktig å påpeke at videreutdanning er nødvendig for å styrke kvaliteten på undervisningen, og gagner både lærer og elev. Det er derfor synd at debatten har utviklet seg dit hen til at det å stille kompetansekrav nærmest er blitt en devaluering av lærerne, og ikke en mulighet til å formalisere den kompetansen mange allerede sitter på. I følge NIFU- rapport 2021:16 har kompetansekravene «hatt stor betydning for videreutdanningen i Kompetanse for kvalitet, og andelen som studerer for å oppfylle de nye kompetansekravene har økt kraftig etter 2016. De siste årene har rundt en av fire oppgitt at de studerer for å oppfylle de nye kompetansekravene».

For at elevene skal få mer fagfordypning og for at nivået på elevens studieforberedthet skal ligge høyere enn i dag, må man sikre og styrke kompetansen blant lærere og lektorer. Vi mener derfor det er nærliggende å kreve mer enn ett års fordypning i faget. Det må derfor tilrettelegges bedre for videreutdanning og kompetanseheving. Dette påpekte også Lied-utvalget i sin utredning. Etter- og videreutdanning for lærere og lektorer må fortsatt prioriteres og Akademikerne mener det bør innføres en rett og plikt slik at dette faktisk er mulig.

Plikt til å politianmelde

Akademikerne støtter forslaget om å politianmelde ved bruk av falsk dokumentasjon ved søknad om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring.

Vi viser for øvrig til høringsinnspill fra våre medlemsorganisasjoner Norsk Lektorlag og Tekna og støtter disse.