Vi viser til brev fra Kunnskapsdepartementet av 11. oktober om innføring av studieavgifter for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits m.m, fremmet i forbindelse med regjeringens fremleggelse av forslag til statsbudsjett for 2023.

Akademikerne er imot at det blir innført studieavgift for regulære studier ved offentlige universiteter og høyskoler i Norge, og opplever dette som et regelrett løftebrudd fra regjeringen, da det står i Hurdalsplattformen side 55 at “Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar.”

Å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits et brudd på gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Rett til grunnopplæring og gratis utdanning for alle er en viktig bærebjelke i det norske samfunnet. Muligheten til utdanning skal ikke avhenge av sosioøkonomisk bakgrunn. Det sikrer oss et høyt kompetansenivå som er verdifullt for norsk konkurransekraft og bidrar til sosial utjevning. Det er positivt at vi har kunnet bidra til dette også utover våre egne grenser.

Forslaget er grunnleggende usolidarisk. Det vil særskilt ramme potensielle studenter fra lavinntektsland hvor man ikke har anledning til å betale for utdanning. Dette er studenter som gjennom en god og gratis utdanning i Norge vil kunne bidra til større verdiskaping og utvikling i hjemlandet enn det de ellers ville ha gjort.

Likeledes vil forslaget bidra negativt til verdiskapingen i Norge, da antallet utenlandske studenter som blir i Norge og jobber etter fullført utdanning vil synke og kan bidra til å opprettholde fagmiljø som er viktig for norsk næringsliv både hjemme og i internasjonal virksomhet.

Departementet skriver at det er et mål at norske universiteter og høyskoler fortsatt skal være attraktive for internasjonale studenter og understreker at internasjonale studenter er et positivt bidrag til et mangfoldig studiemiljø. Det er vi enige i. Norske studenter får et verdifullt internasjonalt perspektiv gjennom et mangfold i utdanningene. Når antall norske studenter i utlandet også er synkende og regjeringens kutt i stipendordningen legger opp til å forsterke denne trenden er det desto viktigere å opprettholde andelen utenlandske studenter ved norske utdanningsinstitusjoner.

Regjeringen fremhever på den ene siden verdien av internasjonalisering i utdanning, men går samtidig aktivt inn for å gjøre det mindre attraktivt for utenlandske studenter å studere i Norge. Departementet skriver selv at det trolig vil bli færre internasjonale studenter enn i dag når tredjelandsstudenter må betale studieavgift. Vi savner en grundigere konsekvensvurdering av hva det vil bety for norske studiemiljø at antallet internasjonale studenter reduseres.

Internasjonale studenter bidrar også til styrkede kulturelle og økonomiske forbindelser mellom Norge og andre land, som departementet selv skriver. Også her vil en slik studieavgift ha negative konsekvenser som ikke er belyst.

Vi ser også at kostandene knytte til utviklingen av et avgiftssystem ikke er godt nok utredet og at det vil være krevende for institusjonene å få på plass et system for implementering så rask som departementet ønsker.

Vi mener det er uheldig at stortinget skal ta stilling til forslaget uten at disse vurderingene er gjort.

Avslutningsvis, å påstå, slik departementet gjør, at studieavgift ikke er til hinder for den internasjonale studentmobiliteten er å anta at det ikke er en sammenheng mellom et universitets generelle attraktivitet, gjennom kjennskap, antatt kvalitet og undervisningsspråk, og mulighet til å kreve høye skolepenger.