Fripoliser er opptjent pensjon man har etter at en ytelsesbasert pensjonsordning er avsluttet. Problemet med dem er at pengene ikke kan flyttes, samtidig investeres de med liten risiko og lav avkastning. Spesielt i tider med høy inflasjon blir pengene stadig mindre verdt. Nordmenn har til sammen rundt 1 million fripoliser, det dreier seg om hundretalls pensjonsmilliarder som er låst inne i en dårlig ordning. 

Mange av de som har fripoliser er akademikere. 32 % av yrkesaktive akademikere sier at de har fripoliser, 34 % er usikre på om de har det, viser tall fra Akademikerpanelet som er utført av Respons Analyse. 

– Vi trenger større bevissthet om betydningen av fripoliser og betydningen av hvordan disse forvaltes, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg. 

Ny rapport

I desember 2023 satte regjeringen ned en arbeidsgruppe som skulle se på endringer som kan sikre verdiene i fripoliser bedre enn i dag. Nylig leverte gruppen sin rapport. Og den er nå sendt på høring. 

– Rapporten inneholder sprikende anbefalinger. Vi skal se nærmere på anbefalingene og Akademikernes styre skal behandle saken i desember, sier Randeberg.

Det viktigste for Akademikerne er at pensjonssparing i fripoliser blir lønnsomt.

– Vi har vært tydelige på at det må gjøres endringer slik at arbeidstakerne sikres en bedre pensjon.

Akademikernes vurdering

– Vi mener det viktigste er å sørge for at fripolisene i større grad investeres i aksjer. Det bør også legges bedre til rette for individuelle investeringsvalg og et flyttemarked for fripoliser som vil gi høyere avkastning, sier Randeberg.

Til sammenlikning får mange i dag god avkastning på innskuddspensjon gjennom egen pensjonskonto. Der kan man velge leverandør og gjøre investeringsvalg. Selskapenes anbefalinger for egen pensjonskonto er ofte 80 ‑100 % aksjeandel opp til en gitt alder, og deretter gradvis nedtrapping av aksjeandelen. De som ikke gjør aktive investeringsvalg, får den anbefalte forvaltningen. Det gir høy forventet avkastning over tid.