Mottaker: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Mottakers saksnr.: 22/3904
Tema: Arbeidsliv ,
Høringen svarer på: Høring – innleie fra bemanningsforetak. Forslag til forskriftsbestemmelser om innleie til helse- og omsorgstjenesten og innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse
Dato for vårt høringssvar: 16. november, 2022

Akademikernes høringsinnspill: innleie fra bemanningsforetak. Forslag til forskriftsbestemmelser om innleie til helse- og omsorgstjenesten og innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse

Akademikerne har avgitt høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om forslag til forskriftsregulering av innleie til helse- og omsorgstjenesten og innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse.

Selv om Akademikerne primært mener at innleieadgangen ved arbeid av midlertidig karakter skal bestå, er det positivt at regjeringen foreslår en forskriftshjemmel om innleie i disse tilfellene. Under forutsetning av at Stortinget vedtar forslaget om å stramme inn adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter og at forslaget til forskriftshjemmelen vedtas i sin foreslåtte form, støtter Akademikerne forslaget til forskriftsregulering av innleie av helsepersonell. Vi støtter i hovedsak også forslaget om innleie av spesialkompetanse, men med enkelte innspill. I tillegg mener vi høringsnotatets utdypende forklaringer på hvordan forskriftens foreslåtte ordlyd skal forstås, gir mange viktige og nødvendige avklaringer.

Det vises til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet den 11. oktober i år om forslag til forskriftsregulering av innleie til helse- og omsorgstjenesten og innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse. Forslaget har vært sendt våre medlemsorganisasjoner for innspill. Akademikerne gir med dette sine merknader til forslaget.

Generelt

Akademikerne mener at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være faste direkte ansettelser. I et samfunnsperspektiv er det imidlertid også nødvendig med noe fleksibilitet for ikke å ramme et legitimt varierende arbeidskraftbehov og behov for spesialkompetanse. Vi har i all hovedsak støttet regjeringens forslag til innstramminger i innleieregelverket for bemanningsbransjen, men med et stort unntak: Vi støtter ikke forslaget om å stramme inn adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter, jf. vårt høringssvar av 19. april i år.

I Prop. 131 L (2021-2022) foreslås det en forskriftshjemmel som på visse vilkår åpner for innleie av helsepersonell og innleie av spesialkompetanse. Selv om vi primært mener at innleieadgangen ved arbeid av midlertidig karakter skal bestå, er det positivt at regjeringen foreslår en forskriftshjemmel om innleie i disse tilfellene. Det er også positivt at departementet etter dialog med partene i arbeidslivet nå sender på høring forslag til forskriftsregulering slik at en forskrift skal kunne tre i kraft samtidig med de foreslåtte lovendringene.

Under forutsetning av at Stortinget vedtar forslaget om å stramme inn adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter og at forslaget til forskriftshjemmelen vedtas i sin foreslåtte form, støtter Akademikerne forslaget til forskriftsregulering av innleie av helsepersonell. Vi støtter i hovedsak også forslaget om innleie av spesialkompetanse, men med enkelte innspill. I tillegg mener vi høringsnotatets utdypende forklaringer på hvordan forskriftens foreslåtte ordlyd skal forstås, gir mange viktige og nødvendige avklaringer.

Nærmere om forslaget til forskriftsregulering

Akademikerne støtter forslaget til forskriftsregulering av innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten. Det er positivt at dette gjøres ved å knytte lovligheten til de godt innarbeidede vilkårene for midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-9 andre ledd bokstav a. Vi mener forslaget ivaretar behovet for å ha en viss fleksibilitet til å leie inn helsepersonell.

Når det gjelder forslaget til forskriftsregulering av adgangen til innleie av spesialkompetanse, er det positivt at departementet åpner for slik innleie. Vi mener imidlertid at denne innleiereguleringen burde vært knyttet til vilkårene i bokstav a i aml. § 14-9 andre ledd, slik det er foreslått for innleieadgangen av helsepersonell. Vi deler her ikke departementets vurdering om at det er ønskelig med en enda snevrere innleieadgang enn hva bokstav a åpner for.

Kompleksiteten i norsk samfunns- og arbeidsliv øker behovet for fagkunnskap og teknologisk kompetanse samt tverrfaglig samarbeid. Den samfunnsmessige verdien av at kompetanse og ekspertise kan bygges opp og deles på tvers av næringer, sektorer og virksomheter er viktig, noe også departementet fremhever i høringsnotatet. Som vi tidligere har påpekt er det betydelig mangel på spesialkompetanse på en rekke områder, og alt tyder på at dette problemet er økende.

Når det gjelder det foreslåtte begrepet «spesialkompetanse», klargjør departementet at dette skal forstås som spesialisert kunnskap eller ekspertise uten kobling til hvordan kompetansetilegnelsen har skjedd. Dette er en praktisk viktig klargjøring som vi fullt ut støtter. Som vi tok opp i vårt brev til departementet den 15. september i år, kan spesialkompetanse tilegnes både gjennom formell utdannelse, etterutdanning og opparbeidet erfaring.

Videre foreslår departementet at rådgivere og konsulenter skal inneha spesialkompetanse «innenfor et gitt fagområde». Ut fra departementets redegjørelse legger vi til grunn at begrepet fagområde kan forstås vidt. Som nevnt ovenfor har departementet i høringsnotatet påpekt at de ser den samfunnsmessige verdien av at kompetanse og ekspertise kan bygges opp og deles på tvers av næringer, sektorer og virksomheter. Det er nettopp slik ervervet breddekunnskap fra ulike sektorer og næringer som bidrar til at rådgivere og konsulenter får spesialkompetanse som det er attraktivt å leie inn. Ved for eksempel omorganiseringer etc. er det kanskje først og fremst behovet for bistand til gode omstillingsprosesser som etterspørres, og ikke nødvendigvis den arbeidsrettslige fagekspertisen. For å unngå at det kan oppstå usikkerhet om hva som ligger i begrepet «fagområde» foreslår vi derfor at fagbegrepet fjernes, slik at ordlyden endres til «innenfor et gitt område».

Av høringsnotatet fremgår det at forslaget til bestemmelse ikke er ment å avhjelpe arbeidstopper innenfor virksomhetens ordinære drift. Vi mener slike situasjoner burde vært omfattet av forskriften og konsekvensutredet i forkant. Som vi tidligere har påpekt mener vi de foreslåtte innstrammingene vil kunne ramme fast ansatte rådgivere og konsulenter i trygge og gode arbeidsforhold og kunne bidra til at virksomheter gis mindre levedyktige rammevilkår. Arbeidstopper med behov for å leie inn spesialkompetanse kan inntreffe på mange ulike måter. Et illustrerende eksempel er tiden rundt årsoppgjørene hvor det kan oppstå behov for innleie av økonomisk kompetanse. Erfaringer fra pandemien så vel som dagens sikkerhetspolitiske situasjon synliggjør andre typer tilfeller hvor det kan oppstå midlertidige behov for å leie inn spesialkompetanse utover de klart avgrensede prosjekttilfellene.

For øvrig vil vi trekke frem at vi fullt ut støtter departementets vurderinger når det gjelder at «klart avgrenset prosjekt» må forstås slik at det skal være lovlig å leie inn for eksempel IKT-eksperter til et digitaliseringsprosjekt selv om virksomheten har IKT-kompetanse for å ivareta virksomhetens ordinære drift. Slik vi ser det, er dette en praktisk viktig og riktig avklaring.

Vi støtter også forslaget om at innleier skriftlig skal kunne dokumentere grunnlaget for innleien når tillitsvalgte hos innleier ber om det. Dette er vi enig med departementet i vil bidra til å bevisstgjøre arbeidsgivere som vurderer innleie av helsepersonell eller innleie av spesialkompetanse.