Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev av 24. juni i år hvor det bes om synspunkter på NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv. Akademikerne gir med dette sine kommentarer til utredningen. Høringen er forelagt våre medlemsorganisasjoner og behandlet i Akademikernes styre.

I det følgende gis det en kort oversikt og sammenfatning av Akademikernes hovedstandpunkter med utfyllende kommentarer knyttet til enkelte kapitler i utredningen (pkt. 1-7). Den tematiske inndelingen følger i hovedsak kapittelinndelingen, men slik at ikke alle kapitlene i utredningen kommenteres. I tillegg omtales visse forhold knyttet til selvstendige oppdragstakere (pkt. 8).

Hovedpunkter - Akademikernes synspunkter

Akademikerne støtter i all hovedsak forslagene fra utvalgets flertall og stiller oss bak dette i den videre oppfølgingen.

Faste direkte ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Arbeidsmiljølovens begrep «praksisarbeid» må klargjøres og begrenses. Begrepet må ikke omfatte spesialisering etter endt grunn-/yrkesutdanning, og praksisarbeid må gi rett til fast ansettelse etter tre år.

I universitets- og høyskolesektoren er det behov for en gjennomgang, innstramming og tydeliggjøring av regelverket for å få ned antallet midlertidige stillinger.

Det er behov for å begrense gråsonetilfeller mellom arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker og vi støtter flertallets forslag når det gjelder arbeidstakerbegrepet og de presiseringer som er foreslått i forhold til gjeldende rett. Vi støtter også forslaget om en presumpsjonsregel om arbeidstakerforhold i de tilfellene det er rimelig tvil om klassifiseringen.

Det er viktig med reell mulighet og valgfrihet til selv å kunne velge om man vil være arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker. Som et viktig supplement til faste ansettelser må det derfor tilrettelegges for å kunne være selvstendig næringsdrivende, enten i stedet for eller i kombinasjon med det å være ansatt.

Det er behov for å få utredet nærmere det sosiale sikkerhetsnettet for frilansere og selvstendige oppdragstakere.

Akademikerne støtter forslaget til en definisjon av innleiebegrepet i arbeidsmiljøloven og tydeliggjøring av skillet mellom innleie og entreprise.

Ved en evaluering og utredning av innleiereglene mener vi at det ikke er riktig å legge føringer om særskilte løsninger. Akademikerne støtter ikke en innstramming i henvisningen i arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-12 første ledd til § 14-9 andre ledd bokstav a.

Utredningen legger betydelig vekt på den norske samarbeidsmodellen og betydningen av den kollektive dialogen gjennom etablerte systemer som tilrettelegger for godt partssamarbeid og tillit partene imellom. Vi savner i denne sammenheng en mer utdypende omtale av utfordringer og hindringer for samarbeidsmodellen. Tillit er sentralt for den norske modellen. Praktiseringen av frontfagsmodellen, den institusjonaliserte konfliktløsningen og Rikslønnsnemndas funksjon som tvisteløsningsorgan i interessetvister er av flere aktører trukket frem som noe som hemmer den norske modellen. Et konkret eksempel er Rikslønnsnemndas funksjon som tvisteløsningsorgan i interessetvister om avvikende arbeidstidsordninger. Slike forhold må vurderes grundig i den videre oppfølgingen av utvalgets forslag.

Arbeidstakerbegrepet og grensen mot selvstendige oppdragstakere – utredningens kapittel 10

Akademikerne støtter flertallets forslag til endringer i arbeidstakerdefinisjonen i aml. § 1-8 og revidert momentliste for utfyllende veiledning. Vi mener forslagene både vil være fleksible og tilpasningsdyktige for fremtidige samfunnsendringer.

Vi støtter flertallets syn om at en formålsorientert helhetsvurdering fortsatt er den beste metoden for å sikre fleksibilitet som kan fange opp nye typetilfeller. Dette vil sikre at domstolene kan sørge for at nye typetilfeller klassifiseres riktig. Sammen med de øvrige forslagene i kapittel 10 gir flertallets forslag en god balanse mellom klarhet, brukervennlighet og behovet for fleksibilitet.

Nærmere om flertallets forslag om å lovfeste noen sentrale momenter

Akademikerne støtter flertallets forslag i utredningen pkt. 10.3.2 om å lovfeste sentrale momenter for om det foreligger et arbeidstakerforhold (nytt første ledd andre setning i aml. § 1-8) og slik at dette skal utfylles/suppleres med revidert momentliste i lovens forarbeider.

Vi mener det er positivt at ordlyden i selve loven får en mer pedagogisk utforming og gir mer veiledning enn dagens bestemmelse. De som bruker loven i det daglige har ofte ikke juridisk kompetanse, og tilgjengelighet til regelverket vil derfor i seg selv bidra til å styrke lovens vernehensyn. Selv om en mer radikal forenkling med færre og uttømmende momenter kunne gjort vurderingene enklere, mener vi en slik innstramming kunne ført til at dagens grense mot selvstendige endres uten at dette er ønskelig, samtidig som nødvendig fleksibilitet og dynamikk ville blitt begrenset.

Vi mener dagens tilnærming til arbeidstakerbegrepet, som baserer seg på en ikke-uttømmende liste av momenter, bør videreføres. Det er viktig at en tydeliggjøring i loven ikke begrenser den fleksibilitet og dynamikk som arbeidstakerbegrepet har etter gjeldende rett. De sentrale momentene som foreslås inntatt må derfor ikke oppfattes som uttømmende. Akademikerne mener det ivaretas gjennom presiseringen i forslaget til § 1-8 om at det "blant annet" kan legges vekt på de momenter som listes opp i bestemmelsen.

Flertallet har utarbeidet en revidert momentliste for utfyllende veiledning. Momentlisten baserer seg i stor grad på gjeldende rett, utfylt med bakgrunn i nyere rettsutvikling, og enkelte nye momenter. Momentlisten er dels en tydeliggjøring og presisering av gjeldende rett, og dels et bidrag til å avklare noen eksisterende og potensielle gråsoner. Det legges til grunn at de fleste selvstendige oppdragsforhold som er lovlige i dag, fortsatt vil være lovlige også med en slik endring som foreslått. Akademikerne støtter at det bør være utgangspunktet for lovendringen. Hovedutfordringen i dag er etter vårt syn ikke regelverket, men etterlevelsen av det.

Særlig om personer som arbeider gjennom digitale plattformer

Akademikerne deler flertallets syn om at det er en fordel om arbeidstakerstatusen til personer som arbeider gjennom digitale plattformer blir tydeliggjort og avklart før fenomenet blir mer utbredt i norsk

arbeidsliv, utredningen pkt. 10.2.2 og pkt. 10.2.5. Slik vi ser det er det viktig med teknologinøytrale regler som også tar høyde for denne type arbeidsform. Vi mener at den viktigste gruppen å fange opp vil være de som i realiteten ikke har noe annet valg enn å inngå oppdragskontrakter eller presses til å gå fra arbeidsavtaler til oppdragsavtaler. Et viktig premiss for at arbeidsmiljøloven skal fungere som vernelov er at vernet faktisk når frem til de som har behov for vern.

For plattformarbeidere vil graden av underordning og kontroll til plattformdriveren kunne være mer avgjørende for opplevelsen av underordning og kontroll, enn forholdet til kunden/oppdragsgiver. På plattformer der plattformarbeideren/den selvstendige oppdragstakeren for eksempel ikke kan takke nei til oppdrag, vil opplevelsen av selvstendighet begrenses. Tilsvarende vil gjelde dersom man ikke selv kan bygge opp eller ha egen kundeportefølje fordi hele kundeporteføljen eies av plattformdriveren.

Om særegne forhold som gjør seg gjeldende for plattformarbeid klargjøres bedre i forarbeidene kan det bidra til at fremtidige tvister og rettssaker om arbeidsrettslig status for plattformarbeidere blir mer forutsigbare.

Forslaget om å innføre en presumpsjonsregel

Akademikerne støtter flertallets forslag om å innføre en presumpsjonsregel (nytt første ledd siste punkt i § 1-8, utredningen pkt. 10.3.2). Det er den som kjøper arbeidskraften som oftest er nærmest til å sørge for at det er samsvar mellom de formelle og de reelle forholdene.

Der det er rimelig tvil om klassifiseringen av om man er arbeidstaker eller selvstendig foreslås det å legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver kan sannsynliggjøre at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold. Vi mener det er viktig at det er realiteten i tilknytningsforholdet som legges til grunn, ikke den formelle kontrakten mellom partene. En presumpsjonsregel vil etter vårt syn bidra til riktig anvendelse av loven og er egnet til å hindre omgåelse av vernebestemmelsene og begrense gråsonetilfellene.

Arbeidsgiverbegrepet og arbeidsgiveransvar - utredningens kapittel 11

Akademikerne stiller seg bak forslaget til utvalgets flertall om en mindre språklig endring av arbeidsgiverdefinisjonen i aml. § 1-8 andre ledd, jf. utredningen pkt. 11.3.2. Videre slutter vi oss til flertallets forslag om å lovfeste den ulovfestede læren om delt arbeidsgiveransvar på særskilt grunnlag ved tilføyelsen av et nytt siste punktum i bestemmelsen, jf. utredningen pkt. 11.3.3.4. Vi mener det er av det gode for lovens brukere at dette unntaket kan leses direkte i lovteksten.

Akademikerne støtter videre flertallets forslag om at visse sider ved arbeidsgiveransvaret bør deles mellom flere selskaper i konsern eller virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse. Dette gjelder både forslaget om å utvide arbeidsgiveransvaret knyttet til plikten til å tilby annet passende arbeid i utredningens punkt 11.3.3.2 og forslaget om å utvide fortrinnsretten i utredningens punkt 11.3.3.3.

Akademikerne mener at utfordringene som mindretallet peker på ved slik utvidelse av arbeidsgiveransvaret, ikke er større enn at de kan løses i tråd med det som foreslås av utvalget. Dette gjelder særlig dersom nye regler åpner for at arbeidsgiver kan gjøre avgrensninger med hensyn til rekkevidden av plikten til å tilby «annet passende arbeid» basert på saklige kriterier. En forutsetning bør i så fall være at dette skjer i samarbeid med arbeidstakernes representanter.

En utvidelse i tråd med forslaget fra utvalgets flertall vil styrke arbeidstakers stillingsvern i konsern og konsernliknende forhold. For eksempel kan det motvirke omorganiseringer som er motivert av et ønske om utskiftning av enkelte arbeidstakere, eller demme opp for redusert stillingsvern for arbeidstakere i større virksomheter som deles opp i mindre, selvstendige enheter. Akademikerne deler dessuten flertallets oppfatning om at det er et grunnleggende element i arbeidsgiveransvaret at det skal være samsvar mellom innflytelse og ansvar, og at det er viktig å ansvarliggjøre dem som reelt sett treffer beslutninger som blir avgjørende for arbeidstakernes stillingsforhold.

Utover dette slutter vi oss til begrunnelsen for at utvalget ikke foreslår en generell utvidelse av arbeidsgiverbegrepet eller arbeidsgiveransvaret, jf. utredningen pkt. 11.3.2.

Midlertidig ansettelse – utredningens kapittel 12

Flertallets forslag om å oppheve den generelle adgangen til å ansette midlertidig i ett år

Akademikerne støtter forslaget til utvalgets flertall om å oppheve den generelle adgangen til å ansette midlertidig i ett år etter aml. § 14-9 andre ledd bokstav f (utredningen pkt. 12.2.3 og 12.3.2). Slik vi ser det, bryter bestemmelsen med lovens systematikk om at midlertidige ansettelser i utgangspunktet skal dekke midlertidige arbeidskraftbehov.

Utvalgets vurdering om ikke å utvide adgangen til midlertidighet ved tariffavtale

I sitt arbeide har utvalget vurdert og kommet til at det ikke bør innføres en generell adgang for partene i arbeidslivet til å avtale midlertidige ansettelser ved tariffavtaler (utredningen pkt. 12.3.3). Vi deler utvalgets vurderinger hvor de blant annet har lagt vekt på at dagens tariffavtaleadgang ikke er brukt i stor utstrekning, og at det derfor kan reises tvil om en slik mulighet vil bli brukt dersom den innføres.

Flertallets forslag om en felles øvre grense for hvor lenge man kan være midlertidig ansatt

Akademikerne støtter forslaget fra utvalgets flertall i utredningen pkt. 12.3.4 om å innføre tre år som en felles øvre grense for rett til fast ansettelse (aml. § 14-9 sjuende ledd), fremfor någjeldende varierende grense (tre og fire år) som avhenger av grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.

Vi mener loven bør tilstrebe å ha regler som er tilgjengelige for brukerne og som er enklest mulig å håndtere. Det å ha ett innslagstidspunkt for når en midlertidig ansatt oppnår samme stillingsvern som fast ansatte, bidrar til å skape forenkling. Det er også positivt at forslaget harmoniserer reglene i privat/kommunal og statlig sektor slik at det blir samme tidsterskel etter arbeidsmiljøloven og statsansatteloven.

Flertallets kommentarer til begrepet praksisarbeid – behov for klargjøring

Utvalgets flertall har knyttet noen kommentarer til begrepet «praksisarbeid» i aml. § 14-9 andre ledd bokstav c, og mener begrepet bør klargjøres nærmere (utredningen pkt. 12.2.5). Akademikerne støtter at det er behov for klargjøring og også en innstramming av begrepet. Begrepet må ikke omfatte spesialisering etter endt grunn-/yrkesutdanning, og praksisarbeid må gi rett til fast ansettelse etter tre år.

Det bør presiseres at begrepet praksisarbeid er ment å fange opp situasjoner der arbeidstaker ansettes for å få nødvendig arbeidserfaring for å fullføre en grunnutdanning eller yrkesutdanning, og bestemmelsen bør begrenses til slike tilfeller. Bestemmelsen bør derimot ikke omfatte arbeidstakere som er ferdig utdannet, og utfører arbeid mens de spesialiserer seg innenfor en fagdisiplin. I tillegg mener vi det bør presiseres at praksiselementet må utgjøre en overveiende del av stillingens arbeidsområde for å omfattes av bestemmelsen.

Generelt i yrkeslivet, og kanskje særlig innenfor akademiske yrker, kreves gjerne lang erfaring og praksis før man kan kalle seg spesialist innen et fagfelt. Det er ikke riktig og heller ikke hensiktsmessig at det åpnes for midlertidige ansettelser i slike situasjoner, selv om stillingene inneholder et utdanningselement. Det bør vurderes om selve begrepet burde tas ut av loven og erstattes med begreper som bedre beskriver de typer stillinger/arbeid som skal omfattes av bestemmelsen. Ansatte i slike stillinger opptjener etter aml. § 14-9 sjuende ledd ikke rett til fast ansettelse etter tre eller fire år i stillingen. Det bør derfor også innføres en rett til fast ansettelse etter tre år for ansatte som omfattes av bokstav c i aml. § 14-9 andre ledd.

Særlig om bruken av midlertidige stillinger i forskningen

Utvalget har særskilt trukket frem universitets- og høyskolesektoren (UH- sektoren) som en sektor med høy grad av midlertidige ansettelser (utredningen pkt. 12.2.4).

Akademikerne erfarer utfordringer ikke bare i denne sektoren blant våre medlemmer, men også i andre typer forskningsmiljøer. Når det gjelder forslaget til utvalgets flertall støtter vi at det er behov for en gjennomgang og tydeliggjøring av regelverket for å få antallet midlertidige stillinger ned. Det er behov for innstramming, og vi støtter flertallets vurdering om at det er et særlig behov for å tydeliggjøre regelverket for å begrense ulik praksis knyttet til ekstern finansiering og midlertidig tilsetting. Problemstillingen her er også trukket frem og utdypet av Aune-utvalget i NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler, se særlig pkt. 28.5.5 flg. For øvrig forutsetter vi at Finansieringsutvalget i sitt pågående arbeid også fokuserer på utfordringene knyttet til ekstern finansiering og midlertidige stillinger i forskningen.

Innleie og entreprise – utredningens kapittel 13

Akademikerne støtter flertallets forslag til ny aml. § 14-11a, hvor begrepet innleie defineres nærmere (utredningen punkt 13.4). Formålet med bestemmelsen er blant annet å gi veiledning til grensedragningen mot entreprise. Dette mener vi er en viktig klargjørende grensedragning.

I et samfunnsperspektiv er det nødvendig å avveie virksomhetenes behov for fleksibilitet mot arbeidstakeres behov for stabilitet og trygghet. Samtidig er det en verdi i seg selv å styrke trygge forhold i arbeidslivet, og dermed også grunnlaget for videreføring av den norske modellen.

Når det gjelder selve ordlyden i forslaget til ny § 14-11a, er vi enige i at en nærmere avgrensning av innleiebegrepet vil kunne bidra til å unngå tilpasninger eller omgåelser av det arbeidsrettslige vernet. Etter vårt syn vil de opplistede momentene «om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet og innenfor oppdragsgivers vedvarende arbeidskraftsbehov og kjernevirksomhet» ha relevans og betydning. Kanskje bør det ut fra hensynet til brukervennlighet tydeliggjøres i lovteksten at momentlisten ikke er uttømmende, slik at man skriver for eksempel «skal det blant annet også legges vekt på…». Dette vil bidra til å hindre eventuell risiko for feiltolking/bruk av loven.

Akademikerne mener at de nye reglene om innleie som er gjort gjeldende de senere år bør evalueres og utredes, og at en slik utredning må være kunnskapsbasert. Vi deler her synspunktet til utvalgets mindretall Sverdrup Svendsen (utredningen pkt. 13.2.1) om at det ikke er riktig å legge føringer på særskilte løsninger for en slik utredning slik et annet mindretall gjør. Vi mener henvisningen i innleiebestemmelsen i aml. § 14-12 første ledd til lovlig å kunne leie inn på samme vilkår som midlertidig ansettelse etter bokstav a i § 14-9 andre ledd er en praktisk viktig henvisning. Vi støtter ikke en innstramming av denne type innleie.

Selv om det fortsatt er behov for kunnskap om praktiseringen av regelverket i de ulike bransjer, er dette etter vår oppfatning ikke til hinder for at man allerede nå definerer et tydelig skille mellom innleie og entreprise. Et tydeligere lovverk vil lettere kunne være med på å avdekke ulovlig praktisering av entreprise i enkelte bransjer, for eksempel er det tilfeller der innleie av arbeidskraft behandles som entreprise.

Akademikerne mener videre at de tilleggsmomenter som nevnes i lovteksten er godt egnet til å skape større klarhet og definere grensene nærmere. Når grensen mellom innleie og entreprise klargjøres på denne måten, vil dette skape mer forutsigbarhet, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det vil også bli lettere å etterprøve saker hvor omgåelse er et tema. Til syvende og sist vil domstolene kunne prøve dette, men da med noe mer veiledning enn i dag, i både lovtekst og forarbeider.

Arbeidsmiljø, medvirkning og samarbeid – utredningens kapittel 14

Flertallets forslag om HMS-plikter for arbeidsgiver overfor andre enn egne arbeidstakere

Akademikerne støtter flertallets forslag om å presisere at arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne ansatte i aml. § 2-2 gjelder uavhengig av hvor arbeidet utføres og om det skjer digitalt (utredningen pkt. 14.3.2).

Akademikerne mener det er fornuftig med en avgrensing av hvor langt arbeidsgivers ansvar strekker seg, som samsvarer med de faktorene arbeidsgiver med rimelighet kan ha kontroll over, for eksempel når det gjelder tilrettelegging ved alternative arbeidssteder. Arbeidsgiver må ha en reell og faktisk mulighet til å påvirke arbeidsmiljøet til de det gjelder for å kunne holdes ansvarlig. Det må imidlertid alltid være et overordnet mål at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Spesielt er det viktig å ivareta det ergonomiske og psykososiale arbeidsmiljøet ved utstrakt digitalt arbeid.

Flertallets forslag om utvidelse av ordningen med verneombud

Etter Akademikernes syn har verneombudet en viktig oppgave i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomheten. Verneombud kan være viktig også i mindre virksomheter, og de kan være en god støtte og samarbeidspartner for ledelsen i HMS-arbeidet i virksomheten.

Akademikerne forstår derfor flertallets forslag om at plikten til å velge verneombud i § 6-1 første ledd skal gjelde alle virksomheter uavhengig av størrelse (utredningen pkt. 14.3.3). Imidlertid mener vi at forslaget i denne formen ikke kan gjelde de aller minste virksomhetene. I de minste virksomhetene vil en ordning med pålagt verneombud være tungrodd og uhensiktsmessig, og det vil ikke la seg gjennomføre på en god måte i praksis.

Vi støtter forslaget fra et samlet utvalg om at verneombudets oppgaver ikke bare skal omfatte virksomhetens egne ansatte, men også innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som har utført arbeid i nær tilknytning til virksomheten de siste seks månedene (aml. § 6-2 første ledd).

Flertallets forslag om utvidelse av ordningen med arbeidsmiljøutvalg

Akademikerne støtter flertallets forslag om å senke terskelen for plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg (AMU) i aml. § 7-1, slik at flere virksomheter omfattes av bestemmelsen (utredningen pkt. 14.3.5).

Vår erfaring er at et samlet organ som AMU der både ansatte og ledelsen er representert er en viktig faktor for godt samarbeid og informasjon om viktige arbeidsmiljøspørsmål i virksomheten.

Drøftings- og informasjonsplikter innen konsern

Akademikerne støtter flertallets forslag om at det innføres en ny bestemmelse i aml. § 8-4 som regulerer informasjon og drøfting i konsernforhold (utredningen pkt. 14.3.6).

Konsernorganisering blir stadig mer vanlig i det private næringsliv, og dette er også i svært stor utstrekning tatt i bruk i offentlige virksomheter.

Helseforetaksmodellen er et eksempel på det. Konsernstrukturer svekker imidlertid medbestemmelsesmulighetene. Vi mener derfor manglende medbestemmelse i slike strukturer bør ses nærmere på i den videre oppfølgingen.

Flertallets forslag til ny bestemmelse om drøftingsplikt ved ansettelser mv.

Akademikerne støtter forslaget fra utvalgets flertall om en bestemmelse, ny § 14-14 a, som samler og utvider drøftingsplikten med tillitsvalgte om bruk av ulike tilknytningsformer (midlertidige stillinger og deltid), virksomhetens bruk av selvstendige oppdragstakere og kjøp av tjenester fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen (utredningen pkt. 14.3.7).

Det er positivt at det innføres en bestemmelse som tydeliggjør drøftingsplikten. Selv om det i dag eksisterer en klar hjemmel for at partene lokalt skal drøfte grunnlaget for og omfanget av midlertidige ansettelser, og hvilke konsekvenser disse ansettelsene har for arbeidsmiljøet, ser Akademikerne at dette ofte ikke gjennomføres i praksis. Vi mener derfor det er riktig at det gis en bestemmelse som klargjør og tydeliggjør arbeidsgivers plikter, og det er pedagogisk at det samles i en bestemmelse. Vi mener videre det er nyttig at det er presisert i utredningen at arbeidsgiver i tilknytning til drøftingen vil måtte gi den informasjon og legge frem den dokumentasjon som setter partene i stand til å gjennomføre reelle drøftinger av virksomhetens bruk av midlertidige ansettelser.

Omgåelse og etterlevelse – utredningens kapittel 15

Akademikerne støtter flertallets forslag om å lovfeste en omgåelsesregel i § 1-10 (utredningen pkt. 15.3).

Vi deler flertallets bekymring for at en omgåelsesregel vil kunne dreie oppmerksomheten i en rettstvist bort fra den materielle lovbestemmelsen og over på et spørsmål om det kan sannsynliggjøres omgåelse, men mener

en gjennomskjæringsregel vil kunne begrense arbeidslivskriminalitet på det privatrettslige feltet og gjøre det enklere for myndigheter og domstoler å reagere på handlinger som er motivert av omgåelseshensyn. En for sterk avgrensing av bestemmelsens rekkevidde vil som flertallet fremhever også kunne være uheldig dersom regelen skal være tilstrekkelig fleksibel til å møte fremtidens arbeidsliv.

Særlig om selvstendige oppdragstakere

Som et viktig supplement til faste ansettelser mener vi at det må tilrettelegges for å kunne være selvstendige oppdragstakere, enten i stedet for eller i kombinasjon med det å være ansatt.

Akademikerne gir derfor sin tilslutning til et samlet utvalgs vurdering om viktigheten av å legge til rette for gode rammebetingelser for de selvstendige og å gi dem muligheter for å skape nye arbeidsplasser for seg selv og andre (utredningen punkt 9.5.4).

Utvalgets gjennomgang av de ulike tilknytningsformene viser at de selvstendige skiller seg ut som en alternativ tilknytningsform hvor mange er tilfredse med å være selvstendig gjennom hele eller deler av sin yrkeskarriere (utredningen punkt 9.5.2). Imidlertid har koronapandemien synliggjort de mange utfordringene som selvstendige og frilansere har når det gjelder trygde-, pensjons- og velferdsordninger. Vi mener derfor det er svært viktig at regjeringen nå følger opp forslaget fra utvalgets flertall om å få utredet nærmere det sosiale sikkerhetsnettet for frilansere og selvstendige oppdragstakere (utredningen pkt. 10.6). Vi viser her også til Hurdalsplattformen som blant annet fremhever at regjeringen vil bedre sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende og dessuten utrede behovet for sterkere rettigheter til inntektssikring.

Vi vil også trekke frem frilansere og selvstendige oppdragstakeres behov for å kunne forhandle kollektivt når det gjelder forhold på arbeidslivsområdet (vederlag og andre arbeidsvilkår), jf. også utredningen pkt. 6.4.5 og pkt. 10.5. Mange selvstendige oppdragstakere, for eksempel innenfor private tannhelsetjenester og veterinærtjenester, arbeider i større kjeder. For disse er det viktig at det legges til rette for kollektiv forhandlingsrett. Vi støtter her flertallets anmodning om at myndighetene foretar en vurdering og fremmer eventuelle forslag på dette området når de nødvendige avklaringer fra EU foreligger (utredningen pkt. 10.5). Vi legger til grunn at dette skjer i dialog med partene i arbeidslivet.