Fredag 5. april la regjeringen frem profesjonsmeldingen og melding om nytt opptakssystem. 

Høsten 2022 ble det lagt frem en NOU som gikk gjennom opptakssystemet til høyere utdanning. Utvalget kom med en rekke forslag om hvordan opptakssystemet kan bli mer rettferdig. Det er på bakgrunn av denne utredningen at regjeringen la frem en melding om nytt opptakssystem. 

Kjønnskvotering

Regjeringen ønsker å skrote kjønnspoeng til fordel for kjønnskvoter slik utvalget foreslo. Det er Akademikerne positive til. 

— Opptakssystemet må sørge for at vi får en god kjønnsbalanse innen alle studieløp. Kvotering er et nyttig verktøy for å oppnå dette, sier Randeberg.

Klokt å fjerne alderspoengene 

Regjeringen har foreslått å fjerne alderspoengene som grunnlag for opptak til høyere utdanning. I dag får man 2 alderspoeng per år i fire år etter man er uteksaminert fra videregående, disse poengene legges oppå gjennomsnittskarakterene. Det gir eldre studenter en fordel i konkurranse om studieplassene. 

–- Akademikerne har støttet fjerning av alderspoengene, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg. 

Glade for at rett til å forbedre karakterer bevares 

Retten til å ta opp fag som privatist består. Akademikerne har advart mot konsekvensene av å fjerne muligheten til å ta opp fag og er glade for denne beslutningen. 

— Vi er glade for at regjeringen har lyttet til våre innspill om at retten til å ta opp fag må beholdes. Prioriteringer gjort som 18 – 19-åring bør det være mulig å rette opp i etterkant, sier hun. 

Realfagspoeng består, det må også språkpoengene 

Akademikerne er glade for at realfagspoengene opprettholdes, men frykter konsekvensene av at språkpoengene nå fjernes. Det er mangel på realfagskompetanse i nesten samtlige sektorer av arbeidslivet, at realfagspoengene beholdes er en viktig seier for oss. Språkkompetanse er noe arbeidslivet etterspør. Akademikerne frykter at færre vil velge å fordype seg i fremmedspråk når incentiver til å velge dem fjernes. 

— Å fjerne tilleggspoeng for språk er en tabbe, jeg er redd for at det vil føre til en enda større mangel på nødvendig kompetanse. Dette må Stortinget rette opp i, sier hun. 

Viktig med gode overgangsordninger 

Når det innføres endringer i opptakssystemet er det viktig at det gis god tid for de berørte til å tilpasse seg de nye reglene. Reglene bør inntreffe for elever som begynner på videregående opplæring i 2025. 

— Når endringer i opptakssystemet foreslås er det viktig at de det gjelder får tid til å tilpasse seg det nye systemet. Det er mange der ute som har brukt mye tid og krefter på å komme inn på sin drømmeutdanning. De må ikke bli overrumplet av nye regler. Gode overgangsordninger er derfor viktig, sier Randeberg. 

Ingen opptaksprøver foreslått 

Opptaksutvalget foreslo innføring av opptaksprøver som alternativ vei inn i høyere utdanning i stedet for forbedring av karakterer som privatist og oppsamling av tilleggspoeng. Akademikerne stilte seg positive til at dette forslaget ble videre utredet. Regjeringen har valgt å skrote opptaksprøver helt i forslag til nytt opptakssystem. 

— Det kunne vært interessant å få mer kunnskap om hvordan et system med opptaksprøver ville fungert i Norge, det er synd at regjeringen ikke utredet dette videre, sier Randeberg.

Profesjonsmeldingen: — Viktig med et langsiktig syn på arbeidslivsrelevans 

Samme dag ble også profesjonsmeldingen lagt frem. Akademikerne er opptatt av at man ikke har et for snevert syn på hva som er relevant i arbeidslivet. Vi utdanner for et langt arbeidsliv som stadig er i endring. 

Viktig at det er fortsatt kan settes krav om spesielle forkunnskaper 

Akademikerne er glade for at det fremdeles blir mulig å sette krav om spesielle fag for opptak til profesjonsstudier. Studiestedene bør i stor grad ha mulighet til å sette disse selv. 

— Noen studieløp krever spesielle forkunnskaper for at studentene skal få et godt utbytte av utdanningen, derfor er det bra at det fortsatt skal være krav om enkelte fag eller karaktergrenser i matematikk på enkelte studier, sier Randeberg. 

Praksistiden blir en flaskehals 

På flere profesjonsstudier som medisin og psykologi er ikke rekruttering noe problem, snarere tvert imot. Disse utdanningene er så populære at det er kamp om studieplassene og mange velger å ta denne utdanningen i utlandet. Dårlig tilgang på praksisplasser blir en flaskehals for å få utdannet nok leger og psykologer. 

— Det er viktig at det tilføres nok ressurser til praksisopphold for helsepersonell. Unødvendig lang ventetid er uheldig for den enkelte, men det er også dumt for samfunnet som trenger flere leger og psykologer,sier Randeberg.