Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna mottok i dag rapporten fra Kvinnearbeidshelseutvalget, med forslag på 47 ulike tiltak til hvordan man kan forbedre kvinners arbeidshelse.

Kvinner har et betydelig høyere sykefravær enn menn og de er også overrepresentert på statistikken over nye mottakere av uføretrygd. 

Utvalget fikk blant annet i oppdrag å gjøre opp kunnskapsstatus om kvinners arbeidshelse og foreslå tiltak for å bedre kvinnearbeidshelsen.

– Sykefravær er et sammensatt problem som krever en bred tilnærming. Det er ikke en enkel løsning på dette og utvalget har foreslått en rekke tiltak som vi i sum mener vil bedre kvinners arbeidshelse, sier Andreas Christensen, seniorrådgiver i Akademikerne. 

Han har sittet i det partssammensatte utvalget på vegne av Akademikerne. 

– De viktigste tiltakene er knyttet til en systematisk arbeidsmiljøsatsning i kvinnedominerte næringer og yrker. Dette er yrker som har høy psykososial belastning sammen med mekaniske belastninger, sier Christensen.

Flere av tiltakene støtter blant annet opp under bransjeprogrammene i IA-avtalen 2025 – 2028, som blant annet er rettet mot barnehageansatte og sykehusansatte. Utvalget foreslår et nytt bransjeprogram for hjemmetjenesten og at kunnskap om kvinners arbeidshelse inkluderes i arbeidet med de eksisterende programmene. 

Kvinnearbeidshelseutvalget foreslår også en økt forskingsbevilgning på 250 millioner kroner fordelt over ti år.

– Forskningen må i større grad se på hvordan arbeidsmiljøet påvirker kvinner og menn ulikt. Vi støtter et felles forskningsarbeid for å se på forhold som er viktige for kvinners arbeidshelse, sier Christensen.

Brenna varslet da hun mottok utredningen at hun vil lage en nasjonal strategi for arbeidsmiljø, som er ett av de foreslåtte tiltakene, der hun vil samle partene i arbeidslivet.