Akademikerne viser til departementets forslag om endring i forskrift om utdanningsstøtte. Akademikerne vil kun kommentere forslaget om å redusere stipendandelen ved dekning av skolepenger til utdanning utenfor Norden.

Regjeringens forslag om å redusere stipendandelen fra hhv. 50 og 70 pst. til 40 pst. av de første 72.729 kronene medfører en økt gjeldsbyrde pr år på hhv. 7.273 og 21.819 kroner i året, eller totalt 65.456 kroner for en student som tar en femårig utdannelse i utlandet. Departementet skriver at forslaget ikke påvirker studentenes likviditet, men foretar ingen vurdering av hvordan den reduserte stipendandelen vil påvirke studentenes vilje til å reise til utlandet og ta opp lånet i første omgang.

Ifølge tall fra Lånekassen hadde utenlandsstudentene ved avsluttet høyere utdanning 640.710 kroner i gjeld, mot 354.816 kroner i snitt for studenter i Norge. Det utgjør en forskjell på over 80 prosent og dette har holdt seg forholdsvis stabilt de siste 10 årene. Med regjeringens forslag vil denne forskjellen øke ytterligere.

Departementet argumenterer i høringsbrevet for at utenlandsstudentene må bli mer prisbevisste, at det finnes mange ikke-engelskspråklige land med lave eller ingen skolepenger, og at en dreining av studentmassen mot disse landene vil være i tråd med regjeringens strategi. Akademikerne er ikke uenige i disse vurderingene, men mener de ikke tar hensyn til hvem som rammes og hvilke reelle alternativer disse studentene har.

For studenter som ikke er tilstrekkelig sterke til å begynne rett på ikke-engelskspråklige studier utenfor Skandinavia gis det lån og stipend i inntil to semestre for å gå på språkkurs. Dette øker effektivt sett den totale studietiden med et helt år, med tilsvarende senere inngang i arbeidslivet og tap av arbeidsinntekt, og øker studielånet med 77.332 kroner.

I studieåret 2021-2022 registrerte Lånekassen 14.093 norske gradsstudenter i utlandet.

Av de ti mest populære lærestedene i utlandet for norske studenter var seks universiteter i Sentral-/Øst-Europa og Baltikum, hvor de norske studentene i all hovedsak studerer medisin. Samlet skolepenger over seks år ligger her på mellom 700.000 og 1.000.000 kroner.

Forslaget vil kunne ha betydning for tilgangen på kompetanse i Norge, da nesten halvparten av norske medisinstudenter studerer i utlandet. Akademikerne har ved flere anledninger tatt til orde for at det må opprettes flere studieplasser i medisin i Norge, hvilket vil ha som konsekvens at færre nordmenn studerer medisin i utlandet. Inntil det er på plass et tilstrekkelig antall plasser på medisinstudier i Norge vil det imidlertid være slik at et stort antall norske studenter reiser til utlandet for å studere medisin og det er nødvendig for å dekke kompetansebehovet i Norge.

Akademikerne mener regjeringens forslag om å redusere stipendandelen ved dekning av skolepenger har to klare negative effekter. Den har det første en klar sosial slagside ved at den økte gjeldsbyrden hever terskelen for å reise ut. Det er allerede dyrt å studere i utlandet. Dersom utenlandsstudier fortsatt skal være allment tilgjengelig må ikke kostnaden ved å studere i utlandet bli for høy. Da vil det bli en mulighet for de få, og det er vi ikke tjent med. Dernest rammer den en studentgruppe Norge har bruk for og som per dags dato ikke har andre reelle valg. I tillegg vil kandidater med erfaring fra utlandet bidrar med internasjonal erfaring og perspektiver, og er viktig for effektiviteten og innovasjonsevnen i norsk arbeidsliv.

Akademikerne støtter derfor ikke regjeringens forslag.