Innledning

Det vises til høring fra Arbeids- og sosialdepartementet om forslag til endringer i bestemmelser om regulering av pensjon. Høringen har blitt forelagt våre medlemsforeninger. Akademikerne har merknader til noen av forslagene.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår lov- og forskriftsendringer for å oppfylle Stortingets vedtak om at pensjoner under utbetaling fra folketrygden skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten fra 2022.

Akademikerne støtter denne endringen i måten løpende pensjoner reguleres på. Vi har oppfordret til en slik omlegging i flere år. En regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst vil dempe svingningene i årlig regulering. Dette er viktig og nødvendig, ikke minst for å motvirke uheldige utfall med svært lav regulering. Omleggingen innebærer at man nå vil gjennomføre det som var Stortingets opprinnelige vedtak fra 2005: «Etter at pensjonsreformen er trådt i kraft, justeres løpende pensjoner i folketrygden med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.»

De konkrete endringsforslagene i denne høringen kommer før Pensjonsutvalget har ferdigstilt sitt arbeid. Departementet viser til Pensjonsutvalgets mandat, og skriver at forslagene er begrenset til det som er nødvendig for å gjennomføre regulering fra 2022. Våre merknader gjelder både de konkrete forslagene til lov- og forskriftsendringer og problemstillinger departementet vil komme tilbake til etter at Pensjonsutvalget arbeid er avsluttet.

Akademikernes merknader

Akademikerne er enig med departementet i at regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten kan gjennomføres etter de beregningsprinsippene for lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2021. Akademikerne støtter derfor endringsforslagene i forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden.

Vi stiller imidlertid spørsmål om det er hensiktsmessig å videreføre beregningsprinsipper i form av forskrift alene. Blant annet kan dette bidra til stadig diskusjon og usikkerhet rundt reguleringene. Departementet oppfordres til å vurdere om større grad av lovfesting kan bidra til at pensjonsreformen i mindre grad blir gjenstand for årlige diskusjoner når pensjoner skal reguleres.

Overgangsordning i 2022

Det er en reell problemstilling hvordan avvik fra anslått lønnsvekst bør håndteres ved overgangen fra regulering etter lønnsveksten med fratrekk for 0,75 pst. til regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Fasiten for lønnsvekst kan avvike betydelig fra det anslaget som ble lagt til grunn for reguleringen. Det er derfor nødvendig å korrigere for avvik mellom anslag og fasit i påfølgende år. Dersom det foreligger et betydelig avvik for lønn samtidig med overgang til ny regulering der lønn delvis erstattes med pris, får ikke avviket fullt ut gjennomslag i reguleringen.

Med utgangspunkt i anslag fra Nasjonalbudsjettet for 2022 ligger det an til et positivt avvik på 0,4 mens det ut fra Konjunkturtendensene 2021/3 fra SSB ligger an til et positivt avvik på 0,7 over anslått lønnsvekst lagt til grunn for årets regulering. Det er med andre ord sannsynlig at det vil oppstå et positivt avvik som skal hensyntas ved fastsetting av lønnsveksten i 2022.

Akademikerne mener departementet bør foreslå en ordning med en «overgangskompensasjon» til løpende pensjoner i 2022, for å gjøre opp for at et eventuelt avvik fra anslått lønnsvekst for 2021 ikke får fullt gjennomslag for reguleringen av løpende pensjoner. Det er kun behov for en slik ordning det første året med ny regulering.

Forholdstall og delingstall

Departementet foreslår å presisere at beregningen av forholdstall og delingstall ikke er endret med ny regulering: Dette skjer ved å ta inn i loven at lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. inngår i beregningen av hhv. forholdstall og delingstall. Akademikerne støtter dette.

Akademikernes utgangspunkt er at omlegging til regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten ikke er en endring av pensjonsreformen. Det er konsistent med at omleggingen ikke forventes å ha langsiktige økonomiske konsekvenser, jf. høringsnotatets omtale av økonomiske og administrative konsekvenser. Det innebærer etter vår oppfatning at det bør være uproblematisk å videreføre dagens regler for fastsetting av forholdstall og delingstall selv om den praktiske reguleringen endres.

Departementet skriver at pensjonssystemet ikke vil være fullt ut nøytralt med ny regulering dersom beregningen av forholdstall og delingstall videreføres som i dag, og at det kan oppstå situasjoner der start og stopp av pensjonsuttak kan motiveres ut fra mulig økonomisk gevinst.

Akademikerne mener dette er en helt marginal problemstilling. Det er en rekke forutsetninger som må være oppfylt for at systemet skal virke nøytralt for den enkelte. Utsikter til en annen levealder, individuell tidspreferanse og dermed diskonteringsrente som avviker fra lønnsveksten, og skatteregler er noen forhold som kan bidra til at forutsetningene om nøytralitet ikke er oppfylt. Vi kan derfor ikke se at ny regulering vil endre nøytraliteten i praksis.

For Akademikerne er det uansett helt sentralt at forholds- og delingstall også i framtiden må fastsettes med endelig virkning før første mulige uttakstidspunkt. Dette er nødvendig for å sikre at den enkelte har forutsigbarhet om konsekvensen av uttaksalder på pensjonsnivå ved uttak.

Regulering av minstenivåene i 2022

Departementet foreslår at minstenivåene fra 2022 skal reguleres på samme måte som pensjon under utbetaling, det vil si med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Departementet skriver videre at det vil være en betydelig forenkling når det gjelder vilkårsprøvingen for uttak av pensjon før fylte 67 år.

Akademikerne mener det er vanskelig å se gode argumenter for at minstenivåene skal ha en annen regulering enn opptjent pensjon over minstenivåene. Med lik regulering vil opptjent pensjon over minstenivå stå i et fast forhold til minstenivået over tid, og en unngår at pensjonister faller ned på minstenivå etter noen år.

Det er imidlertid en utfordring at minstenivåene kan bli svært lave i framtiden dersom det ikke skjer videreutvikling av pensjonsreformen. Vi forventer at Pensjonsutvalget vil peke på løsninger som sikrer et tilfredsstillende minstenivå kombinert med god pensjonsuttelling som står i forhold til livslønnen. Vi vil her peke på oppjustering av de aldersgrensene som definerer når pensjonsytelser er tilgjengelig og heving av opptjeningstaket i folketrygden.