Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) la i dag frem sin foreløpige rapport foran tariffoppgjørene 2024.

Dette er noen hovedtall:

• Fra 2023 til 2024 anslår TBU en konsumprisvekst på 4,1 prosent. Anslaget er usikkert. Usikkerheten er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal prisvekst. 
• Konsumprisveksten for 2023 endte på 5,5 prosent. Det innebærer nok et år med reallønnsnedgang for store grupper.
• Den samlede lønnsvekst for de store tariffområdene er foreløpig beregnet til 5,3 prosent fra 2022 til 2023.
• Offentlig sektor har en lønnsvekst fra 2022 til 2023 noe over gjennomsnittet. Det betyr at noe av det store gapet i lønnsnivå mellom privat og offentlig sektor ble redusert. Det er fremdeles et stort gap i lønnsnivå mellom sektorene. 

– Det er viktig at gapet reduseres ytterligere for at offentlig sektor skal konkurrere om viktig arbeidskraft, sier Randeberg. 

Akademikerne mener offentlig sektor må være konkurransedyktig både på lønnsnivå og lønnsutvikling for kunne tiltrekke seg og beholde ansatte med riktig kompetanse.

– Dette er viktig for å kunne sikre og utvikle offentlige tjenester, velferdsordninger og for å sikre nødvendig beredskap både innenfor helse, forsvar og klimautfordringer. 

Det er fortsatt lav arbeidsledighet og vi vet det er stor etterspørsel etter folk med masterutdanning. En fersk arbeidsgiverundersøkelse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som er laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet viser at stadig flere virksomheter rapporterer om behov for å rekruttere personer med mastergrad i årene som kommer.

– Offentlig sektor taper ofte kampen om de høyere utdannede. De sliter med å få tak i og holde på blant annet leger, jurister, økonomer og IT-folk. Krisen i Helse Nord er et eksempel på hva som kan bli konsekvensene når man ikke klarer å rekruttere fagpersoner.

God utsikter for årets oppgjør

Akademikerne ser optimistisk på årets lønnsoppgjør.

– Vi mener det er et godt handlingsrom for reallønnsvekst i 2024, sier Randeberg.

Randeberg viser også til at Finansdepartementet og SSB forventer moderat vekst i norsk økonomi i år, mens Norges Bank ikke venter noen vekst av betydning. Alle tre regner med at arbeidsledigheten vil fortsette å øke moderat, og at prisveksten vil avta. Norges Banks rentebane fra desember i fjor tyder på uendret rente til over sommeren, for deretter å peke nedover. 

De fleste av Akademikernes medlemmer har lokale, kollektive forhandlinger på sin arbeidsplass.

– Ulike utfordringer løses best lokalt ute i virksomhetene mellom partene som vet hvor skoen trykker.

Randeberg presiserer hvor viktig det er at lønnsforhandlingene er frie og reelle i alle sektorer.

– Vi er ansvarlige parter. Frontfagsanslaget brukes som et hjelpemiddel inn i forhandlingene. Det er den faktiske lønnsutviklingen for konkurranseutsatt sektor over tid som skal være en norm – ikke anslaget hvert år.

Lønnsøkning i kommunene som forventet

Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren (TBSK) leverte også sin årlige rapport fredag. Den viser at lønnsøkningene i KS´ tariffområde har vært som forventet ut ifra frontfagsanslaget og resultatet fra mellomoppgjøret. Rapporten viser at årslønnsveksten i kapittel 4, som lektorene tilhører, lander på 5,4 prosent når tallene korrigeres for sen lønnsutbetaling etter konflikten i 2022. TBSK-rapporten oppgir datolønnsvekst, ikke årslønnsvekst og kan derfor ikke sammenliknes med tallene i TBU-rapporten. TBSK består av partene i kommunal sektor