Mottaker: Kunnskapsdepartementet
Mottakers saksnr.: 20/113
Tema: Forskning og utdanning
Høringen svarer på: NOU 2019:25 Med rett til å mestre
Dato for vårt høringssvar: 26. juni, 2020

Akademikerne høringssvar- NOU 2019:25 Med rett til å mestre

Akademikerne mener det er riktig av utvalget å fokusere på at sluttkompetansen etter fullført videregående opplæring (vgo) er best mulig heller enn å låse elevene til faste tidsrammer. Utvalgets forslag vil også kunne øke kvaliteten i både studieforberedende og yrkesfaglige løp, med den konsekvens at det forblir to distinkte utdanningsløp med enda tydeligere skiller enn det er i dag.

Akademikerne støtter utvalgets forventninger til fremtidens videregående opplæring:

1. Videregående opplæring skal kvalifisere alle til å bli kompetente og deltakende samfunnsborgere, til videre utdanning og til aktiv yrkesdeltakelse

2. Videregående opplæring skal tilby voksne opplæring i tråd med endringer i samfunn og arbeidsliv

3. Videregående opplæring skal ivareta mangfoldet av elever på en slik måte at alle kan oppnå en godkjent kompetanse som kan komme til anvendelse i videre utdanning og arbeidsliv

4. Videregående opplæring skal bidra til at alle opplever mestring og motivasjon

Vi viser til departementets brev av 21. januar 2020, Høringsbrev om NOU 2019: 25 Med rett til å mestre. Utredningen er en av flere (Liedutvalget, Opplæringslovutvalget, Stoltenbergutvalget, Raaumutvalget og Markussenutvalget) som har kommet de siste årene som ser på innholdet i videregående opplæring, og som inngår i grunnlaget for arbeidet med en stortingsmelding om videregående opplæring. Akademikerne har besvart eller vil besvare alle disse, og selv om utredningene er besvart separat vil vi understreke viktigheten av at utredningene så vel som Akademikernes høringsinnspill må sees i sammenheng i det videre arbeidet.

Overordnede kommentarer

Akademikerne mener det er riktig av utvalget å fokusere på at sluttkompetansen etter fullført videregående opplæring (vgo) er best mulig heller enn å låse elevene til faste tidsrammer. Utvalgets forslag vil også kunne øke kvaliteten i både studieforberedende og yrkesfaglige løp, med den konsekvens at det forblir to distinkte utdanningsløp med enda tydeligere skiller enn det er i dag. Utvalget har på visse områder, spesielt Kapittel 5 Det studieforberedende utdanningsløpet, vært aktivt tilbakeholdende med å komme med konkrete forslag til nye utdanningsprogram, samtidig som utvalget foreslår konkrete time- og strukturendringer i enkeltfag i de samme programmene. Akademikerne mener hovedtrekkene i strukturen må være på plass før detaljbestemmelsene i enkeltforslagene settes. Vi velger derfor i denne omgang ikke å kommentere disse enkeltforslagene, men har heller valgt å kommentere forslaget til overordnet struktur i de forskjellige kapitlene. Vi vil gi våre innspill på forslag til detaljer knyttet til timetall og enkeltfag når det kan knyttes til konkrete forslag til programstruktur.

Overordnede og spesifikke kommentarer til enkeltkapitler og enkeltforslag

Kapittel 2 Føringer for det videre arbeidet

Akademikerne støtter utvalgets forventninger til fremtidens videregående opplæring:

Videregående opplæring skal kvalifisere alle til å bli kompetente og deltakende samfunnsborgere, til videre utdanning og til aktiv yrkesdeltakelse

  1. 2. Videregående opplæring skal tilby voksne opplæring i tråd med endringer i samfunn og arbeidsliv
  2. 3. Videregående opplæring skal ivareta mangfoldet av elever på en slik måte at alle kan oppnå en godkjent kompetanse som kan komme til anvendelse i videre utdanning og arbeidsliv
  3. 4. Videregående opplæring skal bidra til at alle opplever mestring og motivasjon

Akademikerne støtter forslagene 1-4.

Som utvalget har påpekt må forslagene sees i sammenheng, og en forutsetning for at forslag 1, rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse, innføres, er at forslag 2 og 3 også innføres.

Gjennomført videregående opplæring er en avgjørende faktor for enkeltmenneskets mulighet for å få jobb videre i livet. Akademikerne støtter derfor den foreslåtte endringen til en rett til å kunne fullføre videregåendeopplæring, i stedet for at retten er knyttet til tre års videregående opplæringen innenfor en periode på 5 år. Vi understreker samtidig, som også utvalget gjør, at dette stiller store krav til kvalitet og til at den enkelte elev er kvalifisert til å ha nytte av den opplæringen man får på alle nivå i vgo. Det er også en forutsetning at departementet konkretiserer og legger fornuftige begrensninger på retten til å fullføre.

Kapittel 3 Sluttkompetanse, om å være kvalifisert og drøftinger av endringer i tilbud og regelverk

Høyest mulig sluttkompetanse for den enkelte elev bør være målet som alle tiltakene til syvende og sist rettes mot. Uavhengig av om elevene velger en studieforberedende eller yrkesfaglig retning skal videregående opplæring forberede dem på neste nivå, enten det er akademisk eller yrkesfaglige høyere utdanning, eller arbeidslivet. Vi vil understreke at det er viktig med en videreføring av to tydelige retninger gjennom den studieforberedende og yrkesfaglige. De har grunnleggende ulike sluttkompetanser og vi støtter derfor utvalgets forslag om strukturendringer som i større grad bidrar til at fokus rettes mot måloppnåelse innenfor de to retningene.

Akademikerne støtter forslagene 5-8 og 11-13, men vil knytte noen kommentarer til behovet for å styrke lærerens kompetanse.

Det er også nødvendig for departementet og skoleeier å ta grep for å sørge for at undervisningskompetansen kvalitetssikres. Verken den integrerte lektorutdanningen 8.-13. trinn eller utdanningen fagmaster med PPU er særskilt innrettet på å gi tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter til ungdom som gjennom grunnskoleløpet av ulike årsaker ikke har tilegnet seg det faglige nivået en forutsetter. Det er derfor nødvendig at ansatte tilbys videreutdanning innen grunnleggende ferdigheter for ungdom. Samtidig er det nødvendig å oppdatere kompetansekravene som stilles til lærerne som underviser i videregående opplæring. Om nivået på elevenes studieforberedthet skal ligge høyere enn dagens nivå, og full fordypning i programfag skal være på et mer avansert nivå enn i dag, er det nærliggende å kreve mer enn ett års fordypning i faget for faglæreren som skal få elevene dit.

Akademikerne er svært positive til et gjennomgående kvalifikasjonsprinsipp slik det er lagt opp i forslaget om at De som ikke består fag, har rett til ny opplæring i faget.

I de obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk bør det vurderes om det er hensiktsmessig med differensierte karaktergrenser, avhengig av hvilket utdanningsprogram eleven går på. Læreplanene for innføringsfagene og kriteriene for vurdering (for når faget er bestått) må være nasjonale, og bygge på læreplanene for grunnskolen.

Kapittel 4 Fagene og organisering av opplæringen

Som utvalget peker på så har man gjennom de siste tiårene vært opptatt av å se det 13-årige løpet i sammenheng. Det var viktig å få frem sammenhengen etter hvert som normalen ble at de aller fleste startet i videregående opplæring. Vi mener imidlertid at det er riktig å se på videregående opplæring for seg selv slik regjeringen nå gjør gjennom Lied- utvalget og nå en egen melding om videregående opplæring.

Akademikerne er derfor enig med utvalget om at om at man både innholdsmessig og begrepsmessig må skilles mellom den obligatoriske grunnskolen og videregående opplæring. Akademikerne kan ikke ukritisk støtte utvalgets forslag 19 og 20 om en inndeling av skoleåret i terminer med undervisning i et mindre antall fag pr termin.. I mange fag vil det være av ekstra verdi at de strekker seg over et helt skoleår. Skal læreren sammen med eleven ha muligheten til å gå i dybden på faget må de gis tid og arbeidsro. Mange fag krever også en modning og systematisk arbeid over tid for å kunne mestre, på en måte det vil være vanskelig å finne rom for gjennom en kort termin.

Dersom departementet går videre med forslag 34 om å opprette nye utdanningsprogrammer i det studieforberedende utdanningsløpet, der programmene i større grad viser retning mot høyere utdanning, mener Akademikerne det vil være hensiktsmessig, slik forslag 16 legger opp til, med gjennomgang av fag- og timefordelingen av timer til fellesfag og programfag, slik at elevene får økt mulighet for fordypning. Akademikerne mener imidlertid skeptisk til forslag 15 om delvis programretting av noen av fellesfagene. Her er det vanskelig å kommentere konkret uten å se forslag til helheten. Akademikerne er imidlertid redd for at en programretting av fellesfagene både vil bidra til å vanne ut fellesfagenes egenverdi og rolle nettopp som felles kunnskapsgrunnlag og allmenndannende aspekt, og vil medføre praktiske problemer knyttet til lærekreftenes behov for dobbelkompetanse (fellesfaget og programrettingen) og til timeplansplanlegging ved den enkelte skole.

Akademikerne kan ikke ubetinget støtte forslag 27. Sluttvurdering innebærer en vurderingsform som sikrer modning i faget. slik det fremstår fra utvalget. Utvalget skriver at «Sluttvurdering kan for eksempel bety ulike former for tverrfaglige oppgaver og eksamen, mappeeksamen og/eller bruk av digitale løsninger og hjelpemidler» (s.71). Sluttvurdering innebærer både standpunktvurdering og eksamen, og selv om mappevurdering bør kunne inngå i underveisvurderingen der faglæreren finner det egnet, kan det ikke erstatte eksamen som objektiv kompetansesikring i skolen.

Akademikerne er uenige i forslag 29. Trekkordningen avvikles. Det bestemmes et gitt antall fastsatte eksamener. Det skal være kjent for elevene når de begynner med opplæringen i faget, om faget er eksamensfag, og hvilken eksamensform som gjelder. Akademikerne mener at dagens trekkordning bør beholdes, men at en heller bør vurdere å gjøre noe med vektingen av karakterene på vitnemålet. I høringssvaret til NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring, som foreslo en slik ordning skrev vi at

Akademikerne er i utgangspunktet positiv til utvalgets forslag om ny poengberegning av standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring etter fagenes timetall. Forslaget bør imidlertid først realitetsvurderes etter at Liedutvalgets rapport foreligger i desember. Tiltaket må evalueres etter at det er innført.

Eksamens- og vurderingssystemene i norsk skole må være pålitelige og sikre at elevene vurderes på likt grunnlag, og sikre at hver elev blir vurdert ut fra sin faktiske kunnskap i faget. Den offentlige diskusjonen knyttet til trekkordningen handler ofte om opplevd urettferdighet, da elever kan være mer eller mindre heldige med hvilke fag de trekkes ut i til skriftlig eksamen. Elever i videregående opplæring har valgt programfag selv. De har dermed innflytelse over hvilke programfag de kan bli trukket ut til eksamen i.

Akademikerne vil fraråde å la elevene velge eksamensfag selv, og viser her til innvendingene som fremgår av høringsnotatet, om dette i seg selv kan skape stress, og være praktisk og økonomisk uhåndterlig. I tillegg kan det oppstå en usunn konkurranse mellom fagene i skolen om å ha de mest «elevvennlige» eksamenene.»

Innspill vedrørende arbeidskonsekvenser av forslagene om organisering av opplæringen (4.4.) sett samlet:

Akademikerne vil samtidig påpeke at enkelte av utvalgets forslag også vil ha negative praktiske konsekvenser knyttet til lærernes arbeidsbelastning, og vil gå nærmere inn på det her:

Ploging (periodisert undervisning i et fag) gir som regel en svært ujevn arbeidsbelastning (om ikke rektor planlegger skoleåret særskilt godt). En risikerer at en faglærer får alt for stor arbeidsbelastning innenfor en termin, og for lite å gjøre den neste.

Dersom departementet legger opp til terminer mener Akademikerne at to terminer trolig er mer praktisk gjennomførbart enn tre. Akademikerne støtter utvalgets anbefaling om at fag/terminer må fastsettes nasjonalt.

Det kan forventes at man kommer til å se mer tilpasning og dimensjonering av lærerstaben for hvert år avhengig av hvilke fag skolen bestemmer seg for å tilby, og etterspørselen etter de fagene (jfr. økt fleksibilitet og flere valg for elevene). Akademikerne er ikke grunnleggende bekymret for risikoen for korttidskontrakter og midlertidige kontrakter all den tid hovedregelen er fast ansettelse. Et sannsynlig scenario er imidlertid at flere lærere blir ansatt for å undervise ved flere skoler, noe som kan innebære en ganske stressende arbeidshverdag om skolen ikke klarer å gi mange fag ved samme skole samme dag.

Kapittel 5 Det studieforberedende utdanningsløpet

Utvalget skriver at “utdanningsprogrammet studiespesialisering bør utgå og erstattes av et eller flere utdanningsprogrammer som i større grad viser retning for elevene”, og foreslår “at de 5 studieforberedende utdanningsprogrammene gjennomgås med tanke på å ha tilbud som gir tilstrekkelig bredde, viser vei mot framtidens kompetanser og som bidrar til motivasjon hos elevene.” Konsekvensen av dette er utvalgets forslag 34. Det opprettes nye utdanningsprogrammer i det studieforberedende utdanningsløpet, uten at utvalget tar klart stilling til hvilke programmer dette skal være, hvordan de skal struktureres både internt og i forhold til hverandre, og hvordan valg av utdanningsprogram eventuelt skal innvirke på mulighetene for videre studier.

Akademikerne har forståelse for utvalgets tilnærming, men det gjør det samtidig vanskelig å gå inn på de konkrete forslagene 36-45 uten å kunne se dem som deler av et helhetlig forslag til studieforberedende utdanningsprogram. Akademikerne velger derfor, som varslet i de overordnede kommentarene, å ikke kommentere forslagene 36-44 i denne omgang, men å komme tilbake til departementet i den videre prosessen når forslagene kan vurderes som en del av helhetlige utdanningsprogram.

Akademikerne støtte forslag 35 om at ordningen med generell studiekompetanse består.

Akademikerne kan ikke på nåværende tidspunkt ta stilling til forslag 45 om at dagens ordning med tilleggspoeng i videregående opplæring bortfaller, uten å se det i sammenheng med resten av strukturen. Akademikerne vil allikevel understreke at det er viktig å opprettholde en form for incentivordning, enten gjennom tilleggspoeng eller på andre måter gjennom programstrukturen, for å få elever til å velge fag som av mange blir ansett som særskilt vanskelige eller tunge.

Utvalget skriver i delutredningen at «et av hovedformålene med de studieforberedende utdanningsprogrammene er å gjøre elevene i stand til å gjennomføre et opplæringsløp i høyere utdanning». Den store utfordringen med dagens studieforberedende utdanningsløp er imidlertid at de ikke i tilstrekkelig grad forbereder elevene på kravene som student. I NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert (kap. 6.3.1) vises det til NIFU-rapport 28/2015 Studieforberedt etter studieforberedende? Overgangen mellom studieforberedende utdanningsprogram og høyere utdanning belyst gjennom gruppesamtaler med lærere, studenter og elever, og drar frem fem utfordringer med overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning:

Mange elever har lite trening i å lese store mengder kompleks tekst. Det virker også å være en utfordring å lese fagspesifikke tekster.

Mange har svake ferdigheter i akademisk eller faglig skriving.

Høyere utdanning stiller større krav til selvstendighet i arbeidsmåter, noe som igjen krever godt utviklede sosiale og emosjonelle ferdigheter.

Det pekes også på at elevene har mangelfulle ferdigheter i kritisk tenking.

Høyere utdanning stiller krav til forståelse framfor gjengivelse av kunnskap. Sett fra høyere utdanning framstår videregående opplæring med hyppige prøver som uforenlig med kravene til dybdeforståelse, konsentrasjon, tid til øving og tid til undring.

Studiebarometeret fra 2018 (NOKUT) indikerer også at studentene i varierende grad opplevde å være studieforberedt. NOKUT skriver at særlig aspektene kritisk tenkning, praktisk kunnskap og akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse hadde lave gjennomsnittsverdier på svarskalaen.

Akademikerne mener de studieforberedende utdanningsprogrammene må utformes med et hovedmål om å møte disse utfordringene.

Studieforberedende programmer må legge til rette for at elevene utvikler gode arbeidsvaner, dybdeforståelse i fagene og evne til kritisk tenkning, som er forutsetninger for å lykkes i høyere utdanning.

Utvalget mener at utdanningsprogrammet studiespesialisering bør utgå og erstattes av et eller flere nye utdanningsprogrammer som i større grad viser retning mot høyere utdanning for eleven (forslag 34). Utvalget tar ikke klart stilling til hvilke nye programmer dette kan være, hvordan de skal struktureres både internt og i forhold til hverandre, og hvordan valg av utdanningsprogram eventuelt skal innvirke på mulighetene for videre studier.

Det foreslås også at de fem studieforberedende utdanningsprogrammene må gjennomgås «med tanke på å ha tilbud som gir tilstrekkelig bredde, viser vei mot framtidens kompetanser og som bidrar til motivasjon hos elevene.”

Akademikerne er positive til at det settes i gang en gjennomgang av de studieforberedende utdanningsprogrammene med sikte på å utvikle en struktur som i større grad speiler studieretninger i høyere utdanning.

For øvrig støtter Akademikerne forslagene 49 og 50. Kapittel 6 De yrkesfaglige utdanningsløpene

De yrkesfaglige utdanningsløpene opplever i dag tidvis svært høyt frafall, og det er viktig og nødvendig å gjennomgå struktur og innhold i disse utdanningsløpene med sikte på å få flere elever til å fullføre. Akademikerne støtter forslaget om å gjøre en gjennomgang av programfagene og en yrkesretting av fellesfagene. En yrkesretting av fellesfagene vil med all sannsynlighet kunne øke motivasjonen hos elevene, og bidra til å redusere frafallet.

Akademikerne har ingen ytterligere kommentarer til forslagene 51-75. Kapittel 7 Omvalg og muligheter for videre utdanning

Det må være lov å velge feil og mulig å ombestemme seg. Akademikerne mener derfor det er viktig at regelverket gjør det mulig å bytte utdanningsløp. Samtidig er det nødvendig at elever som bytter, enten det er fra et yrkesfaglig eller et studieforberedende løp til et annet, eller mellom yrkesfaglig og studieforberedende løp sitter igjen med en like god sluttkompetanse som de elevene som har fulgt samme løp fra start.

Akademikerne støtter derfor utvalgets forslag til endrede krav for påbygning til generell studiekompetanse som innebærer at eleven har den samme samlede bredde- og dypdekompetansen som elever i de studieforberedene programmene, og er positive til at påbygning til generell studiekompetanse utvides fra dagens ettårige løp.

Vi mener at forslaget om at påbygging til generell studiekompetanse ikke skal være en generell størrelse, men avhenge av hvilket yrkesfaglig utdanningsprogram elevene kommer fra, er et godt forslag. Samtidig ser vi at det kan være praktisk krevende å gjennomføre, spesielt på mindre skoler. Den samme vurderingen gjelder også forslag 81 for yrkesfaglig påbygging.

Men vi støtter likevel forslaget om å innføre yrkesfaglig påbygging for elever som har fullført et studieforberedende utdanningsprogram, og at elevene her får bruke den nødvendige tiden på å tilegne seg den yrkesfaglige kompetansen.

Akademikerne støtter forslagene 76-81. Kapittel 8 Voksne i videregående opplæring

Akademikerne støtter utvalgets forslag som omhandler de som etter det nåværende regelverket har brukt opp ungdomsretten uten å ha bestått videregående opplæring. Å få på plass et system som gjør at voksne kan få fullført sin videregående opplæring på ulike måter slik det skisseres i utvalgets forslag vil være et viktig bidrag til å forhindre utenforskap i denne gruppen.

Akademikerne vil også fremheve at det å styrke fylkeskommunens ansvar for voksnes behov for kompetanse til og med videregående nivå vil være positivt. Spesielt fordi fylkeskommunen allerede har et ansvar for den videregående opplæringen. Utvalgets forslag om at realkompetansevurdering blir en obligatorisk del av fylkeskommunens søknadsbehandling for denne gruppen, og ikke bare når søkeren selv ønsker det, støttes. For å få til dette i alle fylkeskommuner blir det viktig å sette denne realkompetansevurderingen i system samt å utvikle verktøy som gir enhetlige vurderinger. Dette vil bidra til å sikre at de voksne elevene både får anerkjent den kompetansen de faktisk allerede har, samt at det blir et godt utgangspunkt for å kunne vurdere hvilken kompetanse det er behov for å kunne oppnå ønsket sluttkompetanse.

Akademikerne har ingen ytterligere kommentarer til forslagene 82-92. Kapittel 9 Styring, roller og ansvar i videregående opplæring

Akademikerne mener det for å sikre kvaliteten i skolen er bør stilles høye krav til kompetanse hos dem som underviser og støtter forslag 96 Kompetansekrav til lærere på videregående nivå vurderes utvidet.

En god skole forutsetter høy kompetanse hos undervisningspersonalet. I studieforberedende programmer mener Akademikerne det som hovedregel må være krav om lektorkompetanse. Dette innebærer videre at det bør innføres kompetansekrav for undervisning i alle fag, også for undervisningspersonale som er utdannet før 1.1.2014, og det bør stilles krav om 90 studiepoeng fordypning eller tilsvarende faglig kompetanse for undervisning i studieforberedende programfag i Vg2 og Vg3.

Akademikerne støtter også utvalget i å «understreke videregående skolers behov for lærere med mastergrad i programfagene på de studieforberedendeutdanningsprogrammene [og at] det bør utredes om kompetansekrav for lærere i videregående opplæring kan utvides [, samt at] kompetansekrav til lærere i ungdomsskolen må ses i sammenheng med kompetansekrav på videregående nivå.» (Kap. 9.1.2 Utvalgets vurdering av fylkeskommunenes rolle, Lærerkompetanse, s. 144).

Akademikerne støtter at det vurderes kompetansekrav også til andre funksjoner i skolen slik det er formulert i forslag 94. Som ledd i å sikre kvaliteten bør det vurderes om det er behov for å stille bestemte kompetansekrav knyttet til ulike funksjoner på skolene.

Akademikerne støtter forslag 95 om at oppfølgingstjenestens ansvar kan endres til også å jobbe forebyggende for å hindre frafall. At ansvaret også kan utvides til å omhandle både ungdomsskoleelever uten vurdering og voksne med behov for videregående opplæring er en styrke.

Oppfølgingstjenesten bør ha et helhetlig ansvar for at alle elever i størst mulig grad fullfører videregående skole enten med oppnådd studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse.

Oppfølgingstjenesten bør også ha et tettere samarbeid med NAV og den kommunen eleven bor i nettopp for å arbeide proaktivt for at elever som de følger opp ikke skal falle ut av den videregående skolen.

Akademikerne støtter også forslag 97 om at fylkeskommunen må få et større ansvar for å ivareta karriereveiledningen. Det er viktig at oppfølgingstjenesten får et mest mulig helhetlig ansvar for at elevene fullfører videregående opplæring. Karriereveiledning er viktig for å kunne gjøre elevene i stand til å både mestre og fullføre opplæringen mot et mål de faktisk er motivert for å nå. At fylkeskommunen derfor får et ansvar for karriereveiledningen vil styrke det helhetlige arbeidet med elevene.

Akademikerne støtter forslagene 100-102 knyttet til å etablere et nasjonalt fagråd for studieretninger og høyere utdanning, og at det utvikles nettverk og faste strukturer for samarbeid mellom videregående skoler, regionale høyere utdanningsinstitusjoner og andre kompetansemiljøer, herunder lokalt arbeidsliv.

Nasjonale fagråd og lokale nettverk og faste strukturer knyttet til de studieforberedende retningene bør primært bestå av representanter for fagmiljøene knyttet til de enkelte fagene både fra de videregående skolene og de høyere utdanningsinstitusjonene og andre kompetansemiljøer. Dette for å bidra både til at innretningen på den enkelte studieretningen samsvarer med forventningene til studentene innen samme fagretning ved de høyere utdanningsinstitusjonene og for å best kunne skape gode kompetanseoverføringsarenaer mellom UH-sektoren og undervisningspersonalet ved de studieforberedende retningene.

Akademikerne støtter også at det settes i gang forskning som belyser hva karakterer og utdanningsbakgrunn fra videregående skole betyr for å kunne lykkes i høyere utdanning og at staten, sammen med fylkeskommunene, etablerer en forsknings-, utdannings- og innovasjonsstrategi rettet mot videregående opplæring, og støtter forslagene 103, 104 og 107.