Nyheter

Forskning helt nødvendig for vellykket omstilling

- Selv om det ser lysere ut for norsk økonomi, er vi ikke ferdige med omstillingsperioden. Dette innebærer at vi er nødt til å investere mer i forskning og utvikling, sa leder Kari Sollien i regjeringens kontaktutvalg.

Forskning helt nødvendig for vellykket omstilling
09. oktober, 2018 – Oppdatert 13. desember, 2018

Tirsdag møtte Sollien i kontaktutvalget for å gi Akademikernes første reaksjoner på neste års statsbudsjett. Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og en rekke ministre var til stede under møtet. Sollien åpnet med å si at Akademikerne støtter nivået og hovedprioriteringene i budsjettet.

- Kunnskap er nøkkelen for å sikre fortsatt produktivitetsvekst, og omstillingen til et grønnere kunnskapssamfunn. Budsjettet reflekterer ikke den satsningen Solberg lovet. Vi hadde forventet at regjeringen var mer offensive. Økte investeringer i kunnskap er helt nødvendig for å lykkes i omstillingen og skape nye arbeidsplasser, sa Sollien.

Akademikerne ønsker mer til kompetanseløft i arbeidslivet og er ikke fornøyd med de retningsløse kuttene i offentlig sektor.

Regjeringens satsing på forskning og næringsrettet forskning

Langtidsplanen er et viktig verktøy for å lykkes med å styrke vår innsats på forskning, innovasjon og høyere utdanning. Grepene som regjeringen har tatt i revisjonen bidrar til en enda tydeligere prioritering og en tidsriktig plan.

Dersom vi skal klare en omstilling til et mer produktivt og grønnere næringsliv, er det imidlertid behov for en enda sterkere satsing. Vi støtter et tidligere valgkamputspill fra Høyre om at FoU bør utgjøre 1,25 pst. av BNP.

Det er også et godt stykke igjen til målet om at totalt 2 pst. av BNP til FoU skal komme fra næringslivet, så det er fortsatt behov for å styrke insentivordningene.

Vi hilser for øvrig velkommen styrkingen av basisfinansieringen for de teknisk-industrielle instituttene.

Positive tiltak for selvstendige

Akademikerne har over lang tid jobbet for å forbedre mulighetene for brede sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende. Det er positivt at regjeringen foreslår å ytterligere forbedre pensjonsbetingelsene til denne gruppen, ved å øke grensen for skattefinansiert sparing fra seks til syv prosent.

Dette viser at regjeringen ser viktigheten av gründere i Norge og tar på alvor at nye måter å organisere arbeid på må skje innenfor trygge rammer for alle.

Kompetansereform/etter- og videreutdanning

Påfyll av kompetanse er helt avgjørende for å styrke produktivitetsveksten, øke sysselsettingen og å sikre at flere eldre står lenger i jobb. Vi er opptatt av at kompetansereformen favner alle grupper.

Bransjeprogram er et godt grep, og behovene er store i både helse- og omsorg og i industrien. Akademikerne har mange medlemmer i disse bransjene og ser frem til å bidra i arbeidet med å gjennomføre, og til å videreutvikle programmene. Vi har forståelse for at denne innsatsen starter hos grupper med lavere utdanning, men det er naturlig å utvide innsatsen etter hvert.

Høyt utdannede må holde sin kompetanse ved like og utvikle den gjennom et langt arbeidsliv. Vi hadde derfor forventet å se tydelige insentiver for universitets- og høyskolesektoren slik at de utvikler relevante utdanningstilbud for folk som er i jobb.

Permitteringsregler

Akademikerne støtter at permitteringsregelverket foreslås tilbakestilt til hovedregelen med en maksimal periode med fritak fra lønnsplikt på 26 uker for nye tilfeller. Dette er riktig nå for at kompetanse ikke skal bindes opp i uproduktive løp i selskaper som ikke er i normal drift.

Modernisering av offentlig sektor

Også i år så Akademikerne seg nødt til å trekke frem regjeringens grep for å modernisere offentlig sektor.

Offentlig sektor må moderniseres og bli mer innovativ. Det må satses på medarbeiderdrevet innovasjon i offentlig sektor, med ledere og ansatte som gis rom til å finne de gode løsningene.

Effektiviseringsreformen med sjablonmessige flate kutt på ca, 0,5 prosent som regjeringen også i år viderefører er derfor helt feil medisin, sier Sollien.

Ostehøvelkutt rammer offentlige tjenester generelt, slik som helsetjenester, universitetene og ventetider hos domstolene. I praksis fører kravet til harde innsparinger på den enkelte arbeidsplass. For sykehusene tilsvarer dette kuttet rundt 200 millioner kroner. Dette er mye penger i lys av at økningen i driftsmidler er for svak til å løse de mange utfordringene sektoren står overfor.